Flytte sammen med ny kjæreste og barn fra tidligere forhold

[Blomsterpiken24]

Jeg og BF gikk fra hverandre for ca 1år siden. Jeg har fått meg ny kjæreste, og ønsker veldig å flytte sammen med han. Han bor rundt 2,5t fra der jeg bor, så avstandsforhold er veldig tungt(har vært i det før).

Barnet blir 2 år om ett par mnd, og er veldig usikker på hvordan barnet takler det.. Er veldig redd for at andre skal begynne og snakke, at det er veldig tidlig osv..

Vi har snart vært ilag i 6mnd, men har kjent hverandre snart 1år. 

Hva tenker dere? Han er en fantastisk mann, barnet og kjæresten går kjempe bra ilag, og vi 3 har det helt utrolig bra sammen. 

Takk for svar!

[Gjest Vevila]

Jeg ville absolutt ventet. 6 mnder inn i et forhold og et år etter at du flyttet fra eksen er ikke særlig lang tid. Ta det gradvis og la barnet få bli skikkelig vant i situasjonen.

[Gjest Becky48]

Jeg synes det er en utrolig dårlig ide å flytte sammen med en mann du bare har vært sammen med i 6 måneder når du er alene, men at du tenker å gjøre det når du har et barn og med på lasset sier litt om deg og prioriteringene dine. Du har ikke vært singel et år en gang før du roter deg inn i et forhold igjen...og det med et barn på slep. Mener ikke å være frekk men hva i all verden er det folk tenker med, tenker jeg.

[Blomsterpiken24]

Jeg tenkte jeg skulle vente til etter jul, men det er så tungt å ha det slik som det er nå.. Vi ser hverandre, kanskje, hver 2.helg. Det er ikke noe gøy å ha det slik over lengre tid. Og han kan ikke flytte, da han driver en gård..  

[Gjest Magnifiq]

6mnd er alt for kort tid. Det hadde jeg nok syntes om det ikke var barn i bildet også.

Bli skikkelig kjent først! Om han bor 2,5timer unna så har dere vel ikke brukt så mye tid sammen i hverdagen?

[Blomsterpiken24]

Jeg og barnet har vært der mye, før han begynte i barnehagen og jeg i jobb. Så vi har blitt en del kjent, men man blir ALDRI ordentlig kjent når man ikke bor sammen. Da får man bare bli kjent med personen i helgene, og ikke i hverdagen. Før brukte jeg og være til han fra 1-2 uker i slengen. Men nå, etter jeg kom meg i jobb igjen, så blir det ca annenhver helg og 1-2dager i uka(har fritt avogtil midt i uka) og han har vært hos meg de gangene jeg ikke har kommet meg pga jobb.

[Gjest Chroma]

Dette er det vanskelig for andre å si noe om, vi kjenner ingen av dere. De fleste her inne vil nok fortelle deg at dette er en dum idè. Kanskje er det det, kanskje ikke. Jeg har full forståelse for at dere vil se hverandre mer. Hva sier barnets far hvis dere flytter lenger vekk fra han?

[AnonymBruker]

Om dere føler det er riktig, så gjør dere det. Skjønner godt at det er tungt å gå så lenge mellom dere møtes. 

Den lille på to, hvordan er relasjonen mellom barnet og kjæresten?

Det vil jo bety bytte av barnehage?

Anonymkode: 04bab...a1a

[AnonymBruker]

Har far samvær? I så fall kan du jo ikke bare ta med deg barnet hans og flytte 2,5 timer unna. Det er veldig dårlig gjort mot barnet.

Anonymkode: add4b...ede

[AnonymBruker]

Et 6 mnd langt forhold er faktisk ikke særlig langt. Her går mange i den klassiske fellen hvor de overser eller undervurderer barnets behov fordi forelskelsen og ønsket om å bo sammen overskygger alt. Barnet ditt fortjener at du har et stabilt forhold, ikke den risikoen det er å knytte seg til en ny person for så å oppleve at forholdet tar slutt, noe som er ikke er usannsynlig siden dere har vært sammen så kort tid. Du sier avstandsforhold er tungt, hvor tungt tror du barnet vil synes det er å ha avstandsforhold til sin far? Nei, her er det åpenbart at du tenker mest på deg selv. Du må legge følelsene dine til side og tenke på hva som er best for barnet ditt.

Anonymkode: 850ad...c4a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du sier avstandsforhold er tungt, hvor tungt tror du barnet vil synes det er å ha avstandsforhold til sin far?

Dette er egentlig det eneste relevante argumentet i diskusjoner som dette. Og hvis barnet har lite samvær med far nå, kan dette endre seg dersom du opprettholder muligheten. Mitt barn hadde nesten ikke noe samvær med sin far da han var 2, men så har det gradvis bedret seg og nå er han der annenhver helg og 1 dag i uka.

Anonymkode: add4b...ede

[-Missi-]

Enig dette er alt for tidlig. Forstår ikke de som stresser sånn med å flytte sammen. Ta ting med ro, bli gradvis mer kjent. Hvem er han når forelskelsen legger seg? Det vet du ikke enda. Tenk på barnet først, dere kan jo møtes når du har barnefri

[Simmis]

Jeg og mannen flyttet sammen etter 6 mnd, hadde da ett barn på 3,5 år. For oss gikk det smertefritt, vi har nå vært sammen i snart 14 år, fått 2 fellesbarn, gift, og eldste har ikke noe kontakt med sin far ( bf valgte selv) så mannen har steppet inn på foreldremøter, kjørt på trening, cuper, osv , Om jeg ikke kunne pga sykdom eller lignende. 

[AnonymBruker]

Hvis barnefar er inne i bildet og bor der du bor nå så skal du definitivt tenke deg om mange ganger før du flytter (og ja, det er i tillegg ALTFOR tidlig!). Det er viktigere at barnet kan opprettholde god og hyppig kontakt med faren enn at du får flytte sammen med kjæresten. Du skriver også at du akkurat har kommet deg i jobb. Hvordan er det for deg å få jobb på nytt sted? Du må for all del ikke finne på å gjøre deg økonomisk avhengig av kjæresten. Plutselig står du der uten noen ting som helst for deg og barnet.

Anonymkode: f3d80...b5d

[Blomsterpiken24]

BF bor i enn annen kommune enn meg og barnet. Så for BF og barnet, blir det MYE lettere og kortere vei, hvis jeg flytter sammen med kjæresten. BF har barnet (avogtil) annenhver helg, så det blir ikke noe forskjell, annet at han har større mulighet for å møte barnet sitt oftere, hvis jeg flytter sammen med kjæresten min. 

Bf er bare far når det er tøft, og når han vil vise seg frem. Velger drikking fremfor de helgene han har barnet hos seg. Så det barnet trenger, er en stabil mannsrolle som er der for han, å det er kjæresten min, UTEN TVIL!

[Gjest Chroma]

Den 22. august 2016 at 13.44, Blomsterpiken24 skrev:

BF bor i enn annen kommune enn meg og barnet. Så for BF og barnet, blir det MYE lettere og kortere vei, hvis jeg flytter sammen med kjæresten. BF har barnet (avogtil) annenhver helg, så det blir ikke noe forskjell, annet at han har større mulighet for å møte barnet sitt oftere, hvis jeg flytter sammen med kjæresten min. 

Bf er bare far når det er tøft, og når han vil vise seg frem. Velger drikking fremfor de helgene han har barnet hos seg. Så det barnet trenger, er en stabil mannsrolle som er der for han, å det er kjæresten min, UTEN TVIL!

At kjæresten din er en stabil mannsrolle i livet til barnet ditt er vel litt tidlig å si etter 6 mnd? 

[AnonymBruker]

Det er alt for tidlig når det er barn i bildet.
Barnet burde ikke måtte gå gjennom så store forandringer med mindre du er veldig sikker på at dette forholdet vil funke, og det kan man ikke vite etter kun 6 måneder sammen. Man er fortsatt helt høy på forelskelse, la forelskelsen få legge seg før du vurderer flytting.

 

Anonymkode: 01b56...736

[Atea]

Synes et halvt år er for tidlig, og spesielt siden du har fått ny jobb. Får du jobb på bygda er saken en annen. Ville søkt på jobber der i først omgang. Ville nok også fått en leilighet i nærområdet og så tatt en beslutning. Men, tviler på at barnet vil ta skade. Når mor er lykkelig, er det til det beste for alle. Men sørg for å ta vare på deg selv først og fremst med hensyn til jobb og bolig.

[AnonymBruker]

Min mening:
6 måneder er for tidlig å bli samboer uansett.
Ett år etter forrige brudd er for tidlig å bli samboer uansett.
Dette gjelder særlig når det innebærer flytting til et nytt sted, og ny jobb.
Dette gjelder i hvert fall når det er et barn involvert!

Min erfaring:
Avstandsforhold kan være veldig bra, man får det beste av to verdener, sex, helg, ferie og oppvartning i helger, man savner hverandre og viser seg fra sin beste side når man møtes. Man får mye tid til seg selv og sitt. Du og barnet er en liten familie nå, dyrk den, i stedet for å haste inn i ytterligere en ny familie. Mannen kan allikevel være en god kjæreste for deg, og en god voksenperson for barnet.

Hva andre sier og mener om saken bør ikke spille inn, med mindre de har rett, som for eksempel at et halvt år er for kort tid til å gjøre så drastiske endringer.

Så kommer det: Hvis du allikevel har tenkt å flytte? Hvis du uansett skal bytte jobb? Hvis barnet kommer nærmere sin far? Hvis barnet får en bedre bolig, bedre skole, nærmiljø, familietilknytning? Allikevel tror jeg jeg ville ha flyttet rett i nærheten og vært særbo en lang stund.

Anonymkode: c6d33...6b0

[Dolly-Duck]

Altfor tidlig, spesielt med hensyn til barnet