Fosterhjem

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg og mannen min planlegger en eller annen gang i fremtiden om å være fosterhjem og vi vil gjerne vite om det er noen her som har erfaring de vil dele med oss, gode og dårlige. Hva bør vi passe oss for og hvilken aldersspenn passer oss, hvis det er regler for slikt. Vi har ingen barn, men har planer om å få egne barn i fremtiden. 

Jeg har selvsagt mine bekymringer for barnet som evt havner hos oss. Blir man utsatt for ryktespredning og hvordan man håndterer det, hva hvis barnet blir mobbet i barnehagen/skolen. 

Vi har stabile inntekter begge to og når det en gang blir aktuelt, er planen at jeg går ned i stillingsprosent for å være sammen med barna. Vi ser for oss at innen 3-5år, kan det være aktuelt å ta imot ett barn. 

Får man barn fra innenfor samme kommune/fylke eller hele Norge? Er dette noe vi kan velge? Vi ønsker å være så fleksible som mulig overfor barnevernet, biologiske foreldre og ikke minst barnet. 

Vi er takknemlige for svar

Anonymkode: 7e432...23f

[Shepherd]

Kontakt barnevernet, de svarer på spørsmålene dere har. Har ikke vært fosterfamilie selv, men tanten og onkelen min har vært for 3 stk der to av de har vokst opp til å bli ordentlige, veloppdragne unge voksne. 

[Trampe]

Jeg beundrer virkelig de som ønsker å være fosterhjem! Så flotte mennesker dere er som vil hjelpe barn som har det vanskelig! 

Det finnes flere informative nettsider, og uforpliktende forberedende kurs dere kan ta for å se om dette er noe for dere. Jeg jobber i skolen, og har naturlig nok hatt kontakt med mange barn i fosterhjem. Mitt inntrykk er at det er noen barn som ikke har fungert, men de aller fleste barna fra fosterhjem har fått god oppfølging og funnet seg til rette. Mange har tilknytning til fosterhjemmet selv om de har blitt voksne og fått egne barn, og fosterforeldrene har blitt "besteforeldre".

Fosterhjemmene i min kommune har fått barn fra hele landet, men overvekten er fra dette distriktet. Jeg bor i en middels stor by, og det er mangel på fosterhjem her som alle andre steder i landet. 

[AnonymBruker]

Du går på kirs og får veiledning. 

Anonymkode: 37a61...3fe

[Trampe]

For å svare på noen av spørsmålene dine: det er mulig å få et års foreldrepermisjon for å ta vare på barnet når du får fosterbarn. Da får du lønn fra barnevernet. Jeg har aldri opplevd at noen fosterbarn har blitt mobbet på grunn av hjemmeforholdene, og jeg har hatt omtrent 15 fosterbarn på skolen. De fleste finner seg til rette både på skolen og i nærmiljøet, men de trenger såklart åpenhet, samtaler, samt tilpasning og støtte hvis de kommer fra vanskelige hjemmeforhold. Det som er vanskeligst, er når barnas biologiske foreldre motsetter seg fosterhjemmet, og barna havner midt i kampen. 

Noen fosterhjem får babyer som bare er noen dager gamle, andre får tenåringer. Dette avtaler dere med barnevernet, og det kommer naturlig nok an på hvilke barn som har behov for fosterhjem og hva som er komfortabelt for dere. Jeg vet flere som har fått tildelt små babyer, og etterhvert adoptert barna. 

[AnonymBruker]

Ta kontakt med barneverns- eller fosterhjemstjenesten! De kan gi deg svar på alt dere lurer på. Dere kan be om å komme på samtale. Jeg mener å ha sett anonyme "annonser" for barn og ungdom som trenger fosterhjem på BUFETAT sine hjemmesider! 

Anonymkode: 36fe4...0b9

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Jeg og mannen min planlegger en eller annen gang i fremtiden om å være fosterhjem og vi vil gjerne vite om det er noen her som har erfaring de vil dele med oss, gode og dårlige. Hva bør vi passe oss for og hvilken aldersspenn passer oss, hvis det er regler for slikt. Vi har ingen barn, men har planer om å få egne barn i fremtiden. 

Jeg har selvsagt mine bekymringer for barnet som evt havner hos oss. Blir man utsatt for ryktespredning og hvordan man håndterer det, hva hvis barnet blir mobbet i barnehagen/skolen. 

Vi har stabile inntekter begge to og når det en gang blir aktuelt, er planen at jeg går ned i stillingsprosent for å være sammen med barna. Vi ser for oss at innen 3-5år, kan det være aktuelt å ta imot ett barn. 

Får man barn fra innenfor samme kommune/fylke eller hele Norge? Er dette noe vi kan velge? Vi ønsker å være så fleksible som mulig overfor barnevernet, biologiske foreldre og ikke minst barnet. 

Vi er takknemlige for svar

Anonymkode: 7e432...23f

Mener du barnet?

De færreste spekulerer i hvorfor barn er forsterbarn etter min erfaring. Alle skjønner jo at det er vanskelige forhold/vond historie og lar det ligge med det.

Man bør ikke ha fosterbarn fra samme kommune (evt bydel) for å sikre at man ikke deler omgangskrets, andre kjenner til historien etc. Unntaket er selvsagt om man er fosterforeldre for famile,ved dødsfall eller annet.

Anonymkode: f2efb...fbc

[AnonymBruker]

Takker så mye for svar😊 

Jeg husker bare at jeg gikk på skole med en som bodde på fosterhjem og jeg var dessverre altfor liten til å forstå da. Vi fikk bare beskjed av de voksne at vi måtte holde oss unna "sånt pakk" og disse barna ble plaget av andre barn. I etterkant fikk jeg vite hvorfor. Dessverre gikk det ikke bra med dem. Det vil jeg unngå når vi en gang åpner vårt hjem for barn i nød. Vi bor på ett fint og dyrt strøk hvor viktigheten av å ha det aller nyeste og dyreste står øverst på prioriteringslisten. Derfor er jeg redd for at barnet vil føle seg utenfor, selv om vi vil sørge for å unngå dette. Alternativet er at vi flytter til ett mindre snobbete sted. 

Ønsket vårt er at vi får mulighet til å følge opp barnet så lenge som mulig selv om de kanskje får flytte hjem til familiene sine. Mannen min leste at man får "lønn" eller utgiftsgodtgjørelse så lenge man har fosterbarn hos oss og dette tenker han at vi skal spare evt investere til barnet er myndig og får en fin start i voksenverden. Det kan virke som om vi prøver for hardt, men ønske om å hjelpe barn er stor og jeg har skjønt at jeg ikke kan redde alle, så vi starter med en. 

 

Anonymkode: 7e432...23f

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takker så mye for svar😊 

Jeg husker bare at jeg gikk på skole med en som bodde på fosterhjem og jeg var dessverre altfor liten til å forstå da. Vi fikk bare beskjed av de voksne at vi måtte holde oss unna "sånt pakk" og disse barna ble plaget av andre barn. I etterkant fikk jeg vite hvorfor. Dessverre gikk det ikke bra med dem. Det vil jeg unngå når vi en gang åpner vårt hjem for barn i nød. Vi bor på ett fint og dyrt strøk hvor viktigheten av å ha det aller nyeste og dyreste står øverst på prioriteringslisten. Derfor er jeg redd for at barnet vil føle seg utenfor, selv om vi vil sørge for å unngå dette. Alternativet er at vi flytter til ett mindre snobbete sted. 

Ønsket vårt er at vi får mulighet til å følge opp barnet så lenge som mulig selv om de kanskje får flytte hjem til familiene sine. Mannen min leste at man får "lønn" eller utgiftsgodtgjørelse så lenge man har fosterbarn hos oss og dette tenker han at vi skal spare evt investere til barnet er myndig og får en fin start i voksenverden. Det kan virke som om vi prøver for hardt, men ønske om å hjelpe barn er stor og jeg har skjønt at jeg ikke kan redde alle, så vi starter med en. 

 

Anonymkode: 7e432...23f

Håper dere kontakter fosterhjemstjenesten i deres kommune og begynner kurs med det samme  De har sikkert masse informasjon dere kan få, og går dere på kurs blir dere kjent med andre som ønsker å bli eller har vært fosterhjem.

Det er supert at dere tar på dere en slik oppgave, for behovet er stort. Med stort engasjement kan dere helt sikkert gjøre en kjempeforskjell i livet til et barn. Men, jeg vil bare hviske deg i øret at du kanskje bør moderere språkbruken noe...  å snakke om å hjelpe barn i nød, redde barn osv kan lett fremstå som litt savioristisk. Både når du snakker om og til et barn må man være forsiktig med å nedsnakke dem/deres bakgrunn og oppsnakke seg selv, selv om det er aldri så utilsiktet og sikkert stemmer godt med virkeligheten.

Uansett, lykke til på veien! Kontakt BUFetat/Fosterhjemstjenesten snarest og hør hva de anbefaler dere om veien videre.

Anonymkode: d8cec...4a0

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mener du barnet?

De færreste spekulerer i hvorfor barn er forsterbarn etter min erfaring. Alle skjønner jo at det er vanskelige forhold/vond historie og lar det ligge med det.

Man bør ikke ha fosterbarn fra samme kommune (evt bydel) for å sikre at man ikke deler omgangskrets, andre kjenner til historien etc. Unntaket er selvsagt om man er fosterforeldre for famile,ved dødsfall eller annet.

Anonymkode: f2efb...fbc

? De fosterbarna jeg kjenner, bor i samme skolekrets som før, og det ble lett lenge etter fosterhjem nettopp der, slik at barna ikke skulle måtte bytte skole og venner i tillegg. Den "offisielle" årsaken til plasseringen i begge tilfeller er sykdom, jeg aner ikke om det stemmer, men det er ikke noe vi spekulerer i, jeg er enig i det.

Anonymkode: 7b260...031

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper dere kontakter fosterhjemstjenesten i deres kommune og begynner kurs med det samme  De har sikkert masse informasjon dere kan få, og går dere på kurs blir dere kjent med andre som ønsker å bli eller har vært fosterhjem.

Det er supert at dere tar på dere en slik oppgave, for behovet er stort. Med stort engasjement kan dere helt sikkert gjøre en kjempeforskjell i livet til et barn. Men, jeg vil bare hviske deg i øret at du kanskje bør moderere språkbruken noe...  å snakke om å hjelpe barn i nød, redde barn osv kan lett fremstå som litt savioristisk. Både når du snakker om og til et barn må man være forsiktig med å nedsnakke dem/deres bakgrunn og oppsnakke seg selv, selv om det er aldri så utilsiktet og sikkert stemmer godt med virkeligheten.

Uansett, lykke til på veien! Kontakt BUFetat/Fosterhjemstjenesten snarest og hør hva de anbefaler dere om veien videre.

Anonymkode: d8cec...4a0

Hei, 

takk for tips og det var ikke sånt ment. Ei heller snakker jeg slik rundt barn. Vi samarbeider med ett barnehjem i utlandet som vi sponser og som vi ofte besøker og godt mulig at jeg har den dårlige vanen derfra. Jeg har kjøpt opp pensumbøkene til barnehagelærer for å være så forberedt som mulig. Hensikten har aldri vært å oppsnakke oss selv, men heller å hjelpe. 

Anonymkode: 7e432...23f