AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #1 Skrevet 21. august 2016 I helgen skjedde det en hendelse som jeg ikke er stolt av. Jeg var rett og slett helt utkjørt av jobb, studiestart, krangling med en venninne og å være mamma samtidig. Barnet mitt var hos pappaen sin i helgen (vi har vanlig samværsordning med at barnet er der annenhver helg og én dag i uken). Jeg drakk litt vin med noen venner, ble litt beruset. Da jeg kom hjem fikk jeg et sammenbrudd hvor jeg gråt ganske ukontrollert og jeg endte med å kutte meg på den ene armen - dette kom helt i impulshandling, jeg har aldri gjort noe slikt tidligere og jeg forstår ikke helt hvorfor jeg gjorde det. (Har lest litt om selvskading nå). Jeg dro ned til legevakten dagen etterpå da jeg ble usikker på om det holdt å rense kuttet selv (et lite kutt). De så på det og vurderte det som at det ikke trengtes noe mer, men - barnevernet skulle kontaktes! Dette kom som et sjokk på meg. Det var også helt tilfeldig at legen fikk med seg at jeg har barn i det hele tatt. De sier det er standard prosedyre, men jeg klarer ikke slappe av og ligger nå og er livredd for hva som skal skje videre. Jeg vet jeg ikke har noe å frykte i fohold til omsorgsevne, barnet er 5 år og jeg har som sagt ikke hatt noen episoder tidligere. Men - noen som vet litt mer om hva som skjer videre? Legen var ikke av den hyggeligste sorten så jeg fikk ikke akkurat pratet noe med henne om hva som er vanlig at skjer videre.. Burde jeg ringe de selv eller tropper de opp på døren? Blir barnehage informert? Hvordan blir dette i forhold til pappaen til barnet? Uff, er så usikker og stresset nå, og kjempelei meg for at dette skjedde! :/ Anonymkode: 7b7b3...d00
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #2 Skrevet 21. august 2016 Trist at det ble sånn, men tror nok ikke barnevernet kommer til å reagere noe spesielt på dette. Jeg ble lagt inn på psykiatrisk med kutt oppover hele armen, vært på sykehuset grunnet for mange piller osv og da barnevernet mottok saken henla de den med en gang. Masse lykke til! Anonymkode: 16c27...7b7 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #3 Skrevet 21. august 2016 De skal nok bare snakke med deg i såfall Og tror neppe de kontakter barnehage for en så liten sak! Dette blir mellom deg og barnevernet og etter min mening er de veldig snille! Anonymkode: 5dda1...198
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #4 Skrevet 21. august 2016 De sender deg sannsynligvis et brev og ønsker å ha en samtale med deg. De kan i samtalen spørre om du har behov for hjelp til å ta vare på barn eller om du har det ok i hverdagen. Enkeltepisoder med depresjon, rus eller selvskading er ikke interessant for barnevernet. Barn som har klær, mat og foreldre som bryr seg har gode nok foreldre. Slapp av, du. Og dersom du opplever behov for avlastning, så forteller du dem det. Lykke til. Klem. Anonymkode: b4141...046 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #5 Skrevet 21. august 2016 Om de åpner en undersøkelsessak og beslutter at de vil sette inn tiltak, så vil jeg tro du vil få tilbud om å få snakke med noen (psykolog f.eks) og evt avlastning hvis det er sånn at hu ikke har nok pauser i hverdagen. Dette er tiltak for å hjelpe deg og barnet og du burde ta imot denne hjelpen om de åpner en sak. Så lenge du er villig til å ta imot hjelp så er det ikke noe å frykte. De som derimot motsetter seg hjelp og nekter å se at de trenger hjelp, de er det verre med Anonymkode: 8dfe6...df7 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #6 Skrevet 21. august 2016 Hei, jeg jobber i barnevernet. Vi mottar mange slike meldinger å som regel er det ingen fare, utenom at dette er en prosedyre, og vil bli arkivert. Husk at barnevernet er det for å finne best mulig løsning for barnet ditt, og ta fra et barn deres forelder skal det mye drastisk til ikke bekymre deg! Anonymkode: 544a8...c1a 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #7 Skrevet 21. august 2016 Kjenner noen som var tvangsinnlagt sliter med depresjon og er alenemor som får masse hjelp av barnevernet. Hun har personlighetsforstyrrelser og det går utover barnet. Hun får avlastning ol. Synes det går bra med de og hjelpen de har fått er god Anonymkode: cdb67...dd1 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #8 Skrevet 21. august 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: I helgen skjedde det en hendelse som jeg ikke er stolt av. Jeg var rett og slett helt utkjørt av jobb, studiestart, krangling med en venninne og å være mamma samtidig. Anonymkode: 7b7b3...d00 Går sikkert bra. Jeg har en langt verre historie enn det der og det gikk helt fint. Anonymkode: eb846...8be 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #9 Skrevet 21. august 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei, jeg jobber i barnevernet. Vi mottar mange slike meldinger å som regel er det ingen fare, utenom at dette er en prosedyre, og vil bli arkivert. Husk at barnevernet er det for å finne best mulig løsning for barnet ditt, og ta fra et barn deres forelder skal det mye drastisk til ikke bekymre deg! Anonymkode: 544a8...c1a Tusen takk for alle svar En ting jeg lurer på - fikk beskjed fra faren til barnet at barnevernet nå har ringt han. Men de har ikke ringt meg.. Er dette vanlig? Syntes det er litt rart at de ikke tar kontakt med meg. Anonymkode: 7b7b3...d00
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #10 Skrevet 21. august 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Hei, jeg jobber i barnevernet. Vi mottar mange slike meldinger å som regel er det ingen fare, utenom at dette er en prosedyre, og vil bli arkivert. Husk at barnevernet er det for å finne best mulig løsning for barnet ditt, og ta fra et barn deres forelder skal det mye drastisk til ikke bekymre deg! Anonymkode: 544a8...c1a En nær venninne erfarte at noen pga "prosedyre" måtte sende en enkelthendelse til Barnevernet. Undersøkelsessak ble åpnet og etter at barnehagen måtte uttale seg ble saken raskt henlagt. Min venninne betrodde meg dette...og at det var grusomt for de at en misforståelse skulle føre til noe slikt. Hun sa st selv om misforståelsen ble oppklart så blir det lagret for livet ut. Stemmer virkelig det?! Anonymkode: 4e94c...733
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #11 Skrevet 21. august 2016 5 timer siden, AnonymBruker skrev: De skal nok bare snakke med deg i såfall Og tror neppe de kontakter barnehage for en så liten sak! Dette blir mellom deg og barnevernet og etter min mening er de veldig snille! Anonymkode: 5dda1...198 Hvis det er en ørliten mistanke om at mor eller far har alkoholproblemer, lar barnet være svært sent oppe/våken, bedriver selvskading eller vold så blir nok barnehagen kontaktet?! Barnehagen blir ofte kontaktet for den minste ting, nedre med en gang for mye enn lite!! Anonymkode: 4e94c...733 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #12 Skrevet 21. august 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvis det er en ørliten mistanke om at mor eller far har alkoholproblemer, lar barnet være svært sent oppe/våken, bedriver selvskading eller vold så blir nok barnehagen kontaktet?! Barnehagen blir ofte kontaktet for den minste ting, nedre med en gang for mye enn lite!! Anonymkode: 4e94c...733 Dette er bare tull. Anonymkode: e54d8...100 1
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #13 Skrevet 21. august 2016 Jeg har utelukkende gode ting å si om barnevernet, som barnevernsbarn selv, og som også kjenner en del med kontakt med barnevernet. Jeg håper du forstår at når en mor kommer inn til legevakten med kuttskader hun selv har påført så bør dette undersøkes, uansett skadeomfang. Så vær heller glad for at vi har er system som plukker opp de som til tider sliter. De kommer mest trolig bare til å prate litt med deg, og innse at du har alt på stell, hvis de ikke henlegger med en gang. De kommer ikke til å tvangsflytte barnet i noe fosterhjem eller gi all omsorg til far... :-) Anonymkode: cd2f3...6f1 5
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #14 Skrevet 21. august 2016 39 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har utelukkende gode ting å si om barnevernet, som barnevernsbarn selv, og som også kjenner en del med kontakt med barnevernet. Jeg håper du forstår at når en mor kommer inn til legevakten med kuttskader hun selv har påført så bør dette undersøkes, uansett skadeomfang. Så vær heller glad for at vi har er system som plukker opp de som til tider sliter. De kommer mest trolig bare til å prate litt med deg, og innse at du har alt på stell, hvis de ikke henlegger med en gang. De kommer ikke til å tvangsflytte barnet i noe fosterhjem eller gi all omsorg til far... :-) Anonymkode: cd2f3...6f1 Ja, det forstår jeg. Forstår også at det virker ganske dramatisk med kutt i atmen. Jeg bare syntes det er vanskelig alikevel. De har ringt pappaen og sagt at de mener barnet bør skjermes fra meg inntil videre, uten engang å snakke med meg, det syntes jeg er spesielt. Kunne jo vært greit for meg også å få den informasjonen.. Og mtp at de vurderer meg som ute av stand psykisk til å omgås barnet, hvorfor sender de meg hjem fra legevakten? Syntes også dette er merkelig, skulle tro jeg ble tvangsinnlagt om ting stod dårlig til? Hmm. Anonymkode: 7b7b3...d00
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #15 Skrevet 21. august 2016 Jeg synes det høres rart ut at barnevernet ble kontaktet, har vært i samme situasjon selv, men var aldri snakk om at leger, sykepleiere etc skulle kontakte barnevernet... Har for øvrig god erfaring med rådgivning fra dem. Anonymkode: f142f...284
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #16 Skrevet 21. august 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg synes det høres rart ut at barnevernet ble kontaktet, har vært i samme situasjon selv, men var aldri snakk om at leger, sykepleiere etc skulle kontakte barnevernet... Har for øvrig god erfaring med rådgivning fra dem. Anonymkode: f142f...284 Åja.. :/ legen sa det var standard prosedyre ved selvskading hos pasienter med barn. TS Anonymkode: 7b7b3...d00
sonush Skrevet 21. august 2016 #17 Skrevet 21. august 2016 Jeg er helsepersonell og kan bekrefte at om man har rutiner på sykehuset /legesenter / legevak, så må de følges, uavhengig av hva legen måtte tro/mene om deg som mor. Selv om det er tilfeldig at de fikk greie på at du har barn. Helsepersonell selv har ikke mulighet eller kunnskap om hvorvidt man er skikket til å ivareta sitt barn. De melder derfor videre riktig instans i henhold til sine rutiner Jeg er barnesykepleier og har personlig vært i situasjoner hvor jeg glad for at barnevernet ble meldt til, situasjoner hvor magefølelsen min sa at her er det helt sikkert ikke noe, og det likevel ble meldt videre og situasjoner hvor jeg syns dette burde vært meldt videre, og det ikke ble gjort. Alt etter rutiner og prosedyrer. Hva magefølelsen vår sier er klinkende likegyldig. Det som går igjen i alle saker er det umiddelbare sjokket foreldrene utsettes for. Vi prøver å være tilstede og ha en ordentlig samtale med de, men vi kan ikke ta hensyn til foreldrene. Når vi vet at ting skjer i de tusen hjem. Vi må melde de videre til riktig instans, og de vet hva som skjer videre. Til TS, hvordan legen var, fin eller ufyselig, er nok ikke grunn til at han meldte videre. 2
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #18 Skrevet 21. august 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja, det forstår jeg. Forstår også at det virker ganske dramatisk med kutt i atmen. Jeg bare syntes det er vanskelig alikevel. De har ringt pappaen og sagt at de mener barnet bør skjermes fra meg inntil videre, uten engang å snakke med meg, det syntes jeg er spesielt. Kunne jo vært greit for meg også å få den informasjonen.. Og mtp at de vurderer meg som ute av stand psykisk til å omgås barnet, hvorfor sender de meg hjem fra legevakten? Syntes også dette er merkelig, skulle tro jeg ble tvangsinnlagt om ting stod dårlig til? Hmm. Anonymkode: 7b7b3...d00 Det var litt drøyt syntes jeg? Men da kommer kanskje an på om du rispet deg litt, tok et stort, dypt kutt eller tok det over pulsåren? Kan de ha trodd at du ville ta livet ditt? Anonymkode: 16c27...7b7
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #19 Skrevet 21. august 2016 De er veldig "på" med en gang. Sørg for et møte så snart du kan. Ta med deg en god venninne som du har kjent lenge. Vær ærlig og samarbeidsvillig. Dette komer til å gå fint! Anonymkode: 80fbf...a59
AnonymBruker Skrevet 21. august 2016 #20 Skrevet 21. august 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: De er veldig "på" med en gang. Sørg for et møte så snart du kan. Ta med deg en god venninne som du har kjent lenge. Vær ærlig og samarbeidsvillig. Dette komer til å gå fint! Anonymkode: 80fbf...a59 Tusen takk for svar. Jeg vil gjerne møte dem og snakke med dem, helst imorgen om jeg kunne, men fikk beskjed om at det kunne ta ca en uke før det ble aktuelt. Og frem til da ville de ikke at barnet skal være rundt meg. Jeg syntes jo det er helt forferdelig, selv om jeg forstår hvorfor. Savner barnet mitt fryktlig allerede og tanken på å miste omsorgen er helt uutholdelig. Jeg skal selvsagt gå til psykolog og til fastlegen ang det at jeg kuttet meg, for å komme til bunns i hvorfor jeg gjorde noe så sprøtt, men i mellomtiden sitter man jo å tenker det verste spesielt mtp alle skrekkhistoriene om barnevernet! Anonymkode: 7b7b3...d00
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå