Fant ut noe urovekkende om min far ved et uhell

[AnonymBruker]

Hei. Lager denne tråden for å spørre om råd, og deres ærlige mening

Jeg er 18 år gammel og har et utrolig godt forhold med faren min. Kan med hånda på hjertet si at han er den eneste personen i familien min som jeg ville gjort alt for. Har nesten et ikke eksisterende forhold til min mor (for at ingen skal misforstå: de er gift og har bodd under deres tak helt til jeg nå har flyttet ut for å studere, men vi har bare aldri hatt et godt forhold med tanke på at hun har vært/er en ganske kald og kynisk person som sliter med depresjon og lar det gå utover meg). Dette er sikkert grunnen til at jeg har et ekstra godt forhold med min far. I tillegg har han alltid vært en ærlig person, han er godhjertet og har gjort alt for meg. De verdiene jeg har i dag, det jeg vet om hva som er rett og galt har jeg lært av ham. Kort sagt: han har alltid vært en utrolig god far!

Men for nesten 2 mnd siden leste jeg en melding som snudde dagen min opp ned og førte til at jeg braste ut i gråt. Moren min gav meg hennes mobil, fordi hun ville at jeg skulle 'rydde' i diskplassen hennes, fordi hun hadde veldig lite plass igjen. Derfor sjekket jeg meldingene hennes for å slette noen av dem. Der finner jeg meldinger fra et ukjent nummer (hennes sønn og min halvbror, han er 29)... de kranglet over melding, og der skrev han blant annet om hvordan hun var en forræder som har glemt hvor hun kommer fra (hennes første mann som døde), om hvordan hun en gang ropte ut om hvordan hun skulle forlate min far fordi han var voldelig, og om hvordan faren min en gang slo han i skrittet og om den dagen læreren hans spurte han om hvor blåmerkene hans kom fra. For å si det mildt ble jeg helt fra meg og helt sjokkert, fordi disse meldingene IKKE beskriver, og da mener jeg, de beskriver VIRKELIG IKKE min far. Faren min finnes ikke voldelig. Kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sett han være veldig sint/hvor han har bannet (2 ganger), men ALDRI aggressiv. Greia var bare det at hun aldri skrev noe for å motsi han i meldingene... 

Jeg gikk raskt ut av meldingene hennes og sa til henne at jeg skulle fikse det senere, og løp inn på badet for å samle meg opp.. Så nå er dilemmaet mitt om jeg skal ta dette opp med faren min. Men er hovedsakelig redd for å såre ham, eller ta opp dårlige tider for ham.. Vil ikke tvinge ham til å fortelle noe han ikke vil fortelle, og vil heller ikke at han skal tro at jeg ser ned på ham, for det gjør jeg ikke, til tross for meldingene jeg leste. Halvbroren min er ikke en god person. De sleit med ham i flere år (spesielt i tenårene hans, hvor han var kriminell, og solgte blant annet narkotika). Og når han endelig ble tatt av politiet og kom seg ut av miljøet, fikk seg en utdanning, osv, så gjorde han en kvinne gravid etter å ha kjent henne i 3 mnd. Den dag i dag har han ingen kontakt med datteren (fordi han er en egoist), tenker bare på økonomien sin og krangler av og på med moren min. Han er ufattelig respektløs og motbydelig (skrev blant annet i meldingene at han ikke anser meg som søstra hans, uten at jeg har gjort noe som helst). 

Men det som gjør meg urolig er at moren min aldri benektet det han skrev, som må bety at han ikke løy? Det er bare det at jeg nekter å tro at faren min var voldelig. Det er bare ikke den faren jeg kjenner til.. Skal jeg spørre faren min om det eller ikke?

Anonymkode: f747c...3dd

[AnonymBruker]

Får legge til at jeg (i starten) hadde lyst til å kontakte halvbroren min for å spørre han om dette var sant, men var redd for at han kom til å kontakte moren min igjen og lot derfor være (i tillegg skjønte jeg at jeg bare kom til å skjelle han ut og at det ikke ville endt godt uansett så..)

Anonymkode: f747c...3dd

[AnonymBruker]

Kan du spørre din mor rett ut om det som sto i meldingen? (før du snakker med din far om det)

Du vil nok se om hun lyver eller snakker sant.

Anonymkode: 8c8c4...467

[Kvinne87Rogaland]

Her har du bare hørt én side av saken, og det er ikke sikkert det er sant en gang. Hadde jeg vært deg hadde jeg heller spurt faren eller moren din, for halvbroren din vil nok ikke si den fulle sannheten. Det at faren din aldri har vært voldelig mot deg viser jo at han ikke er voldelig som person. Det er nok mer som hører til denne historien....

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Her har du bare hørt én side av saken, og det er ikke sikkert det er sant en gang. Hadde jeg vært deg hadde jeg heller spurt faren eller moren din, for halvbroren din vil nok ikke si den fulle sannheten. Det at faren din aldri har vært voldelig mot deg viser jo at han ikke er voldelig som person. Det er nok mer som hører til denne historien....

Det stemmer ikke bestandig.

Jeg har erfaring med mennesker som velger seg ut familiemedlemmer som de mishandler, mens andre familiemedlemmer aldri blir mishandlet av de.

Anonymkode: 8c8c4...467

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Kan du spørre din mor rett ut om det som sto i meldingen? (før du snakker med din far om det)

Du vil nok se om hun lyver eller snakker sant.

Anonymkode: 8c8c4...467

Er bare så redd for at hun skal fortelle min far om at jeg har lest de meldingene.. høres kanskje overbeskyttende ut, men vil virkelig ikke at faren min skal føle noe ubehag og vil heller ikke at det skal endre forholdet vårt

Anonymkode: f747c...3dd

[Saphyria]

Kanskje ho bare jattet med, dersom halvbroren din var litt ustabil på tidspunktet?

Kanskje faren din var voldelig før du kom inn i bildet, eller har bare vært voldelig mot stesønnen sin?

Du må nesten spørre din mor og/eller far.

Endret 20. august 2016 av NordTroll

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er bare så redd for at hun skal fortelle min far om at jeg har lest de meldingene.. høres kanskje overbeskyttende ut, men vil virkelig ikke at faren min skal føle noe ubehag og vil heller ikke at det skal endre forholdet vårt

Anonymkode: f747c...3dd

Tror du at din far vil føle mest ubehag grunnet dette, dersom han er uskyldig eller skyldig i påstandene om mishandling?

Anonymkode: 8c8c4...467

[AnonymBruker]

Ofte er det slik at de nærmeste ikke for med seg det som skjer foran øynene sine... kjenner jeg har utrolig vondt av moren din og broren din, stakkars mennesker som har levd under et slikt helvete. Noen ganger ser man bare det man vil se...og det stemmer nok i ditt tilfelle. For moten din sin skyld så må du iallfall ikke ta det opp med faren din for det er hun som må betale for det.

Anonymkode: 9f910...8e6

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Tror du at din far vil føle mest ubehag grunnet dette, dersom han er uskyldig eller skyldig i påstandene om mishandling?

Anonymkode: 8c8c4...467

Tror han kommer til å føle ubehag når han får vite at jeg eventuelt vet eller tror noe slikt om ham

Anonymkode: f747c...3dd

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ofte er det slik at de nærmeste ikke for med seg det som skjer foran øynene sine... kjenner jeg har utrolig vondt av moren din og broren din, stakkars mennesker som har levd under et slikt helvete. Noen ganger ser man bare det man vil se...og det stemmer nok i ditt tilfelle. For moten din sin skyld så må du iallfall ikke ta det opp med faren din for det er hun som må betale for det.

Anonymkode: 9f910...8e6

Moren min har aldri blitt slått av faren min, så du kan slutte å komme med slike påstander. Har hørt henne snakke om voldelige menn og menn som er utro og som generelt ikke behandler familien sin riktig, og hun synes ikke noe om dem. Faren min er heller ikke den typen som holder på med psykisk terror. 

Du vet heller ikke hele historien med faren min, moren min og stebrødrene mine, som gir deg lite å gå på 

Anonymkode: f747c...3dd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, NordTroll skrev:

Kanskje ho bare jattet med, dersom halvbroren din var litt ustabil på tidspunktet?

Kanskje faren din var voldelig før du kom inn i bildet, eller har bare vært voldelig mot stesønnen sin?

Du må nesten spørre din mor og/eller far.

Har enda en stebror, en som er 24 år gammel, som jeg har et litt bedre forhold med... tror du det hadde vært en dårlig ide å spørre han om situasjonen? Han er en person som liker å unngå drama og konflikter, så tror ikke han ville ha gått videre med informasjonen (som å for eksempel ringe moren min)

Anonymkode: f747c...3dd

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Har enda en stebror, en som er 24 år gammel, som jeg har et litt bedre forhold med... tror du det hadde vært en dårlig ide å spørre han om situasjonen? Han er en person som liker å unngå drama og konflikter, så tror ikke han ville ha gått videre med informasjonen (som å for eksempel ringe moren min)

Anonymkode: f747c...3dd

Det høres ut som en god ide

Anonymkode: 8c8c4...467

[Gjest Ludolek]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er bare så redd for at hun skal fortelle min far om at jeg har lest de meldingene.. høres kanskje overbeskyttende ut, men vil virkelig ikke at faren min skal føle noe ubehag og vil heller ikke at det skal endre forholdet vårt

Anonymkode: f747c...3dd

Dersom faren din skal ha gjort dette fortjener han jo å føle et sterkt ubehag. 

Om han har gjort det og du bare ignorerer det stemmer jo ikke ditt bilde av ham slik han er for andre enn deg. Men han har jo fortsatt vært den pappaen du opplevde. Det går an å være en kjip ektemann og god pappa, kjip som begge deler og mange nyanser innimellom der. 

Det kan også hende hun lot være å motsi ham fordi han har for vane å fantasere for å skape konflikt, det kan hende hun har løyet i et merkelig øyeblikk hvor hun ikke var helt i vater, eller det kan hende hun ikke vil ødelegge ditt glansbilde av din far og selv tar rollen du jo delvis har gitt henne. Mange voldsutsatte mødre har dessverre en tendens til å gjøre det for å la barna beholde iallefall en viss illusjon om funksjonelle familieforhold. Barn har ikke alltid godt av å vite alt, og kanskje hun har skjult dette for deg nettopp fordi hun visste du ville bli knust. Eventuelt så løy/overdrev hun til sønnen sin. 

Jeg ville nå uansett spurt din mor, ikke din far først. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror han kommer til å føle ubehag når han får vite at jeg eventuelt vet eller tror noe slikt om ham

Anonymkode: f747c...3dd

Jeg forstår.

Men er det bedre at du går og er usikker på hva som er sant?

Er det bedre å lukke øynene og velge å tro at det ikke er sant, når du egentlig ikke vet?

Anonymkode: 8c8c4...467

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har enda en stebror, en som er 24 år gammel, som jeg har et litt bedre forhold med... tror du det hadde vært en dårlig ide å spørre han om situasjonen? Han er en person som liker å unngå drama og konflikter, så tror ikke han ville ha gått videre med informasjonen (som å for eksempel ringe moren min)

Anonymkode: f747c...3dd

Enda en stebror? Var ikke han første du fortalte om din halvbror?

Skriver du skrøn?

Anonymkode: 8c8c4...467

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, Ludolek skrev:

Dersom faren din skal ha gjort dette fortjener han jo å føle et sterkt ubehag. 

Om han har gjort det og du bare ignorerer det stemmer jo ikke ditt bilde av ham slik han er for andre enn deg. Men han har jo fortsatt vært den pappaen du opplevde. Det går an å være en kjip ektemann og god pappa, kjip som begge deler og mange nyanser innimellom der. 

Det kan også hende hun lot være å motsi ham fordi han har for vane å fantasere for å skape konflikt, det kan hende hun har løyet i et merkelig øyeblikk hvor hun ikke var helt i vater, eller det kan hende hun ikke vil ødelegge ditt glansbilde av din far og selv tar rollen du jo delvis har gitt henne. Mange voldsutsatte mødre har dessverre en tendens til å gjøre det for å la barna beholde iallefall en viss illusjon om funksjonelle familieforhold. Barn har ikke alltid godt av å vite alt, og kanskje hun har skjult dette for deg nettopp fordi hun visste du ville bli knust. Eventuelt så løy/overdrev hun til sønnen sin. 

Jeg ville nå uansett spurt din mor, ikke din far først. 

Ok, takk for svar.

 

Anonymkode: f747c...3dd

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår.

Men er det bedre at du går og er usikker på hva som er sant?

Er det bedre å lukke øynene og velge å tro at det ikke er sant, når du egentlig ikke vet?

Anonymkode: 8c8c4...467

Sant... tror ærlig ikke denne urolige delen kommer til å gå helt vekk før jeg får spurt henne om det, så får vel bare manne meg opp og spørre en gang i framtiden

 

Anonymkode: f747c...3dd

[Cambria]

Uanset hva som er sant her synes jeg du hvertfall ikke skal spørre din far om det. Hvis det faktisk er sant at han er/ har vært voldelig mot din mor og bror så er det en relativt stor sjanse for at disse vil lide for det om han finner ut at du vet det. Skal du snakke med noen synes jeg du skal snakke med din mor. Men husk at du i denne situasjonen ikke kan være sikker på at noe er sant. Om din mor sier det ikke er sant, kan du ikke være helt sikker på det heller, men det vil kanskje gi deg den roen du trenger. 

At din bror havnet i feil miljø kan også være en reaksjon på en mishandling. Jeg synes kanskje ikke du skal bestemme deg med en gang for at din far er uskyldig (om du ønsker å finne ut av sannheten), men faktisk være litt åpen for at han kanskje ikke er helt den du tror.

Lykke til! Håper virkelig han ikke har vært voldelig verken før eller nå  

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Her har du bare hørt én side av saken, og det er ikke sikkert det er sant en gang. Hadde jeg vært deg hadde jeg heller spurt faren eller moren din, for halvbroren din vil nok ikke si den fulle sannheten. Det at faren din aldri har vært voldelig mot deg viser jo at han ikke er voldelig som person. Det er nok mer som hører til denne historien....

Vil bare spørre om noe.. 

ifølge stebror som sier at han har blitt utsatt for vold.. hva tenker du om at han har kalt faren min for ''pappa'' i alle disse årene? Det er ikke slik at han refererer til faren min med fornavnet hans, men han kaller han for pappa. Ville ikke de fleste andre velge å unngå å si dette om en stefar som visstnok har mishandlet dem? 

I tillegg vil jeg legge til at stebroren min lagde en stor scene på julaften når jeg var mindre. Da hadde han fortsatt kontakt med datteren sin (som da var 2 år gammel). Han startet en krangel med moren min og presterte med å gå i stua, løfte datteren sin, og si at hvis han ville så kunne han ha slått henne. Senere truet han med å brenne huset vårt mens vi sov. Meningen hans med dette hele var at han kunne gjøre ''hva han ville''. 

Anonymkode: f747c...3dd