Barn og kjeftbruk

[AnonymBruker]

Hvor mye kjeft tåler barn?

samboer(far til barna) kjefter ofte på de, type hver dag...   Jeg irettesetter de jeg også om de gjør noe som ikke er greit, men med en forklaring på hvorfor jeg blir streng og hvorfor det ikke er greit.....mens samboer kjefter for den minste ting.....  

Anonymkode: 7d068...add

[Valentinaaa]

Hei, det er egentlig spørs på hvor store barna er. I tenårene kan det være veldig irriterende. Det at far hisser seg opp for den minste ting gjør at barnet også reagerer..  Jeg skjønner at om de er små så er det lett for far å kjefte for minste ting fordi han ikke vil at de skal skade seg osv., men det er jo en selvfølge når man er et lite barn. Om de derimot er større så vil de huske han som noe negativt.. Det finnes mange veiledningskurs for foreldre. Dere burde sjekke det ! Lykke til videre

[AnonymBruker]

Hmm, nabobarna pleide få mye kjeft og de skrek og kjeftet tilbake. Samme med søskenbarn. I mitt tilfelle fikk jeg også kjeft og aldri forklaring på hva som var galt. I mitt tilfelle førte det til utrygghet og frykt. Faren min jobbet mye, så kjente han ikke så godt heller på en måte. Han kjeftet fra jeg var veldig ung frem til kanskje 16 år. Jeg har mest negative minner om far min fra oppveksten

Anonymkode: ccfa8...452

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Valentinaaa skrev:

Hei, det er egentlig spørs på hvor store barna er. I tenårene kan det være veldig irriterende. Det at far hisser seg opp for den minste ting gjør at barnet også reagerer..  Jeg skjønner at om de er små så er det lett for far å kjefte for minste ting fordi han ikke vil at de skal skade seg osv., men det er jo en selvfølge når man er et lite barn. Om de derimot er større så vil de huske han som noe negativt.. Det finnes mange veiledningskurs for foreldre. Dere burde sjekke det ! Lykke til videre

Barna er under 9 år....De uttrykker selv at pappa er bare streng, henvender seg til meg med spørsmål og om de trenger hjelp....Han får hjelp for psykisk sykdom, men sier at han ikke tørr å si hvordan han er der....

Anonymkode: 7d068...add

[Valentinaaa]

Faren min jobbet mye da jeg var på den alderen så jeg husker han ikke godt jeg heller, men av det jeg husker er at han bare kjeftet og skrek, noen ganger var bruk av vold med i bildet til og med. Som et barn på 6-10 tenkte jeg ikke på det men det er årene etterpå som tells. Far skal være et forbilde og når man ser tilbake skal man forbinde han med noe godt. Men uansett, om han ikke stopper med det nå så kommer det bare til å fortsette, tro meg. Og det kan føre til problemer på skolen osv for barna.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Valentinaaa skrev:

Faren min jobbet mye da jeg var på den alderen så jeg husker han ikke godt jeg heller, men av det jeg husker er at han bare kjeftet og skrek, noen ganger var bruk av vold med i bildet til og med. Som et barn på 6-10 tenkte jeg ikke på det men det er årene etterpå som tells. Far skal være et forbilde og når man ser tilbake skal man forbinde han med noe godt. Men uansett, om han ikke stopper med det nå så kommer det bare til å fortsette, tro meg. Og det kan føre til problemer på skolen osv for barna.

Eh, mener du virkelig at det barn opplever når de er små, ikke er så viktig? Da tar du rett og slett feil. Graden av trygghet i nære relasjoner fra ung alder (helt fra nyfødt) har utrolig mye å si for barnas videre utvikling. 

Anonymkode: be4fb...538

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye kjeft tåler barn?

samboer(far til barna) kjefter ofte på de, type hver dag...   Jeg irettesetter de jeg også om de gjør noe som ikke er greit, men med en forklaring på hvorfor jeg blir streng og hvorfor det ikke er greit.....mens samboer kjefter for den minste ting.....  

Anonymkode: 7d068...add

Barn skal selvsagt ikke måtte "tåle" noe som helst. En generell regel er at det du som voksen (eller, dersom du er av typen dørmatte: det en normal voksen) ikke ville funnet deg i det skal barn heller ikke måtte tåle. Og selvsagt er det den forelderen som er ikke-urimelig som må være grensesetter for den som utøver unødig kjeft. 

Så dette er ganske så enkelt: ville du ha bodd sammen med din mann om han snakket til deg som til barna? Dersom nei så må du stoppe kjeftingen. Å på det jevne bruke kjeft uten mål og mening er nemlig psykisk vold. Først: sett deg ned med mannen og legg lista, deretter følger dere opp med nødvendig terapi og veiledning fra dertil egnet personale. Om dette ikke bedrer seg innen jul ville jeg ha forhørt meg i forhold til bevisbyrde ved eventuell flytting og å unngå samvær med far frem til han oppfører seg som folk. 

Anonymkode: 3ee8a...75a

[jabx]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor mye kjeft tåler barn?

samboer(far til barna) kjefter ofte på de, type hver dag...   Jeg irettesetter de jeg også om de gjør noe som ikke er greit, men med en forklaring på hvorfor jeg blir streng og hvorfor det ikke er greit.....mens samboer kjefter for den minste ting.....  

Anonymkode: 7d068...add

Det spørs hva du mener med "tåler". Overlever? Ja. Tar skade av det? Ja.

Man skal ikke kjefte på barn. I det hele tatt. Det er idealet man skal strekke seg etter, selv om det kan være utfordrende.

Endret 20. august 2016 av jabx

[Hedda-78]

Hva er definisjonen på kjeft, egentlig?

Hvor går grensen mellom normal og nødvendig irettesetting, og kjefting?  

[jabx]

1 time siden, Hedda-78 skrev:

Hva er definisjonen på kjeft, egentlig?

Hvor går grensen mellom normal og nødvendig irettesetting, og kjefting?  

Grensen går ved at man ved "irettesetting" snakker saklig og rolig, og ikke bruker ting som høy stemme, krenkende/nedsettende ordvalg, truende kroppspråk og lignende.

Jeg ville kanskje ikke kalt det "irettesetting", men heller å forklare noe for barnet på en vanlig men formanende måte. Jo mindre et barn er, desto mindre hensikt har det å irettesette det. Det barn trenger, særlig de yngre, er hjelp til å takle følelsene sine, samt å lære om hva som er rett og galt. Det gjør man som regel dårlig ved å være streng eller kjefte.

[Valentinaaa]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Eh, mener du virkelig at det barn opplever når de er små, ikke er så viktig? Da tar du rett og slett feil. Graden av trygghet i nære relasjoner fra ung alder (helt fra nyfødt) har utrolig mye å si for barnas videre utvikling. 

Anonymkode: be4fb...538

Jeg mener at det ikke påvirker barn på akkurat det tidspunktet, men senere kommer det garantert til å gjøre det.

[Vera Vinge]

2 timer siden, jabx skrev:

Grensen går ved at man ved "irettesetting" snakker saklig og rolig, og ikke bruker ting som høy stemme, krenkende/nedsettende ordvalg, truende kroppspråk og lignende.

Jeg ville kanskje ikke kalt det "irettesetting", men heller å forklare noe for barnet på en vanlig men formanende måte. Jo mindre et barn er, desto mindre hensikt har det å irettesette det. Det barn trenger, særlig de yngre, er hjelp til å takle følelsene sine, samt å lære om hva som er rett og galt. Det gjør man som regel dårlig ved å være streng eller kjefte.

Det høres ut som nærmest mener barn blir traumatisert av at foreldre blir høylytte i blant? Truende kroppsspråk og nedsettende ordvalg er åpenbart ikke greit. Og generelt er jeg jo enig i at det beste er å irettesette rolig. Men jeg da jeg var på tur med barna i stad, vi var alle sultne og 4-åringen slo seg helt vrang og truet med å gå ut i veien, nektet å bruke sykkelhjelm og generelt var kranglete, så gikk det også en grense for hvor lenge jeg klarte å være rolig. Og da var det å heve stemmen som skulle til for at han forstod at jeg mente alvor. 

Men å bare kjefte og rope er så klart ikke bra. Men er det virkelig noen som aldri gjør det? Da lar jeg meg enten imponere av tålmodigheten eller snille barn. Evt er de som en bekjent som aldri hever stemmen eller i det hele tatt irettesetter, og barnet har mao lite grenser og en atferd deretter.

[Biloba]

4 timer siden, Vera Vinge skrev:

Det høres ut som nærmest mener barn blir traumatisert av at foreldre blir høylytte i blant? Truende kroppsspråk og nedsettende ordvalg er åpenbart ikke greit. Og generelt er jeg jo enig i at det beste er å irettesette rolig. Men jeg da jeg var på tur med barna i stad, vi var alle sultne og 4-åringen slo seg helt vrang og truet med å gå ut i veien, nektet å bruke sykkelhjelm og generelt var kranglete, så gikk det også en grense for hvor lenge jeg klarte å være rolig. Og da var det å heve stemmen som skulle til for at han forstod at jeg mente alvor. 

Men å bare kjefte og rope er så klart ikke bra. Men er det virkelig noen som aldri gjør det? Da lar jeg meg enten imponere av tålmodigheten eller snille barn. Evt er de som en bekjent som aldri hever stemmen eller i det hele tatt irettesetter, og barnet har mao lite grenser og en atferd deretter.

Tenker at høylytt kan skje når man er litt opptrekt, slik som når man hever stemmen litt i en opphetet diskusjon med kolleger eller i en politisk debatt. Å brøle og bruke stemmen som maktmiddel eller ventil for aggresjon, er ikke greit. 

Ts, at han ikke tør å fortelle terapeuten hvordan han er, sier at dette er langt over streken. Samme mddat du lurer på hvor maksgrensen er. Hvem vil ligge oppunder maksgrensen? Barna deres skal ha en trygg oppvekst med forutsigbare voksne som viser dem respekt. Det er ikke greit at han tar ut frustrasjoner på barna, og det blr absolutt tas opp med hjelpeapparatet og evt kobles inn barnevern for å få en atferdsendring med en gang.

[jabx]

Den 20.8.2016 at 16.24, Vera Vinge skrev:

Det høres ut som nærmest mener barn blir traumatisert av at foreldre blir høylytte i blant? Truende kroppsspråk og nedsettende ordvalg er åpenbart ikke greit. Og generelt er jeg jo enig i at det beste er å irettesette rolig. Men jeg da jeg var på tur med barna i stad, vi var alle sultne og 4-åringen slo seg helt vrang og truet med å gå ut i veien, nektet å bruke sykkelhjelm og generelt var kranglete, så gikk det også en grense for hvor lenge jeg klarte å være rolig. Og da var det å heve stemmen som skulle til for at han forstod at jeg mente alvor. 

Men å bare kjefte og rope er så klart ikke bra. Men er det virkelig noen som aldri gjør det? Da lar jeg meg enten imponere av tålmodigheten eller snille barn. Evt er de som en bekjent som aldri hever stemmen eller i det hele tatt irettesetter, og barnet har mao lite grenser og en atferd deretter.

Er det ingen mellomting mellom "upåvirket" og "traumatisert"? Du setter opp et falskt valg mellom kun to ytterpunkter.

Hvis du ikke klarer å sette grenser uten å heve stemmen så er det du som har et problem.