Lillebror gjør livet utrivelig for storesøster 😔

[AnonymBruker]

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen min på på fem har siden tidlig i sommer vært skikkelig slem mot storesøster på sju..han kjefter, erter, slår og mobber henne. Det er så jeg ikke kjenner igjen min egen sønn. I barnehagen er han visst en som alle liker. En god gutt som viser godhet og empati for alle. De spurte meg hvordan vi hadde hatt det i ferien og jeg fortalte (uten at sønnen min hørte det) at vi hadde hatt en fin ferie, men han hadde begynt å være ekkel mot søstra si. Det er nesten så jeg tror de ikke trodde meg.. Han kunne da ikke gjøre noe sånt? 

Jeg skjønner at det ikke alltid er lett å være lillebror. Storesøster kan erte hun også, men han..han angriper henne.. Han kan finne på å plutselig sparke henne i ansiktet.. Slå henne, si at hun er stygg, hyle mens hun snakker.. Han virker ikke berørt av at hun får vondt eller blir lei seg.. Når jeg snakker med ham sier han at han ikke vil bo sammen med henne. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Det føles ut som jeg bør beskytte henne fra ham, men det kan komme så plutselig. Uten forvarsel. 

Nå har også besteforeldrene sett det og de tror heller ikke sine egne øyne.  Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 6b0d5...364

[AnonymBruker]

Høres ille ut. Jeg tror jeg hadde gått for konsekvenser. 

"Den som slår, må gå på rommet.", f eks (selv om det kanskje ikke er noen "negativ konsekvens" når barn liker seg på rommet...) Hvis det i øyeblikket ikke hjelper med å appellere til hans bedre sider, tenker jeg at dårlig oppførsel rett og slett må få negative konsekvenser for ham. Hver gang. Gjerne ta en prat og varsle på forhånd.

Anonymkode: f52c2...c2c

[AnonymBruker]

Dette er en femåring, femåringer VET at de ikke skal slå. Her hadde jeg ikke gitt en eneste advarsel, men dratt guttungen inn på rommet sitt og smelt igjen døra etterpå. I tillegg kan du fjerne en leke hver gang du må sende han på rommet. Og hvis han går en dag uten å krangle med storesøster kan han få velge en leke å få tilbake. 

Eventuelt kan du true med politiet. Dette er farlig, og søsteren kan bli skadet. Her tester man ikke ut diverse oppdragelsesmetoder, man setter hardt mot hardt og får fikset opp i problemet sporentreks, om det så består av upedagogiske metoder. 

Anonymkode: b87e4...cc5

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg snakker med ham sier han at han ikke vil bo sammen med henne.

Anonymkode: 6b0d5...364

Spurte du hvorfor?

Anonymkode: 662d4...f85

[AnonymBruker]

Jeg hadde tatt kontakt med hjelpeapparatet. Krangling mellom søsken er normalt, men det der er ikke normalt.

Anonymkode: 1ef86...b1f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Spurte du hvorfor?

Anonymkode: 662d4...f85

Norsk mentalitet: La oss forstå overgriperen, avviket, problemet. La oss ikke bry oss om barnet med normal og positiv utvikling.

Anonymkode: 14af7...5fb

[AnonymBruker]

Sjalusi?

Anonymkode: 03d84...107

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Norsk mentalitet: La oss forstå overgriperen, avviket, problemet. La oss ikke bry oss om barnet med normal og positiv utvikling.

Anonymkode: 14af7...5fb

Man kan gjøre begge deler. Noen ganger er det å forstå nok til å skjønne hvordan man kan løse problemet og det kommer alle til gode. Andre ganger er det snakk om mennesker som ikke kan endres og som alltid vil være en fare eller plage for andre. Men jeg syns man i det minste kan begynne med å høre hvordan han tenker, så ta det derfra. Om der er en sjanse for at det er noe som plager gutten og som kan løses på en bra måte, så syns jeg det burde prøves.

Anonymkode: 662d4...f85

[AnonymBruker]

Som storesøster av en slem lillebror så vil jeg si: gjør noe! Det er 1 år imellom oss. 1 år og 2 dager. 
Foreldrene mine kalte det "søskenkjærlighet". Han slo, sparket, lugget, beit meg to ganger til blods etc. 
Han var rett og slett ond mot meg. Veldig ond. Kalte meg stygg, heslig, "Gå å dø" og ting om at jeg burde dø var det normale. Han kunne rope ut "Jeg skal kappe av det hodet når du sover" og slike ekle, mørke ting. 

Han stjal godteri, penger og ting. Han stjal min nintendo DS og solgte den for å kjøpe seg spill. 
Han stjal dvd'er og solgte dem for å kjøpe seg spill. Da vi gikk på ungdomskolen så stjal han snus fra meg. 
Foreldrene mine gjorde ikke noe, for han var gullungen i familien. Han var yngst i 20 år. 

Det er mye, mye mer enn bare lugging, stjeling og slemme ord som skjedde.
Han rev ned hamsterburet mitt i sinne. Hamsteren døde. 
Han spyttet på maten min og i drikken min ukentlig i en lang periode.
Han kastet det meste jeg hadde utav vinduet mitt, ute i snøen. Kunne fint kaste tv, nintendo, tastaturet til pc'en og slike ting ut i snøen eller regnet. Ting jeg betalte selv. 
Han raserte rommet mitt mer enn to ganger. Jeg kom hjem til et rasert rom, helt utav det blå. 

Alt gjorde han fordi jeg sladret, ikke ga han penger eller tok igjen ved å kjefte. 
Noen ganger gjorde han det fordi jeg fortjente det. Jeg var stygg og fortjente det. Ingen annen grunn enn det. 

En dag så klikket det for han. Han slo hodet mitt inni et glasskap, fordi jeg nektet å gi han mine penger. Har et arr i pannen på grunn av den dritten. Mamma mente jeg var urimelig, for jeg hadde jo stipend, han gikk i 10. fortsatt. 
For meg var det siste dråpen. 
Jeg var 16 år og har ikke pratet med han siden. 
Venninner som jeg har kjent i mange år blir sjokkert, når de får høre at jeg har en bror. 
Jeg flyttet ut etter den hendelsen. Klarte ikke å bo med han mer. 

Den dag i dag er vi voksne, og jeg har null kontakt med han. Jeg klarer ikke å se han inni øynene. Han terroriserte meg i så mange år. Jeg har ikke noe spesielt kontakt med mamma heller. For jeg kan aldri tilgi hun for at hun aldri gjorde noe. 
Det var jeg som fikk straff om jeg tok igjen. Jeg var eldst så jeg kunne ikke slå tilbake, da fikk jeg husarrest.
Han ruser seg nå og ødelegger livet til mamma og pappa. Han er ene og alene grunnen til at mamma og pappa nå er skilt. Han er i slutten av 20 årene og bor hjemme.. 
Julaften er eneste dagen vi møtes, og da behandler jeg han som luft. For meg er han dø. 

Mitt råd er å gjøre noe med en gang. Det kan begynne med lugging og slåing. Det kan bli mye, mye, mye verre om dere ikke tar tak i det. 
Barnevernet ble kontaktet i vårt tilfelle. Saken ble henlagt for mamma løy om at ting hadde blitt bedre. 
Jeg har sett papirene, jeg har fått innsyn i dokumentene. Det var siste dråpen for min del, nå har jeg ikke noe nært forhold til mamma. Kun pappa. Pappa jobbet ekstremt mye på den tiden, mamma unnlot å fortelle han alt som skjedde mellom meg og min bror. Så ja, jeg klandrer mamma for mye av det som skjedde. Pappa viste ikke om halvparten. 
Jeg har mistet mamma og broren min, på grunn av "normal søskenkjærlighet". 

Anonymkode: e4221...aed

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Sønnen min på på fem har siden tidlig i sommer vært skikkelig slem mot storesøster på sju..han kjefter, erter, slår og mobber henne. Det er så jeg ikke kjenner igjen min egen sønn. I barnehagen er han visst en som alle liker. En god gutt som viser godhet og empati for alle. De spurte meg hvordan vi hadde hatt det i ferien og jeg fortalte (uten at sønnen min hørte det) at vi hadde hatt en fin ferie, men han hadde begynt å være ekkel mot søstra si. Det er nesten så jeg tror de ikke trodde meg.. Han kunne da ikke gjøre noe sånt? 

Jeg skjønner at det ikke alltid er lett å være lillebror. Storesøster kan erte hun også, men han..han angriper henne.. Han kan finne på å plutselig sparke henne i ansiktet.. Slå henne, si at hun er stygg, hyle mens hun snakker.. Han virker ikke berørt av at hun får vondt eller blir lei seg.. Når jeg snakker med ham sier han at han ikke vil bo sammen med henne. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.. Det føles ut som jeg bør beskytte henne fra ham, men det kan komme så plutselig. Uten forvarsel. 

Nå har også besteforeldrene sett det og de tror heller ikke sine egne øyne.  Hva kan vi gjøre?

Anonymkode: 6b0d5...364

Hvilke konsekvenser får han?

Anonymkode: 07abd...7e2

[AnonymBruker]

Henvisning til BUP/PPT? 

 

Anonymkode: f70a8...7bf

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som storesøster av en slem lillebror så vil jeg si: gjør noe! Det er 1 år imellom oss. 1 år og 2 dager. 
Foreldrene mine kalte det "søskenkjærlighet". Han slo, sparket, lugget, beit meg to ganger til blods etc. 
Han var rett og slett ond mot meg. Veldig ond. Kalte meg stygg, heslig, "Gå å dø" og ting om at jeg burde dø var det normale. Han kunne rope ut "Jeg skal kappe av det hodet når du sover" og slike ekle, mørke ting. 

Han stjal godteri, penger og ting. Han stjal min nintendo DS og solgte den for å kjøpe seg spill. 
Han stjal dvd'er og solgte dem for å kjøpe seg spill. Da vi gikk på ungdomskolen så stjal han snus fra meg. 
Foreldrene mine gjorde ikke noe, for han var gullungen i familien. Han var yngst i 20 år. 

Det er mye, mye mer enn bare lugging, stjeling og slemme ord som skjedde.
Han rev ned hamsterburet mitt i sinne. Hamsteren døde. 
Han spyttet på maten min og i drikken min ukentlig i en lang periode.
Han kastet det meste jeg hadde utav vinduet mitt, ute i snøen. Kunne fint kaste tv, nintendo, tastaturet til pc'en og slike ting ut i snøen eller regnet. Ting jeg betalte selv. 
Han raserte rommet mitt mer enn to ganger. Jeg kom hjem til et rasert rom, helt utav det blå. 

Alt gjorde han fordi jeg sladret, ikke ga han penger eller tok igjen ved å kjefte. 
Noen ganger gjorde han det fordi jeg fortjente det. Jeg var stygg og fortjente det. Ingen annen grunn enn det. 

En dag så klikket det for han. Han slo hodet mitt inni et glasskap, fordi jeg nektet å gi han mine penger. Har et arr i pannen på grunn av den dritten. Mamma mente jeg var urimelig, for jeg hadde jo stipend, han gikk i 10. fortsatt. 
For meg var det siste dråpen. 
Jeg var 16 år og har ikke pratet med han siden. 
Venninner som jeg har kjent i mange år blir sjokkert, når de får høre at jeg har en bror. 
Jeg flyttet ut etter den hendelsen. Klarte ikke å bo med han mer. 

Den dag i dag er vi voksne, og jeg har null kontakt med han. Jeg klarer ikke å se han inni øynene. Han terroriserte meg i så mange år. Jeg har ikke noe spesielt kontakt med mamma heller. For jeg kan aldri tilgi hun for at hun aldri gjorde noe. 
Det var jeg som fikk straff om jeg tok igjen. Jeg var eldst så jeg kunne ikke slå tilbake, da fikk jeg husarrest.
Han ruser seg nå og ødelegger livet til mamma og pappa. Han er ene og alene grunnen til at mamma og pappa nå er skilt. Han er i slutten av 20 årene og bor hjemme.. 
Julaften er eneste dagen vi møtes, og da behandler jeg han som luft. For meg er han dø. 

Mitt råd er å gjøre noe med en gang. Det kan begynne med lugging og slåing. Det kan bli mye, mye, mye verre om dere ikke tar tak i det. 
Barnevernet ble kontaktet i vårt tilfelle. Saken ble henlagt for mamma løy om at ting hadde blitt bedre. 
Jeg har sett papirene, jeg har fått innsyn i dokumentene. Det var siste dråpen for min del, nå har jeg ikke noe nært forhold til mamma. Kun pappa. Pappa jobbet ekstremt mye på den tiden, mamma unnlot å fortelle han alt som skjedde mellom meg og min bror. Så ja, jeg klandrer mamma for mye av det som skjedde. Pappa viste ikke om halvparten. 
Jeg har mistet mamma og broren min, på grunn av "normal søskenkjærlighet". 

Anonymkode: e4221...aed

Blir så forbanna på dine vegne når jeg leser dette! Broren din er ille nok, men for en ***** ************* moren din er!! Skjønner godt at du ikke vil ha noe kontakt med dem lenger, de fortjener deg ikke. 

Anonymkode: b4619...430

[Gjest summesumbi]

For din egen del kan du få time på familievernkontor eller noe og legge frem problemstillingen. De har sikkert noen tips og råd, evt videre henvisning. Tenker at sinnet hans må komme fra et sted. Kan søstra være verbal/stygg mot han når dere ikke ser? Eller at gutten er sjalu,  sliter med noe i barnehagen mobbing, angst/ uro, ujevnt blodsukker, trøtthet . Det kan være alt mellom himmel og jord. Han høres ut som et barn i trass som ikke klarer å styre seg når han er sulten eller veldig trøtt, men det er jo ikke greit å være stygg, sparke og slå for det. Men kanskje de trenger hjelp til å komme overens. Det ordner seg nok, men be heller om hjelp i stedet for å ta i mot straffmetoder her inne. Håper det ordner seg for dere

Endret 19. august 2016 av summesumbi

[AnonymBruker]

Familievernkontor og bup når en ellers normal unge (skik jeg forstår det ut fra beskrivelsen fra barnehagehverdagen), slår seg vrang og tester ut grenser???

Han trenger klar beskjed og tydelige konsekvenser etter min mening. La nå spesialisthelsetjenesten ta seg av de som har alvorlige problemer, diagnoser og trenger fagfolk til å veilede. Denne ungen trenger konsekvente foreldre som veileder han i rett og galt. 

Anonymkode: bf4a9...4c2

[Cathrine88]

Kan det være en i barnehagen eller ellers (gjerne eldre, større eller sterkere) som er slem mot ham og som truer ham til å ikke si noe, og at han derfor lar det gå ut over søsteren?

Det er ikke så lett for en femåring å forklare følelsen av fortvilelse og verdiløshet (det blir et veldig sterkt ord. Mindreverdighet passer kanskje bedre, men det virker nesten som om han prøver å få søsteren til å føle seg verdiløs) ved å bli mobbet, og da er det lettere å vise det i stedet.

[AnonymBruker]

Men har du blitt skikkelig forbanna? Har du "klikket i vinkel"? Jeg hadde blitt så sint at du aner ikke om en femåring hadde drevet på slik. Å snakke om det kan dere gjøre etter problemet er bedret, du kan lære han å slå i senga når han er sint, at han kan gå ut og rope, eller andre teknikker. Men vold må stoppes med en eneste gang før det skjer noe alvorlig med datteren din. 

Ting skal liksom snakkes ihjel. Spørre han hvorfor han ikke vil at søsteren skal bo med dere? Hva fader?? Når han sier noe slikt, bli sint, si at slik sier man virkelig ikke om familien sin. Punktum! Noen ting er bare ikke greit, og en femåring klarer å skjønne slike ting. 

Anonymkode: b87e4...cc5

Innlegg ryddet for sitat som inneholdt svar til avsporing fra utestengt bruker

Nordvesta, mod.

Endret 20. august 2016 av Nordvesta

[Gjest summesumbi]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Familievernkontor og bup når en ellers normal unge (skik jeg forstår det ut fra beskrivelsen fra barnehagehverdagen), slår seg vrang og tester ut grenser???

Han trenger klar beskjed og tydelige konsekvenser etter min mening. La nå spesialisthelsetjenesten ta seg av de som har alvorlige problemer, diagnoser og trenger fagfolk til å veilede. Denne ungen trenger konsekvente foreldre som veileder han i rett og galt. 

Anonymkode: bf4a9...4c2

Familiekontoret er der for å kunne gi råd til foreldre som opplever at oppdragelse er vanskelig . Få råd og finne en fin løsning som er til barnas beste. Det er ikke snakk om å dra med unga dit, men at mor får den støtten og veiledningen hun trenger for å håndtere når situasjoner oppstår. Det er ikke å utnytte ressurser som du hentyder.

[AnonymBruker]

1 time siden, summesumbi skrev:

For din egen del kan du få time på familievernkontor eller noe og legge frem problemstillingen. De har sikkert noen tips og råd, evt videre henvisning. Tenker at sinnet hans må komme fra et sted. Kan søstra være verbal/stygg mot han når dere ikke ser? Eller at gutten er sjalu,  sliter med noe i barnehagen mobbing, angst/ uro, ujevnt blodsukker, trøtthet . Det kan være alt mellom himmel og jord. Han høres ut som et barn i trass som ikke klarer å styre seg når han er sulten eller veldig trøtt, men det er jo ikke greit å være stygg, sparke og slå for det. Men kanskje de trenger hjelp til å komme overens. Det ordner seg nok, men be heller om hjelp i stedet for å ta i mot straffmetoder her inne. Håper det ordner seg for dere

Tusen takk for svar. Kanskje en time på familievernkontor hadde vært greit ja. Det er som om han ikke kan styre seg. Det virker ikke planlagt i det heletatt. Men jeg savner angeren etterpå.. Han vet jo så godt at det der ikke er greit. Jeg tror ikke noen er stygge mot ham i barnehagen eller at det er noe storesøster sier (ikke med vilje iallefall.) Men jeg tror det er noe han sliter med.. Sjalusi kan kanskje spille inn, det ser jeg absolutt. 

Dere som mener jeg må bli sint: jeg har blitt sint, jeg har vært veldig alvorlig og til og med kjeftet! Og jeg har sagt klart fra at sånn sier/gjør man ikke om/til noen! Å klikke i vinkel tror jeg ikke det kommer noe konstruktivt utav.. 

Til deg som fortalte din historie om din familie og bror: deg var en forferdelig historie. Det må ha vært veldig tøft for deg å bli behandlet slik av din bror og samtidig mangle støtte fra foreldre! Takk for at du delte. 

Jeg håper (og tror) at vi ikke er helt der..men noe må helt klart gjøres! Man skal være trygg i sitt eget hjem. 

Anonymkode: 6b0d5...364

[Gjest summesumbi]

Ja,kontakt dem du☺🌹🌼

[AnonymBruker]

Oppdra drittungen din! Ta han i øra (ikke bokstavelig ment) og vis han hvor skapet skal stå! Sånne som han kan bl farlige om de får fortsette sånn! 

Anonymkode: 5dd78...3f7