Trass og melt downs

[AnonymBruker]

Må bare spørre her.. Gutten min på 4 år er så utrolig hissig/trassig (som jeg vet at man egentlig ikke skal si  ) av seg. Minst én gang hver dag, men ofte flere ganger i løpet av en dag også, får han totalt melt down over absolutt ingenting. Jeg vet jo at dette av mange kalles "trassalderen", og at det kan være tøft å ha små barn. Men er det virkelig normalt at de har SÅ hyppige melt downs??

Vi er veldig konsekvente i oppdragelsen, vi prøver å alltid forberede godt på det som skal skje, vi forsøker med avledninger, og vi prøver å tøyse og tulle for å få han til å tenke på noe annet hvis vi merker at et trassanfall er på gang. Likevel opplever vi altså ofte opptil flere hendelser hver dag som er så slitsomme at vi foreldre innimellom føler at vi holder på å tørne... (Men hadde vi ikke gjort alle de tiltakene vi gjør, hadde han garantert hatt enda flere melt downs pr dag)

I dag tidlig, for eksempel, gikk han fullstendig i vranglås fordi jeg sa han ikke fikk gå ut av badet før etter at han hadde vasket hendene siden han hadde vært på do. Endte med et kvarter med masse hyling og vi kom oss veldig forsinket avgårde til barnehage/jobb. Og i ettermiddag spurte jeg han om han ville hjelpe til å dekke på bordet, noe han som oftest synes er gøy. Han svarte at han ikke hadde tid, og jeg gikk da bort til han og forklarte at "det er greit, men da gjør jeg det selv nå, for nå er middagen snart klar". Jeg dekket bordet, det gikk to minutter, så kom han på kjøkkenet og sa "nå vil jeg dekke bordet!" Da han så at jeg allerede hadde gjort det, ble det derimot fullstendig melt down igjen.. Han la seg ned på gulvet, hylte og bar seg, og skrek "jeg ville gjøre det! Jeg ville gjøre det!".

Jeg bare forklarte rolig at jeg jo hadde spurt han om han ville, men at siden han sa han ikke hadde tid ble jeg nødt til å gjøre det selv. Han hylte i sikkert 10-15 minutter, mens han overhode ikke var tilsnakkendes. Tilslutt ga han seg heldigvis og kom for å spise, men det blir jo så utrolig lite koselig med denne typen hendelser dag ut og dag inn.. Håper denne fasen snart går over (han har vært sånn siden før han ble 2...)

Flere som har sånne unger, eller er det min som er spesielt vanskelig??

Anonymkode: 4d9c0...4d4

[AnonymBruker]

Har sånn unge. Har ingen råd. Følger denne tråden! (Det der med borddekkingen var VELDIG gjenkjennelig). 

Anonymkode: d482a...422

[AnonymBruker]

Hvorfor i himmelens navn omtaler du barnet ditt på denne måten vet du hva Melt downs er? http://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=88 

Jeg blir flau på dine vegne over omtalen av ditt barn. 

Anonymkode: ce315...eb7

[Gjest Magnifiq]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor i himmelens navn omtaler du barnet ditt på denne måten vet du hva Melt downs er? http://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=88 

Jeg blir flau på dine vegne over omtalen av ditt barn. 

Anonymkode: ce315...eb7

Herlighet!

De fleste oppegående forstår hva TS mener...

1. Describes what happens when a person freaks out, cracks, loses control of themselves. Life - reality at large- becomes overwhelming. They just can't deal with it all. The person may act out, withdraw, become emotional, run, etc...

 

hva med å heller svare på det TS spør om? 

 

TS. Vi har det akkurat likedan med vår fireåring. Har heldigvis blitt bedre de siste månedens. Fortsett som dere gjør, og plutselig blir det bedre.

Endret 18. august 2016 av Magnifiq

[AnonymBruker]

Det høres ut som min 4-åring når han er sliten. Det begynte litt før han fylte 2, ble bedre en stund da han fikk bedre språk, og verre igjen da han selv ville slutte med soving i barnehagen da han var 3. Og så ble det veldig mye bedre da han fjernet mandlene da han var akkurat fylt fire (fjernet pga snorking og søvnapne). Verre igjen da pollensesongen startet, mye bedre da legen mente han hadde pollenallergi og han fikk medisiner. 

Dette var bare min erfaring, hvor fysisk form har hatt veldig mye å si. I tillegg tenker jeg at han også har et kraftig temperament av natur. Jeg ser jo at lillebroren ikke har det samme temperamentet. Men om han er frisk og uthvilt, har han nesten aldri sånne sinneutbrudd. 

Vi lurte jo også litt en stund, siden vi syns vi var konsekvente, forutsigbare osv. Men i hans tilfelle var det hvertfall et poeng å undersøke somatiske forhold. Andre barn kan jo bare ha et kraftig temperament alene, andre viser tegn til Adhd, andre har lite konsekvente foreldre, grunnene er sikkert mange.

Anonymkode: 401e1...197

[Vera Vinge]

Der ble jeg visst anonym. Meg som Ab over.

[AnonymBruker]

Ja, vi ser også en direkte sammenheng mellom leggetid, slitenhet, sult og sykdom.

Anonymkode: d482a...422

[BlendaSensitive]

 

En familie til med en fire-åring som er som dette.

 

åååå, det der med borddekking ja....Eller blåse ut stearinlys...eller bære noe, eller, eller eller. 

 

Det å forberede hjelper noen få ganger, men som regel ikke. Jeg gjør som dere, "om fem minutter skal vi xxxxx, om tre minutter xxxx".

Her kan melt-down vare i alt fra 5-60 minutter! Klart det er verre med sult og trøtthet. Men kan jo ikke legge ungen klokken 16 eller fore med mat absulutt hele tiden.

Det jeg synes er verst er den maktesløsheten man kjenner. INGENTING hjelper, trøst, sjokolade (har forsøkt, hun vrææælte neeeeei!), rolig snakk, eller hva som helst. Hun bare hyler. Naboen trodde vi hadde mange barn, sa vi har bare en som bor hjemme, hehe! 

 

 

Har lest i denne boken, men vet ikke om den finnes i Norge.

https://www.nok.se/Akademisk/Titlar/Psykologi-psykiatri/Sjalvhjalp/Barn-som-brakar/

Der kommer de med noen tips, som faktisk HAR hjulpet.

Dessuten har jeg fundert på dette med språket. Vår er nemlig veldig veslevoksen og nysgjerrig på mange tema langt over sin alder. MEN hennes språk er ikke så veldig bra. Så har tenkt på om dette er med på å forverre disse utbruddene, at hun ikke føler seg forstått. 

 

 

Og en hjertesukk: All familie sier bare "man må være konsekvente". Jaha du,hvordan da? sette meg på ungen så hun er stille?? Hva skal liksom være reaksjonen på at hun får utbrudd av å ikke blåst ut lysene? Bære bort fra situasjonen gjør det bare verre, men bruker det da når vi er borte/ute, mest for å skåne folk fra ulinga.

[missLynch]

Åhhh, vår 5-åring har vært akkurat slik. Anser oss for å være konsekvente og bestemte, men vennlige. Men det er personligheten hans, tror jeg. Veldig verbal og flink unge. Nå har han sluttet med sinneanfall, skrik og hyl, men begynt med verbal "krigføring" og kverulering av typen "hvorfor sa du...", "hvorfor sa du ikke..." bla bla   Slitsomt, men det er en del av utviklingen å teste grenser og prøve seg opp mot foreldre/andre voksne. Det hører med.

Hold ut!!!

[Vera Vinge]

4 timer siden, missLynch skrev:

Åhhh, vår 5-åring har vært akkurat slik. Anser oss for å være konsekvente og bestemte, men vennlige. Men det er personligheten hans, tror jeg. Veldig verbal og flink unge. Nå har han sluttet med sinneanfall, skrik og hyl, men begynt med verbal "krigføring" og kverulering av typen "hvorfor sa du...", "hvorfor sa du ikke..." bla bla   Slitsomt, men det er en del av utviklingen å teste grenser og prøve seg opp mot foreldre/andre voksne. Det hører med.

Hold ut!!!

Hehe, ja, sånn kverulering kjenner jeg igjen. 4-åringen min er ekstremt pratsom, og de sier i barnehagen at han har godt språk for alderen og på noen måter virker eldre enn jevnaldrende. Men slike "talegaver" kommer vel med en pris... Det er jo flott at han spør og graver om alt mulig, men når han skal etterprøve beskjeder og stille detaljerte spørsmål rundt hvorfor og hvorfor ikke voksne ditt og datt og hvorfor andre barn ikke ditt og datt, da blir jeg småsprø. Vi er jo ikke spesielt forhandlende foreldre heller. Men jeg møter jo meg selv i døra, for jeg var visst helt lik selv som barn. Og samme temperament.

[AnonymBruker]

Om jeg kjenner meg igjen?

Vel, i går hadde vi et illsint 4 åring, fordi jeg sa han kunne gå og tisse på doen i 1 etasje....

Vi er også konsekvente, har veldig like rutiner osv. Men feks så kan det bli helt kaos for barnet at han må pusse tenner, selv om det er det siste han gjør hver kveld før han legger seg. Og har vært det i flere år...

Jeg tror at det ofte henger sammen med sykdom, søvn, sult osv. Men også selvfølgelig forventningene. De vet se skal legge seg hver kveld, men de hadde bare tenkt å gjøre det og det og det først.

Har også et barn som hele veien har hatt et veldig godt språk.

Noen dager så lurer jeg også på hvorfor, for det er virkelig ikke hver gang det blir en illsint unge jeg forstår hvorfor. Men mulig det har skjedd noe jeg ikle har sett.. Plutselig kan det gå over. Om man kan bli gal over å ha kanskje 10 sånne om dagen, det kan man så absolutt.

Anonymkode: f3cfd...2ac

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som om du er for opptatt av å være pedagogisk med ham. Slutt med all verdens forklaringer og dill under disse utbruddene hans. Ignorer oppførselen, så skal du se at det roer seg med tiden. 

Anonymkode: 1efd3...197

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes det høres ut som om du er for opptatt av å være pedagogisk med ham. Slutt med all verdens forklaringer og dill under disse utbruddene hans. Ignorer oppførselen, så skal du se at det roer seg med tiden. 

Anonymkode: 1efd3...197

Hvordan? HVORDAN ignorerer man en brølende femåring som følger etter deg og sparker og slår? Som blir verre (enda du ikke trodde det var mulig) av at du forsøker å gå inn i et annet rom/fjerne deg fra situasjonen? Som ligger brølende på gulvet ved siden av middagsbordet og blir verre når man bærer henne ut i gangen? Hvordan ignorerer du når noen forsøker å dra deg ut av dusjen om morgenen, og begynner å kaste alle hånklene som er på badet inn i dusjen? Fordi barnet mener at du ikke skulle dusje nå, du skulle sitte litt til i senga, og du tenkte at det er fint å være konsekvent og vise at det ikke er barnet som bestemmer slikt (det samme du har gjort de tre siste årene). 

Anonymkode: d482a...422

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan? HVORDAN ignorerer man en brølende femåring som følger etter deg og sparker og slår? Som blir verre (enda du ikke trodde det var mulig) av at du forsøker å gå inn i et annet rom/fjerne deg fra situasjonen? Som ligger brølende på gulvet ved siden av middagsbordet og blir verre når man bærer henne ut i gangen? Hvordan ignorerer du når noen forsøker å dra deg ut av dusjen om morgenen, og begynner å kaste alle hånklene som er på badet inn i dusjen? Fordi barnet mener at du ikke skulle dusje nå, du skulle sitte litt til i senga, og du tenkte at det er fint å være konsekvent og vise at det ikke er barnet som bestemmer slikt (det samme du har gjort de tre siste årene). 

Anonymkode: d482a...422

Vel, her har i alle fall et eller annet gått galt under oppdragelsen. Det du har gjort frem til nå, fungerer tydeligvis ikke, så da må du begynne å tenke nytt. Denne ungen har tydeligvis tatt over styringen hjemme hos dere, og da må du gjøre noe med din autoritet, og måten du håndterer villstyringen din på.

Anonymkode: 1efd3...197

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel, her har i alle fall et eller annet gått galt under oppdragelsen. Det du har gjort frem til nå, fungerer tydeligvis ikke, så da må du begynne å tenke nytt. Denne ungen har tydeligvis tatt over styringen hjemme hos dere, og da må du gjøre noe med din autoritet, og måten du håndterer villstyringen din på.

Anonymkode: 1efd3...197

Jammen, please, opplys meg! Jeg har kontaktet pedleder, helsesøster, fastlege, psykolog! Jeg har lest ca. 12 bøker om emnet. Vi har ikke funnet eller fått henvisning eller blitt anbefalt et eneste kurs/program/veiledning som er for oss. Barnet er glupt, det er det eneste vi vet (er testa). Barnet har ikke psykologiske problemer (ingen BUP-sak). Barnet er fem år, dette har vart i tre. Mannen min er på mitt lag. Du som har løsningen, hvordan ignorere? Tror du ikke vi har tenkt og tenkt og tenkt igjen? Tror du ikke vi er endringsvillige? Ville bare si til TS at ja, det er andre som har slike barn. "Ignorer og oppdra" my ass! Hvordan? Hva ville DU gjort under et utbrudd? Jeg spør, fordi hvem vet, det er kanskje noe vi ikke har tenkt på eller prøvd ut til nå. Hva mener du konkret med "gjøre noe med din autoritet"? Hvordan ville du håndtert et kvarters brøling og utagering etter å ikke fått dekket bordet? Når det skjer flere ganger om dagen? Jeg antar du har hatt et krevende barn som reagerte slik, så gjorde du bare noe med håndteringen, og så løste det seg, siden du har løsningen, og den ligger i oppdragelse. 

Anonymkode: d482a...422

[Gneis]

Dette høres helt likt ut vårt mellomste barn. De andre søsknene var relativt greie å ha med å gjøre som små, mellomste kunne være aldeles "psyko" hvis verden ikke gjorde helt som hn bestemte. Bordekkingsepisoden kunne meget vel ha hendt i vårt hus. Mat og klær og....alt mulig...en stor kilde til raseriutbrudd av stor lengde og varighet. Når vi fikk det til, løste vi raserianfallene med å bære hn på rommet uten å snakke eller mase mer om det.  Når anfallet var over, var det klem og kyss. Og det gikk over etterhvert, nå er hn en veldig velfungerende ungdom.

[AnonymBruker]

Vi har hatt det på samme måte med vår gutt på tre og et halvt år. Varte fra 2,5 år til 3,5 år og kunne på det verste ha 3-4 slike anfall om dagen. Utrolig slitsomt! Det gikk selvsagt i bølger, men for en måned siden forsvant trassen nærmest over natta! Deilig, behagelig og rart, men jeg kan ikke peke på noe spesielt vi har gjort, det skjedde bare plutselig. Som flere andre her påpeker var også vårt barn meget språksterk og oppvakt. Vi har også vært veldig konsekvente. Jeg håper bare det går for deg slik det gikk for oss.

Anonymkode: 11c06...4eb

[Askmeagain89]

Haha jeg må bare le. Vi har en 1-åring som er slik. Hiver seg på gulvet, skriker, hyler og trasser over den minste ting. Det kan tydeligvis bli morsomt etterhvert ut fra hva jeg leser her

[AnonymBruker]

Til TS: har du lest deg opp på eksplosive barn? Casacaos skriver en del om det på sin blogg også, blant annet her:

http://casakaos.blogg.no/1447243638_regler_og_grenser_er_.html

Disse barna vil ikke repsondere på den typiske A4-oppdragelsen, men bli vanskeligere og mer "ekspolsive" av regler og grensesetting.

 

Anonymkode: 4a330...7b7

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jammen, please, opplys meg! Jeg har kontaktet pedleder, helsesøster, fastlege, psykolog! Jeg har lest ca. 12 bøker om emnet. Vi har ikke funnet eller fått henvisning eller blitt anbefalt et eneste kurs/program/veiledning som er for oss. Barnet er glupt, det er det eneste vi vet (er testa). Barnet har ikke psykologiske problemer (ingen BUP-sak). Barnet er fem år, dette har vart i tre. Mannen min er på mitt lag. Du som har løsningen, hvordan ignorere? Tror du ikke vi har tenkt og tenkt og tenkt igjen? Tror du ikke vi er endringsvillige? Ville bare si til TS at ja, det er andre som har slike barn. "Ignorer og oppdra" my ass! Hvordan? Hva ville DU gjort under et utbrudd? Jeg spør, fordi hvem vet, det er kanskje noe vi ikke har tenkt på eller prøvd ut til nå. Hva mener du konkret med "gjøre noe med din autoritet"? Hvordan ville du håndtert et kvarters brøling og utagering etter å ikke fått dekket bordet? Når det skjer flere ganger om dagen? Jeg antar du har hatt et krevende barn som reagerte slik, så gjorde du bare noe med håndteringen, og så løste det seg, siden du har løsningen, og den ligger i oppdragelse. 

Anonymkode: d482a...422

Jeg har hatt størst hell med å ignorere atferden og ikke barnet. Mang en gang har jeg sittet på gulvet foran en rasende unge og skjermet meg med armene mot slag og spark, holdt ungen på en armlengdes avstand ved forsøk på biting. Jeg har hele tiden sett på ungen, men sagt minst mulig. Det øyeblikket hun roer seg så får hun komme inntil. Hun har ikke fått det som hun vil, men jeg har tatt imot sinnet hennes og holdt meg rolig selv for å dempe henne. Innimellom sagt 'puste rolig' og selvfølgelig sagt 'ikke slå/ikke sparke' - med samme rolige stemme. 

Så snart hun er helt rolig og synker sammen på fanget, så sier vi noen ord om hva som gikk galt. 'Du hadde så lyst å dekke bordet du. Og så sa du at du ikke hadde tid, så da gjorde jeg det. Og så ble du så skuffet. Du mente kanskje at du kunne gjøre det straks, du måtte bare ordne en liten ting først? Kanskje du kan forsøke å si det neste gang?' (La selvfølgelig barnet svare, om så bare med et nikk på hodet  ) Og neste gang barnet 'har ikke tid' så kan du forsøke å spørre om det mener 'kommer straks' eller om du skal gjøre det. Og forsøk å legge til rette for at det er tid til å vente et par minutter på borddekkingen. 

Jeg opplever at slike utbrudd i all hovedsak kommer av små, dumme misforståelser. Og da må vi voksne hjelpe barnet å kommunisere mest mulig konkret. Barna tror ofte at vi voksne vet hva de mener, at 'har ikke tid' betyr 'jeg vil sette denne på rommet først og så kommer jeg'. 

Det siste året har vi gått fra flere utbrudd i uka til ett til to i måneden. Samt at varigheten har gått fra 30 minutter eller mer, til 5-10 minutter. Hun fylte 5 i vår. 

Jeg tror suksessen kommer av at hun vet at jeg er der for henne hele veien og at det etter hvert er blitt automatisert i henne at hun må være rolig for at vi skal kunne nøste opp i hva som gikk galt og hvordan vi kan unngå at det blir sånn neste gang. 

I tillegg har jeg blitt god til å se når et utbrudd kan komme og hjelpe henne å unngå dem. (Eller rett og slett la være å spørre om ting som erfaringsmessig kan gi utbrudd.) 

Min er også ganske smart og er langt fremme språklig. Jeg har ofte tatt meg i å ha litt for høye forventninger til henne på grunn av dette. Ja de er flinke til å snakke, men det betyr ikke at d nødvendigvis er flinke til å kommunisere. Det er en tanke som er fin å la droppe innom av og til for oss med språksterke og eksplosive barn  

Anonymkode: 4254f...02a