Historiefortelling!

[AnonymBruker]

Hei alle sammen, jeg tenkte jeg skulle starte opp en tråd her på forumet der brukerne kan fortelle en historie fra livet sitt, enten om den er morsom, skummel, eller en historie som har endret livet ditt totalt. Det fins ingen grenser for hva du kan fortelle om, så lenge det er interessant for de som skal lese da selvfølgelig.

Grunnen til at jeg vil starte opp denne tråden er at jeg noen dager på jobb har veldig mye dødtid. Og har erfart at slike tråder gjør at tiden flyr utrolig fort forbi. Så jeg håper flest mulig av dere deler en historie fra livet deres.

Så jeg kan starte med en historie fra livet mitt der jeg og 3 andre holdt på å bli tatt av politiet.

Jeg var på besøk til mitt søskenbarn som var noen år eldre enn meg, jeg var rundt 10 år og han 13-14. Alltid når jeg var bed han så fant vi på noe faenskap og hadde det generelt artig hele tiden. Og denne kvelden skulle bli en av de skumleste opplevelsene i mitt liv. ( Må nevne at det snødde denne kvelden)

Jeg og søskenbarnet mitt, la oss kalle han A fra nå av. Satt en kveld hjemme hos han, og vi ble oppringt av 2 kompiser av A. La oss kalle dem B og C. De fortalte at de tidligere på kvelden hadde stjålet en moped fra et kjøpesenter i byen som de hadde gjømt i skogen et par kilometer fra huset til A. og spurte om vi ville bli med å hente denne mopeden sånn at vi kunne ut å kjøre. Jeg og A dro for å møte B og C.

Når vi hadde møtt på B og C bestemte vi oss for at B og C var de som skulle kjøre den først, av den grunn at det var de som hadde stjålet den og vi skulle til en annen plass. Så jeg og A begynte å i den retningen B og C kjørte. Vi gikk i rundt 5 minutter før vi ser B og C kjøre som bare faen i retning mot oss, og rett bak dem ligger politiet. A begynner og spurte, fordi han er redd for å bli tatt. (Veldig dumt tenkt av han) Så jeg legger selv på sprang etter A, vi springer til nærmeste skog der vi møter på B og C etter 10-15 minutter.  De fortalte at de klarte å kjøre inn en bakgate og kaste i fra seg mopeden for så å springe opp mot skogen der A bor. Etter vi hadde gjømt oss der i en liten halvtime bestemte vi oss for å dra hjemover til A. Men så enkelt skulle det ikke være, med en gang vi kom oss ut på veien til A kom politiet med blålys etter oss. Alle begynte å springe inn i skogen igjen, og vi sprang langt. Til vi kom til en liten skråning ovenfor en fest, ca 20 minutter unna huset til A. Og vi har full oversikt over festen, og der ser vi politiet kjører forbi og spør de som står ute og røyker om de hadde sett noe. Og av en eller annen rar grunn hadde de det. Så de pekte oss ut til politiet og ropte etter oss. Så vi begynte å springe igjen, og da bestemte vi oss for å komme oss fortest mulig til huset til A. Etter en lang løpetur i nysnøen så kom vi endelig fram. Vi gjømte oss på rommet til A, der vi lukket alle gardinene og alle satt i adrenalinsjokk over å ha kommet unna politiet. Men så enkelt var det ikke.

Etter en halvtimes tid hørte vi folk utenfor huset, og det var ikke bare 2-3 personer, det var rundt 6-7 som hadde med seg hund. Og etter de hadde trasket rundt huset i noe som følte ut som evigheter så banket det på døra. Jeg og A bestemte oss for at vi skulle åpne, sånn at det ikke banket på flere ganger, da bestemoren hans lå og sov. Vi åpnet døren og der sto det en svær politimann med hund, og begynte å spørre oss hva vi hadde gjort denne kvelden, og om vi hadde vært ute. Vi svarte bare at vi ikke hadde vært ute av huset siden vi ikke fikk lov, han forklarte også til oss at det var spor etter oss som hunden hadde sporet opp som gikk rett til inngangsdøra. Vi forklarte bare at vi ikke kunne forstå hvorfor det var spor der, og til slutt så gikk han. Jeg og A ble utrolig lettet for at vi hadde kommet oss unna, og at de hadde gått. (Trodde vi) 5 minutter senere kommer det en nye politimann på døra og banker på, han stiller akk de samme spørsmålene, men vi holder oss kald og svarer akk det samme som vi gjorde til forrige politimann. Og etter en stund ga de opp, og vi slapp unna.

Dette må være en av mine heldige og skumleste opplevelser, og jeg skjønner ikke den dag i dag hvorfor vi kom oss unna, da det tydelig var spor etter oss rett inn til døra.

Men takk for at du tok deg tid til å lese igjennom posten min, og beklager alle skriveleifer og dårlige formuleringer. Her lever jeg i håpet om at dysleksien skal forsvinne og jeg skal bli forfatter!
Del gjerne en historie fra livet ditt, jeg vil gjerne lese!

 

Historiefortelling

Anonymkode: 662bb...7a7