Når du er så langt nede at du gir faen i alt og alle.

[Gjest Sjørøveren]

Du hater alt, og folk som har gjort deg vondt. Men mest av alt deg selv! Du liker ikke barn, du liker ikke bråk fra andre. Du blir sur av den minste ting. Du blir deppa av å høre at andre har det så bra, mens noen må ha det så vondt. Du og dine nærmeste har bare opplevd dritt og drama! Du vil mest av alt dø og er langt i fra redd for døden. Den føles bare betryggende. Hva hadde du gjort?

Nå beskrev jeg meg selv. Sånn jeg har det uansett hvor hardt jeg prøver å bli bedre. Noen få dager går det, og jeg føler meg litt bedre. Men det er flere vonde dager enn gode dager. Det verste av alt er at jeg har fått en sønn for ikke så lenge siden, som jeg ikke har fått møtt og vet dere hva? Jeg gir mer og mer faen! Enda jeg ikke vil det! Jeg gir mer og mer faen i min egen unge. Jeg vil jo være glad i min egen unge og ikke føle det sånn som jeg gjør. Gi faen i alt. Men sånn er det blitt. Skal jeg gi faen og ignorere min egen unge hele livet? Det er en tanke jeg tenker mye på nå. Jeg føler ikke en gang noe fars kjærlighet. Kanskje for jeg aldri har sett og holdt ungen? Ikke vet jeg.

Jeg gir bare faen i alt og vil bort. Langt bort fra hele verden. Så hva nå? Prøvd psykolog, prøvd alt mulig. Ingenting hjelper. Jeg vet ikke mer. 

[Sh999]

2 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Du hater alt, og folk som har gjort deg vondt. Men mest av alt deg selv! Du liker ikke barn, du liker ikke bråk fra andre. Du blir sur av den minste ting. Du blir deppa av å høre at andre har det så bra, mens noen må ha det så vondt. Du og dine nærmeste har bare opplevd dritt og drama! Du vil mest av alt dø og er langt i fra redd for døden. Den føles bare betryggende. Hva hadde du gjort?

Nå beskrev jeg meg selv. Sånn jeg har det uansett hvor hardt jeg prøver å bli bedre. Noen få dager går det, og jeg føler meg litt bedre. Men det er flere vonde dager enn gode dager. Det verste av alt er at jeg har fått en sønn for ikke så lenge siden, som jeg ikke har fått møtt og vet dere hva? Jeg gir mer og mer faen! Enda jeg ikke vil det! Jeg gir mer og mer faen i min egen unge. Jeg vil jo være glad i min egen unge og ikke føle det sånn som jeg gjør. Gi faen i alt. Men sånn er det blitt. Skal jeg gi faen og ignorere min egen unge hele livet? Det er en tanke jeg tenker mye på nå. Jeg føler ikke en gang noe fars kjærlighet. Kanskje for jeg aldri har sett og holdt ungen? Ikke vet jeg.

Jeg gir bare faen i alt og vil bort. Langt bort fra hele verden. Så hva nå? Prøvd psykolog, prøvd alt mulig. Ingenting hjelper. Jeg vet ikke mer. 

Huff, dette var trist lesing. Høres ut som du er dypt deprimert og står litt fast i gjørma her.. Du bør jo få skikkelig hjelp for dette, i form av bytte psykolog, innleggelse på Dps eller noe. Er nok helt normalt og få en gi faen holdning til alt og til alt som betyr noe og når man er deprimert.. Vet du hvorfor du har det sånn? Evt hva som gjør det? Sånn kan du jo ikke ha det, du fortjener jo et godt liv. Håper virkelig du klarer å komme deg utav dette🙏. Klem fra meg

[Vesentlig]

Jeg vet folk har sine meninger om medisiner, men en ganske smart kombo av to typer lykkepiller (måtte prøve en del forskjellig før jeg traff blink tho) og strikte rutiner ble løsningen for meg etter årevis på bånn. Det er så individuelt at det finnes ikke konkrete maler å følge, men jeg håper du finner en behandler med de riktige perspektivene for deg. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg valgte å ikke gi opp. Jeg valgte å slutte å synes synd på meg selv, og skylde på andre for problemene mine. Det som skjer i mitt hode er mitt ansvar. Greit, folk hadde gjort meg vondt, men jeg la det sinne til side. Det hjalp ikke. Heller ikke selvmedlidenheten. Man har lett for å nærmest drukne i det. Jeg måtte fortsette å kjempe. Kunne ikke la sykdommen ta overhånd. Fikk ny proffesjonell hjelp, da den forrige psykiateren som jeg gikk til i årevis ikke kunne hjelpe meg. Valgte å ta ansvar og fikk skaffet meg en ny som passet mine behov bedre. Det er en lang reise som jeg fortsatt ikke er ferdig med, langt i fra. Men jeg prøver. Og jeg har gode dager. Ikke mange, men noen. Litt bedre enn det var. 

Anonymkode: 9d4f0...862

[Gjest Sjørøveren]

Takk for svar. Alltid godt å lese gode råd og at folk ønsker deg lykke til. Ikke godt å vite at andre slite, men å vite at man ikke er alene.

Jeg ble sånn pga fortiden. Barndommen, tung oppvekst. Mobbing. Vold.Trøblete ungdom. Sviktet og løyet til av mange. 

[Sh999]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg valgte å ikke gi opp. Jeg valgte å slutte å synes synd på meg selv, og skylde på andre for problemene mine. Det som skjer i mitt hode er mitt ansvar. Greit, folk hadde gjort meg vondt, men jeg la det sinne til side. Det hjalp ikke. Heller ikke selvmedlidenheten. Man har lett for å nærmest drukne i det. Jeg måtte fortsette å kjempe. Kunne ikke la sykdommen ta overhånd. Fikk ny proffesjonell hjelp, da den forrige psykiateren som jeg gikk til i årevis ikke kunne hjelpe meg. Valgte å ta ansvar og fikk skaffet meg en ny som passet mine behov bedre. Det er en lang reise som jeg fortsatt ikke er ferdig med, langt i fra. Men jeg prøver. Og jeg har gode dager. Ikke mange, men noen. Litt bedre enn det var. 

Anonymkode: 9d4f0...862

Thumbs up for you👍 du har skjønnt det, at det er faktisk kun opp til deg selv in the end. Kun du som kan gjøre jobben, den er nok lang og tøff men å ikke gi opp og skjønne disse tingene tror jeg er et viktig verktøy her! Håper du kommer deg helt i mål, jeg heier på deg😊 og ønsker deg alt godt😊

[AnonymBruker]

Du nevner ikke noe av det viktigste. Går du til psykolog?

Anonymkode: afd51...73a

[Gjest 123Sol]

Medisiner ble løsningen for min del. 

[Gjest Sjørøveren]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du nevner ikke noe av det viktigste. Går du til psykolog?

Anonymkode: afd51...73a

Går til psykolog ja, og gikk til en annen tidligere.

[Gjest Mibella]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dårlig barndom? 

Anonymkode: a0bdf...59d

En veldig god en faktisk.

[Gjest Spiderman]

30 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Jeg gir bare faen i alt og vil bort. Langt bort fra hele verden. Så hva nå? Prøvd psykolog, prøvd alt mulig. Ingenting hjelper. Jeg vet ikke mer. 

Kanskje du burde flytte, få forandringer og starte med blanke ark?

Alt jeg vet er for å bli bedre så må du forandre noe. Situasjonen nå tjener deg ikke på noen god måte og da må det tiltak til for at noe skal endre seg.  Det er lettere sagt enn gjort. Alt jeg kan si at du må finne ut hva du kan tenke deg gjøre, vise fingeren til alle tanker som prøver å sabotere det og velge gjøre det som skal til.

Klapp på skulderen fra meg. Håper du får det bedre

[Gjest NotNaomi]

Ts,det er utrolig kjipt å være så deprimert. Hadde en periode på et par år for endel år siden,og da var det svart. Det ble nok utløst av noen år med veldig mange krevende hendelser,og så møter en veggen. Jeg satte meg ned og skrev ned hva det var jeg syns var ok med livet,hve jeg ville leve for. Det var ikke lett. Jeg vet egentlig ikke hva som gjorde at ting snudde etter de to årene,men det ble lysere da. Så har egentlig ikke noen gode råd dessverre,men jeg tror at å aktivisere seg fysisk hjalp. Om det er trening eller turer. Da får en også bedre søvn,noe som ihvertfall er viktig om en ikke skal bli helt koko til slutt. Og så tvang jeg meg selv til å være med venner selv om jeg mest hadde lyst til å ligge hjemme med dyna over hodet. Mulig det også hjalp. Jeg får bare ønske at du får det lettere etterhvert. Trist å ha det sånn.

[Sh999]

26 minutter siden, Sjørøveren skrev:

Takk for svar. Alltid godt å lese gode råd og at folk ønsker deg lykke til. Ikke godt å vite at andre slite, men å vite at man ikke er alene.

Jeg ble sånn pga fortiden. Barndommen, tung oppvekst. Mobbing. Vold.Trøblete ungdom. Sviktet og løyet til av mange. 

Adopterer et sitat jeg leste her inne en plass som var veldig bra: I am not what happened to me. I am what I choose to become! 

[Gjest Mibella]

2 minutter siden, Sh999 skrev:

Adopterer et sitat jeg leste her inne en plass som var veldig bra: I am not what happened to me. I am what I choose to become! 

Den burde du ta til deg 

[ninuska_]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor manønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. 

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 16117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123
• Røde Kors: 800 33 321
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Lykke til videre. Tråden er ryddet for personangrep og brukerdebatt.

ninuska_, adm