AnonymBruker Skrevet 17. august 2016 #1 Skrevet 17. august 2016 Har inntrykk av at det er for enkelt å begrunne hvorfor man ikke kan delta i samfunnet p.g.a. "sosial angst". Ser spesielt nå om dagen at sosial angst brukes i forbindelse med studiestart. Er det virkelig så mange flere som sliter med det nå om dagen enn det var før? Ja, klart alle gruer seg til å flytte til et helt nytt sted der man ikke kjenner noen, også å begynne på et studie der alle er ukjente. Man gruet seg før i tiden også, men da var det aldri snakk om sosial angst, da var man bare nervøs for dette nye og ukjente, noe som selvsagt er helt naturlig. Lurer også på om dere som sier at dere har sosial angst, har dere blitt diagnostisert av fagpersoner, eller kaller dere bare disse nervene i forbindelse med dette nye for sosial angst? Anonymkode: 44870...7bf
AnonymBruker Skrevet 17. august 2016 #2 Skrevet 17. august 2016 Verden er smekkfull av patetiske tullinger som forsøker å skrape til seg mest mulig sympati... Anonymkode: 5af07...19b 1
AnonymBruker Skrevet 17. august 2016 #3 Skrevet 17. august 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Verden er smekkfull av patetiske tullinger som forsøker å skrape til seg mest mulig sympati... Anonymkode: 5af07...19b Haha!! Dette er faktisk sant.... Anonymkode: 39e52...0fb 1
AnonymBruker Skrevet 17. august 2016 #4 Skrevet 17. august 2016 Ja jeg er diagnosert av en fagperson. Det handler ikke bare om å grue seg og være nervøs. Man får noen ganger fysiske reaksjoner. Vondt i magen, svimmelhet, pustevansker, som etterhvert kan utvikle seg til et panikk anfall. Jeg bruker det aldri som en unnskyldning for å ikke gjøre noe enten det er med venner eller i forbindelse med skole/jobb. Jeg forteller det ikke til andre generelt. Det jeg heller gjør er å legge opp dagen min ettersom hva jeg klarer. Sånn som nå når det er studiestart vet jeg at jeg kommer til å være sliten etter å vært rundt mange nye mennesker en dag, så da planlegger jeg ikke noe på ettermiddagen. Da vet jeg at jeg kommer til å trenge ro. Jeg får også behandling, og noe av dette er å trene. Utfordre seg selv litt i sosiale sammenhenger. Gå litt lenger enn man er komfortabel med uten at man tar det for langt i første omgang. Jeg har all tro på at jeg kan klare å bli kvitt dette, eller i det minste finne en måte hvor jeg klarer å leve med det og håndtere det på en måte som er komfortabel uten å hindre meg for mye. Jeg vet også hva som trigget angsten til å begynne med, så det gjør det lettere å jobbe med. Anonymkode: 2af70...8db 2
Gothminister Skrevet 17. august 2016 #5 Skrevet 17. august 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Verden er smekkfull av patetiske tullinger som forsøker å skrape til seg mest mulig sympati... Anonymkode: 5af07...19b Mange som sier de har angst, vil jeg heller kalle unnslippelse adferd. Man slipper unna situasjoner man eller måtte stille på og ingen våger å si i mot. For husk, personen har angst. Ingen fagpersoner kan med 100 % sikkert stille en diagnose og diagnoser er heller ikke å stole på. Det er faktisk fult mulig og trene bort sin angst. Men det koster og er ubehagelig.
Mari Y Skrevet 17. august 2016 #6 Skrevet 17. august 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Ja jeg er diagnosert av en fagperson. Det handler ikke bare om å grue seg og være nervøs. Man får noen ganger fysiske reaksjoner. Vondt i magen, svimmelhet, pustevansker, som etterhvert kan utvikle seg til et panikk anfall. Jeg bruker det aldri som en unnskyldning for å ikke gjøre noe enten det er med venner eller i forbindelse med skole/jobb. Jeg forteller det ikke til andre generelt. Det jeg heller gjør er å legge opp dagen min ettersom hva jeg klarer. Sånn som nå når det er studiestart vet jeg at jeg kommer til å være sliten etter å vært rundt mange nye mennesker en dag, så da planlegger jeg ikke noe på ettermiddagen. Da vet jeg at jeg kommer til å trenge ro. Jeg får også behandling, og noe av dette er å trene. Utfordre seg selv litt i sosiale sammenhenger. Gå litt lenger enn man er komfortabel med uten at man tar det for langt i første omgang. Jeg har all tro på at jeg kan klare å bli kvitt dette, eller i det minste finne en måte hvor jeg klarer å leve med det og håndtere det på en måte som er komfortabel uten å hindre meg for mye. Jeg vet også hva som trigget angsten til å begynne med, så det gjør det lettere å jobbe med. Anonymkode: 2af70...8db Du kan også kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS
AnonymBruker Skrevet 18. august 2016 #7 Skrevet 18. august 2016 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Har inntrykk av at det er for enkelt å begrunne hvorfor man ikke kan delta i samfunnet p.g.a. "sosial angst". Ser spesielt nå om dagen at sosial angst brukes i forbindelse med studiestart. Er det virkelig så mange flere som sliter med det nå om dagen enn det var før? Ja, klart alle gruer seg til å flytte til et helt nytt sted der man ikke kjenner noen, også å begynne på et studie der alle er ukjente. Man gruet seg før i tiden også, men da var det aldri snakk om sosial angst, da var man bare nervøs for dette nye og ukjente, noe som selvsagt er helt naturlig. Lurer også på om dere som sier at dere har sosial angst, har dere blitt diagnostisert av fagpersoner, eller kaller dere bare disse nervene i forbindelse med dette nye for sosial angst? Anonymkode: 44870...7bf Jeg tror det er en større åpenhet om dette med psykiske lidelser i dag enn før. Det har eksistert før også, men man kalte det bare noe annet, eller man feide det under teppet. Jeg er selv diagnostisert med sosial angst. Ser noen misbruker begrepet, men tenker at jeg tror folk når de sier de har angst. Om de bare bruker det som en unnskyldning for å slippe å møte på diverse ting på studiet, vel, da er det bare dem selv det går utover. Da lurer de seg selv, og før eller siden kommer karma og biter dem i ræva. Om jeg derimot ikke tror på/bagatelliserer noen sin reelle angst, er det jeg som legger sten til byrden for en som sliter. Den sjansen vil jeg ikke ta. Så når noen sier de har sosial angst, så velger jeg å tro på dem. Det at noen få lyver på seg en diagnose for å slippe unna, synes jeg ikke skal gå utover uskyldige. Anonymkode: 8c8ef...864 3
Gjest Vevila Skrevet 19. august 2016 #8 Skrevet 19. august 2016 Diagnostisert av fagperson. Mitt problem er at jeg blir skikkelig fysisk syk når jeg står i angsten over tid, så jeg er nesten nødt til å ta hensyn til den om jeg vil fungere gjennom et helt studie.
AnonymBruker Skrevet 19. august 2016 #9 Skrevet 19. august 2016 10 timer siden, Vevila skrev: Diagnostisert av fagperson. Mitt problem er at jeg blir skikkelig fysisk syk når jeg står i angsten over tid, så jeg er nesten nødt til å ta hensyn til den om jeg vil fungere gjennom et helt studie. Kan jeg spørre hvordan syk du blir? Jeg har angst, men den har vært ekstrem i det siste grunnet en overveldende situasjon. Jeg våknet så en morgen med hodepine, sykdomsfølelse, kraftløshet, kvalme og masse dobbeltslag i hjertet. Lå på sofaen i flere dager og bare jeg tenkte på det jeg hadde angst for så forverret symptomene seg. Dette skjer egentlig hver gang jeg har lange perioder med masse angst og bekymringer. Anonymkode: 16702...2a8
AnonymBruker Skrevet 20. august 2016 #10 Skrevet 20. august 2016 Den 17.8.2016 at 17.27, AnonymBruker skrev: Har inntrykk av at det er for enkelt å begrunne hvorfor man ikke kan delta i samfunnet p.g.a. "sosial angst". Ser spesielt nå om dagen at sosial angst brukes i forbindelse med studiestart. Er det virkelig så mange flere som sliter med det nå om dagen enn det var før? Ja, klart alle gruer seg til å flytte til et helt nytt sted der man ikke kjenner noen, også å begynne på et studie der alle er ukjente. Man gruet seg før i tiden også, men da var det aldri snakk om sosial angst, da var man bare nervøs for dette nye og ukjente, noe som selvsagt er helt naturlig. Lurer også på om dere som sier at dere har sosial angst, har dere blitt diagnostisert av fagpersoner, eller kaller dere bare disse nervene i forbindelse med dette nye for sosial angst? Anonymkode: 44870...7bf Jeg har sosialangst, men det verste jeg kan gjøre er å bure meg inne. Det merker jeg spesielt nå når jeg har vært langtidssykmeldt, jeg blir rett og slett folkestygg. Gruer meg til besøk og å få besøk. Når jeg jobber, har en jobb der jeg må være sosial, så har jeg det rett og slett kjekt! Og jeg får god sosial trening. Ingen har godt av å bure seg inne, en må bare hoppe i det! Anonymkode: a15f1...bbe
Gjest Vevila Skrevet 20. august 2016 #11 Skrevet 20. august 2016 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Kan jeg spørre hvordan syk du blir? Jeg har angst, men den har vært ekstrem i det siste grunnet en overveldende situasjon. Jeg våknet så en morgen med hodepine, sykdomsfølelse, kraftløshet, kvalme og masse dobbeltslag i hjertet. Lå på sofaen i flere dager og bare jeg tenkte på det jeg hadde angst for så forverret symptomene seg. Dette skjer egentlig hver gang jeg har lange perioder med masse angst og bekymringer. Anonymkode: 16702...2a8 Alt fra hodepine, feber, influensa osv.. Man kan nok både bli fysisk syk grunnet at immunforsvaret blir veldig svekket om man går med høy grad av angst lenge, pluss de typiske psykosomatiske symptomene som kvalme, vonde ledd/muskler, kvalme osv. Så det er nok veldig vanlig, men fryktelig irriterende og slitsomt :/
Gjest lipgloss Skrevet 20. august 2016 #12 Skrevet 20. august 2016 Den 19. august 2016 at 12.49, Vevila skrev: Diagnostisert av fagperson. Mitt problem er at jeg blir skikkelig fysisk syk når jeg står i angsten over tid, så jeg er nesten nødt til å ta hensyn til den om jeg vil fungere gjennom et helt studie. Hei jeg har det også slik og det er helt forferdelig når det står på som værst.
Sulosi Skrevet 21. august 2016 #13 Skrevet 21. august 2016 Jeg har sosial angst og generalisert angst. Mitt inntrykk er at mange slenger rundt seg med "jeg har sosial angst" uten å vite hva de egentlig snakket om. Pga min angst lever jeg med smerter i så godt som hele kroppen daglig.
AnonymBruker Skrevet 23. august 2016 #14 Skrevet 23. august 2016 Den 8/20/2016 at 9.45, AnonymBruker skrev: Jeg har sosialangst, men det verste jeg kan gjøre er å bure meg inne. Det merker jeg spesielt nå når jeg har vært langtidssykmeldt, jeg blir rett og slett folkestygg. Gruer meg til besøk og å få besøk. Når jeg jobber, har en jobb der jeg må være sosial, så har jeg det rett og slett kjekt! Og jeg får god sosial trening. Ingen har godt av å bure seg inne, en må bare hoppe i det! Anonymkode: a15f1...bbe Det høres ut som en merkelig type sosial angst du har. Jeg har også sosial angst og har det alt annet enn kjekt om jeg må være sosial. Nå har jeg riktignok UPF så rømmer fra det meste, men jobben må jeg på og det er en lidelse. Anonymkode: 8f844...839
AnonymBruker Skrevet 23. august 2016 #15 Skrevet 23. august 2016 Kvinner kan ha sosial angst, det er helt normalt og akseptert. Når menn sier de har sosial angst blir det bare komisk å man blir ikke trodd på, derfor manner man seg opp å møter frykten selv om man har lyst til å dø der å da. Anonymkode: df81d...e82
Sulosi Skrevet 23. august 2016 #16 Skrevet 23. august 2016 Jobb ja...jeg blir verre av å gå på jobb men nå er det veldig dårlig miljø på jobben min så det er nok halve årsaken til at jeg er blitt såpass syk som jeg er nå.
AnonymBruker Skrevet 23. august 2016 #17 Skrevet 23. august 2016 Jeg har sosial angst. Når jeg må lese høyt ovenfor andre mennesker blir jeg svett i hendene, gruer meg og får høyere puls. Anonymkode: afe8b...feb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå