Er det lov å irritere seg over langvarig sykmeldte/uføre?

[AnonymBruker]

Har en del damer på jobben min, som jobber mellom 40 og 60% pga forskjellig utmattelse. (Alle mellom 25 og 45). Det er jo selvfølgelig helt greit, men noen ting irriterer meg i hektiske perioder:

• Det faller alltid mye ekstra på oss som er stabile (får de mest tidskrevende oppgavene, som krever kontinuitet)
• De forventer at vi andre klarer å planlegge like langsiktig som dem (noe som er umulig, om jeg ikke tar nettene til hjelp)
• De reiser på storbyferier i langhelgene og har ork til venninner og vin flere kvelder i uka.

Vet at jeg nok bare er litt utslitt. I dag irriterte jeg meg endatil over at en av dem hadde laget en overdådig matpakke, som hun hadde god til til å nyte i den laaange matpausen hun fant tid til. 😂

Anonymkode: f30f0...db5

[AnonymBruker]

Irriterer meg på ingen måte over de som faktisk har alvorlig sykdom eller reell sykdom som faktisk hemmer dem i arbeidet, men har ingenting til overs for de som faktisk greier å jobbe, og som heller velger å bruke energien på andre ting (som f. eks. masse storbyferier, fritid og annet). For la oss stikke fingeren i jorda, det er de som overdriver når de snakker med lege, som er pliktig til å høre på pasienten og ta dette til følge. 

Og ja, resultatet er at de stabile, som står på, får ennå mer å gjøre enn før, med null fritid, ingen ferier og et liv som dreier seg om å jobbe. 

Ønsker lathansene et visst sted. 

Anonymkode: e78fe...489

[AnonymBruker]

Du kan godt irritere deg over at situasjonen er slik den er, men synes det blir feil å bli irritert på dem om de faktisk er syk. Sykdom er ikke noe man nødvendigvis ser på noen. Det er klart det kan bli slitsomt for deg når det blir så ustabilt. Om det går ut over dere andre ansatte, uten at dere blir kompensert for det, bør sjefen ansette flere/få inn vikarer.

Anonymkode: e29a3...f00

[AnonymBruker]

Og dette er en av grunnene til at det ikke er så lett i praksis at "alle kan jobbe" litt, som er et populært slagord. Som regel blir det bare til plage for kollegaer, og sjefer unngår å ansette dem

Anonymkode: bc20c...d25

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Og dette er en av grunnene til at det ikke er så lett i praksis at "alle kan jobbe" litt, som er et populært slagord. Som regel blir det bare til plage for kollegaer, og sjefer unngår å ansette dem

Anonymkode: bc20c...d25

De fleste vil ha en som kan jobbe 100%. En som kan alt. Lærlig er uakseptabelt. En som ikke har hull i CV.

Anonymkode: 3be5a...7eb

[stan]

Jeg har noen kolleger som er langtids sykemeldt, og det de må slite med unner jeg ingen. 

 

[Mariss@68]

Tenker at du kanskje også bør ta ansvar for at du har et godt og innholdsrikt liv.. Det er ikke så lett å "grine" seg til uføretrygd og de bør jo også kunne ha et liv ved siden av jobb... 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en del damer på jobben min, som jobber mellom 40 og 60% pga forskjellig utmattelse. (Alle mellom 25 og 45). Det er jo selvfølgelig helt greit, men noen ting irriterer meg i hektiske perioder:

• Det faller alltid mye ekstra på oss som er stabile (får de mest tidskrevende oppgavene, som krever kontinuitet)
• De forventer at vi andre klarer å planlegge like langsiktig som dem (noe som er umulig, om jeg ikke tar nettene til hjelp)
• De reiser på storbyferier i langhelgene og har ork til venninner og vin flere kvelder i uka.

Vet at jeg nok bare er litt utslitt. I dag irriterte jeg meg endatil over at en av dem hadde laget en overdådig matpakke, som hun hadde god til til å nyte i den laaange matpausen hun fant tid til. 😂

Anonymkode: f30f0...db5

Uten at jeg ønsker å fornærme deg på noen måte så tenker jeg at du kan irritere deg så mye du vil...... men hold det for deg selv.

Det er legen som avgjør dette...ikke h..n, om vedkommende koser seg, kjære deg

Anonymkode: a59e2...019

[AnonymBruker]

Du vet ikke hvordan de har det med sin helse, det er opp til dem og legen deres å avgjøre. Skjønner at du blir irritert for at det faller mye på deg, men da får du ta det opp med sjefen i stedet for å irritere deg over de som virkelig sliter. Jeg er selv utmattet til tider, og bytter gjerne med en som er 100% frisk!!

Anonymkode: e4542...6bf

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Mariss@68 skrev:

Tenker at du kanskje også bør ta ansvar for at du har et godt og innholdsrikt liv.. Det er ikke så lett å "grine" seg til uføretrygd og de bør jo også kunne ha et liv ved siden av jobb... 

Poenget til TS er vel også at det ikke er så enkelt å ha et innholdsrik liv hvis det er mange kolleger som til stadighet sykmelder seg. Når man må jobbe på natta, så har en naturligvis så lite fritid at man ikke kan nyte live likevel. 

Men det er vel den veien det går. Flere som ikke jobber (evt. ikke like mye), mens resten skal jobbe hele døgnet 7 dager i uka, godt hjulpet av stadig liberalisinger i AML som bla .arbeidstidsutvalget for har sørget for. Det blir et nytt klasseskille, der en enten er av de som slipper unna eller et liv som arbeidsdrone. 

Anonymkode: e78fe...489

[Gjest Klopp]

Selv om jeg ikke er i jobb så irriterer jeg meg over de som er 100% friske både psykisk og fysisk men lurer til seg laaang fri eller uføre kun for de er sliten og vil reise på turer i stedet. Ikke minst de som må ha ekstra fri for de har små barn. Vær hjemme med barna da for faen! Ikke hver i en jobb og forvent at andre må jobbe ekstra og må godta at du må være hjemme med unger..

Endret 16. august 2016 av Klopp

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Klopp skrev:

Selv om jeg ikke er i jobb så irriterer jeg meg over de som er 100% friske både psykisk og fysisk men lurer til seg laaang fri eller uføre kun for de er sliten og vil reise på turer i stedet. Ikke minst de som må ha ekstra fri for de har små barn. Vær hjemme med barna da for faen! Ikke hver i en jobb og forvent at andre må jobbe ekstra og må godta at du må være hjemme med unger..

Ro deg ned du, til dags dato har vel ikke du hatt ansvar for barn døgnet rundt. Du aner ikke hva du snakker om.

Det merker du vel hvis du får ha kontakt med ditt nyfødte barn.

Anonymkode: 3fe94...1bd

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Mariss@68 skrev:

Tenker at du kanskje også bør ta ansvar for at du har et godt og innholdsrikt liv.. Det er ikke så lett å "grine" seg til uføretrygd og de bør jo også kunne ha et liv ved siden av jobb... 

Helt sant. Til og med jeg som har to alvorlige kroniske sykdommer hadde ikke blitt ufør om jeg så ba på mine knær til legen, men ønsker selvsagt ikke å bli ufør selv om jeg må ligge i sofa/seng hele dagen etter jobb fordi jeg blir så sliten. Jeg får bare ta ut egenmelding eller sykmelding når jeg er syk. Om folk blir irritert for at jeg har sykdommer jeg ikke kan noe for så får de bare sitte der å sutre for seg selv. Jeg må tjene til livets opphold jeg og, og når jeg tar på meg jobb når andre er syk så kan de jaggu meg ta på seg jobb de få dagene jeg faktisk er borte fra jobb. 

Anonymkode: d1ece...f43

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en del damer på jobben min, som jobber mellom 40 og 60% pga forskjellig utmattelse. (Alle mellom 25 og 45). Det er jo selvfølgelig helt greit, men noen ting irriterer meg i hektiske perioder:

• Det faller alltid mye ekstra på oss som er stabile (får de mest tidskrevende oppgavene, som krever kontinuitet)
• De forventer at vi andre klarer å planlegge like langsiktig som dem (noe som er umulig, om jeg ikke tar nettene til hjelp)
• De reiser på storbyferier i langhelgene og har ork til venninner og vin flere kvelder i uka.

Vet at jeg nok bare er litt utslitt. I dag irriterte jeg meg endatil over at en av dem hadde laget en overdådig matpakke, som hun hadde god til til å nyte i den laaange matpausen hun fant tid til. 😂

Anonymkode: f30f0...db5

At det kan irritere deg er selvfølgelig lov. Hadde blitt det også hvis jeg var i en lignende situasjon. Bare husk at selv om en person kan nyte andre goder istedenfor å være på jobb, er problemet noe du ikke kan se - f.eks. depresjon, angst osv. 

 

Anonymkode: 5acac...b97

[Gjest antbug]

9 minutter siden, Klopp skrev:

Selv om jeg ikke er i jobb så irriterer jeg meg over de som er 100% friske både psykisk og fysisk men lurer til seg laaang fri eller uføre kun for de er sliten og vil reise på turer i stedet. Ikke minst de som må ha ekstra fri for de har små barn. Vær hjemme med barna da for faen! Ikke hver i en jobb og forvent at andre må jobbe ekstra og må godta at du må være hjemme med unger..

Det første holder jeg med deg i. Hvis man virkelig er 100% frisk både fysisk og psykisk skal man selvfølgelig ikke ha uføretrygd, men at folk med småbarn er mer borte fra jobben enn andre sier seg selv. Før barn har fått opparbeidet seg et godt immunforsvar er de mye syke, og man kan jo ikke levere dem i barnehagen når de er det. Hvis vi ikke vil at det skal fødes enda færre barn her i landet tror jeg vi må akseptere at småbarnsforeldre er litt mer borte enn andre. De har rett til ekstra egenmeldinger for å ta seg av syke barn.

Til ts: jeg skjønner godt at du blir irritert, men jeg tror du har mer igjen for å ta det opp med sjefen. Kanskje det er mulig å planlegge/organisere arbeidet bedre for å unngå at fraværet blir en for stor belastning for dere som er stabile? 

[AnonymBruker]

Ja, i så fall når du vet hvorfor de er sykemeldt/ufør, eks.begge mine svigers naboer ble ufør for vond rygg, men de har begge snekret som faen på sine hus bygget store garasjer etc alt alene, begge virker som dem er veldig oppegående fysisk, å økonomiske midler er heller ikke noe problem, ny båt, bygge sjøhus, 4 uker i Thailand, han ene av dem jobbet en stund som snekker på svart for et snekkerfirma, så synd i dem er det ikke

Anonymkode: ac6d8...e9e

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Irriterer meg på ingen måte over de som faktisk har alvorlig sykdom eller reell sykdom som faktisk hemmer dem i arbeidet, men har ingenting til overs for de som faktisk greier å jobbe, og som heller velger å bruke energien på andre ting (som f. eks. masse storbyferier, fritid og annet). For la oss stikke fingeren i jorda, det er de som overdriver når de snakker med lege, som er pliktig til å høre på pasienten og ta dette til følge. 

Og ja, resultatet er at de stabile, som står på, får ennå mer å gjøre enn før, med null fritid, ingen ferier og et liv som dreier seg om å jobbe. 

Ønsker lathansene et visst sted. 

Anonymkode: e78fe...489

Vil bare fortelle en ting om det å være kronisk syk. Kronisk sykdom og utmattelse hemmer en såpass mye i livet at det ødelegger kanskje 50% av tiden man lever. Man vet aldri på forhånd om man har en god eller en dårlig dag. Kanskje har man to gode dager, og så fire dårlige der man er liggende. Når man først har en god dag, skal man rekke over alt man ikke får gjort ellers, de dagene man bare kan ligge urørlig på et mørkt rom og ikke ha noe liv. Når man først har en frisk-dag, ønsker man som regel å rekke over "alt", når man først har energi og mulighet til å leve normalt som andre, friske mennesker. Så, vær så snill og vis litt forståelse, for at også de som er kronisk syke ønsker å leve som normalt når de KAN! Da syns jeg det er lov til å unne seg å være sosial og å tilbringe tid med venner og de man er glad i. Man skal ikke straffes dobbelt fordi om man har en kronisk sykdom. Selv har jeg flere kroniske sykdommer, og de dagene som er fine, må jeg rekke over alt husarbeid jeg ikke fikk tatt tidligere i uka, jeg må rekke å være litt sosial, må rekke å gjøre oppgaver og gjøremål jeg ikke fikk gjort de dagene jeg var syk og liggende uten mulighet til å foreta meg noe. Jeg skulle gitt hva som helst for å ha et normalt liv, og å kunne jobbe hvor som helst, og å ha energi til å leve normalt. Bare det å ha en jobb... Det er sinnsykt deprimerende å bare gå hjemme, ikke vite, ikke vite når neste runde med sengeliggende dager kommer, ha konstante smerter, som gjør at bare det å gå med søpla er smertefullt og nesten umulig. Så ikke kall oss kronisk syke for lathanser. 

Anonymkode: 382a9...9ee

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en del damer på jobben min, som jobber mellom 40 og 60% pga forskjellig utmattelse. (Alle mellom 25 og 45). Det er jo selvfølgelig helt greit, men noen ting irriterer meg i hektiske perioder:

• Det faller alltid mye ekstra på oss som er stabile (får de mest tidskrevende oppgavene, som krever kontinuitet)
• De forventer at vi andre klarer å planlegge like langsiktig som dem (noe som er umulig, om jeg ikke tar nettene til hjelp)
• De reiser på storbyferier i langhelgene og har ork til venninner og vin flere kvelder i uka.

Vet at jeg nok bare er litt utslitt. I dag irriterte jeg meg endatil over at en av dem hadde laget en overdådig matpakke, som hun hadde god til til å nyte i den laaange matpausen hun fant tid til. 😂

Anonymkode: f30f0...db5

Jeg har alvorlig sykdom og må over på aap etter 1 års sykmelding, jeg ønsker å jobbe 100 % men har ikke helse til det rett og slett nå har jeg jobbet 25 % en periode, men ønsker å jobbe litt mer, kanskje 50 % om jeg klarer, da har jeg fortsatt rett på aap, og slipper å falle utenfor arbeidslivet. Håpet er å bli frisk og kunne jobbe 100 % igjen.

Det jeg syns er travelt med å jobbe så lite, er at jeg må gjøre akkurat det samme på en halv dag som andre har en hel dag på å gjøre... så det blir bare stress... men jeg elsker jobben min og kollegene og savner å ha full kontroll der... det er liksom en del av meg  

 

Anonymkode: 1f9e0...46f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare fortelle en ting om det å være kronisk syk. Kronisk sykdom og utmattelse hemmer en såpass mye i livet at det ødelegger kanskje 50% av tiden man lever. Man vet aldri på forhånd om man har en god eller en dårlig dag. Kanskje har man to gode dager, og så fire dårlige der man er liggende. Når man først har en god dag, skal man rekke over alt man ikke får gjort ellers, de dagene man bare kan ligge urørlig på et mørkt rom og ikke ha noe liv. Når man først har en frisk-dag, ønsker man som regel å rekke over "alt", når man først har energi og mulighet til å leve normalt som andre, friske mennesker. Så, vær så snill og vis litt forståelse, for at også de som er kronisk syke ønsker å leve som normalt når de KAN! Da syns jeg det er lov til å unne seg å være sosial og å tilbringe tid med venner og de man er glad i. Man skal ikke straffes dobbelt fordi om man har en kronisk sykdom. Selv har jeg flere kroniske sykdommer, og de dagene som er fine, må jeg rekke over alt husarbeid jeg ikke fikk tatt tidligere i uka, jeg må rekke å være litt sosial, må rekke å gjøre oppgaver og gjøremål jeg ikke fikk gjort de dagene jeg var syk og liggende uten mulighet til å foreta meg noe. Jeg skulle gitt hva som helst for å ha et normalt liv, og å kunne jobbe hvor som helst, og å ha energi til å leve normalt. Bare det å ha en jobb... Det er sinnsykt deprimerende å bare gå hjemme, ikke vite, ikke vite når neste runde med sengeliggende dager kommer, ha konstante smerter, som gjør at bare det å gå med søpla er smertefullt og nesten umulig. Så ikke kall oss kronisk syke for lathanser. 

Anonymkode: 382a9...9ee

Men dette forklarte jeg da innledningsvis i innlegget du siterer, min reaksjon er som sagt ikke knyttet til de som faktisk har relle sykdommer som i stor grad hemmer dagliglivet. Det handler altså ikke om de som er kronisk syke og som bare har en og annen god dag, men om de som bevisst har overdrevet ovenfor lege og arbeidsgiver, og som "mirakuløst" nok finner både tid og energi til omfattende og energikrevende fritidssysler. Det finner jeg meg ikke i. 

Anonymkode: e78fe...489

[Olaug Olsen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en del damer på jobben min, som jobber mellom 40 og 60% pga forskjellig utmattelse. (Alle mellom 25 og 45). Det er jo selvfølgelig helt greit, men noen ting irriterer meg i hektiske perioder:

• Det faller alltid mye ekstra på oss som er stabile (får de mest tidskrevende oppgavene, som krever kontinuitet)
• De forventer at vi andre klarer å planlegge like langsiktig som dem (noe som er umulig, om jeg ikke tar nettene til hjelp)
• De reiser på storbyferier i langhelgene og har ork til venninner og vin flere kvelder i uka.

Vet at jeg nok bare er litt utslitt. I dag irriterte jeg meg endatil over at en av dem hadde laget en overdådig matpakke, som hun hadde god til til å nyte i den laaange matpausen hun fant tid til. 😂

Anonymkode: f30f0...db5

Hvis man jobber halv stilling, har man egentlig ikke krav på matpause. Man ser at konvensjonene angående kvinnens plass, fremdeles henger igjen i folks hoder. Kvinner slites mellom hjem og arbeid, og mange kan nok bli utbrent av dette, ja. Kan jeg spørre hvilken bransje du jobber i?