Er jeg urimelig?

[AnonymBruker]

Jeg bor langt unna familien og er hjemme maks to ganger i året, jul og sommer. Kom hjem for én uke siden og reiser tilbake til studiebyen om fire dager. Den perioden jeg har vært hjemme, har det vært sure miner og krangling. Storesøsteren min bor ikke så langt unna foreldrene mine og de har mye kontakt. Hun ringer henne veldig ofte og de ender opp med å prate lenge hver dag. Samtidig som jeg kom hjem sendte søsteren min datteren sin på 12 år hit og moren min tilbringer all tiden med henne - hun har ikke tid til å prate med meg, hun prater med barnet hele tiden, hvis jeg prøver å prate med henne, svarer hun ikke meg men hører hva barnet har å si - 24/7! Jeg føler meg barnslig som føler det slik, men jeg angrer på at jeg kom hjem, har sittet for det meste alene. Faren min er på jobb stort sett hele tiden, mens moren min sosialiserer seg med niesen min. Det er lenge siden jeg har følt meg så ensom, og jeg gleder meg til å dra herfra igjen!

Anonymkode: 35937...bbc

[AnonymBruker]

Har du ikke noen gamle venner du kan være litt med? Ta det opp med familien din?

Anonymkode: 6945a...3e1

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du ikke noen gamle venner du kan være litt med? Ta det opp med familien din?

Anonymkode: 6945a...3e1

Det er det som er problemet, jeg har ingen venner her, alle barndomsvennene mine har flyttet. Har prøvd å ta det opp med moren min, men da blir hun bare irritert og spør hva vi skal finne på. Det er også vanskelig å få startet en samtale med henne, hvis vi starter en samtale, så blir den avbrutt av niesen min, hun skal ha oppmerksomhet hele tiden, og vi ender opp med å prate med henne hele tiden.

Anonymkode: 35937...bbc

[AnonymBruker]

Synes ikke du er urimelig og det er utrolig sært at foreldrene dine ikke setter av tid til deg når du er hjemme. Det er ganske så normal å sette av tid til besøket man har, særlig til familie og barna sine. Skjønner godt at du føler deg ensom og ignorert. Duste foreldre du har!

Anonymkode: 514d4...561

[AnonymBruker]

Hele situasjonen er frusterende. Jeg har ikke hatt en "voksen" samtale etter at jeg kom hit, alt handler om hva barnet sier og mener, og moren min er mer interessert i å prate med niesen min... Jeg er lei, føler meg temmelig barnslig som føler det sånn, og jeg gleder meg til å dra!

Anonymkode: 35937...bbc

[AnonymBruker]

Hadde reist hjem med en gang, om det var meg.

Anonymkode: 9171b...29c

[Carrot]

Ta med deg niesen din på kafe, på tur, kino - gjør noe sammen med henne, bli kjent.. Det er veldig dumt å være sjalu på henne, hun er 12 år - du er voksen..

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Synes ikke du er urimelig og det er utrolig sært at foreldrene dine ikke setter av tid til deg når du er hjemme. Det er ganske så normal å sette av tid til besøket man har, særlig til familie og barna sine. Skjønner godt at du føler deg ensom og ignorert. Duste foreldre du har!

Anonymkode: 514d4...561

Takk for at du viser forståelse, føler meg som verdens teiteste som føler meg sånn. Jeg forstår jo at et barn krever en del oppmerksomhet og tid, men slik det er nå, er det ikke gøy for meg å være her. Hvis jeg starter en samtale blir den konsekvent avbrutt, barnet skal ha oppmerksomhet hvert eneste minutt. Etter at barnet har lagt seg, ligger moren min sammen med henne, før søsteren min ringer og de har en samtale som varer lenge. 

Anonymkode: 35937...bbc

[Hengebuksvinet]

Har du prøvd å foreslå å gjøre noe sammen med moren din? Gjerne noe voksent?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde reist hjem med en gang, om det var meg.

Anonymkode: 9171b...29c

Reiser tilbake om fire dager, og kommer ikke "hjem" før til jul. 

1 minutt siden, Carrot skrev:

Ta med deg niesen din på kafe, på tur, kino - gjør noe sammen med henne, bli kjent.. Det er veldig dumt å være sjalu på henne, hun er 12 år - du er voksen..

Hun vil bare være sammen med bestemoren sin, hun følger etter henne hele tiden. Jeg prater og tilbringer tid med henne, men hun foretrekker å være sammen med mormor og gjør ingenting på egenhånd.

Det er nettopp det jeg tenker, det er teit å føle seg slik, men det er nå slik jeg har det. Jeg er så lite hjemme, så det er sårende å være så mye alene når jeg er hjemme. 

Anonymkode: 35937...bbc

[exictence]

Forstår veldig godt at du føler som du gjør.

Mulig din mor nyter å få være bestemor og at hun er klar over at tiden går så fort og snart er hennes barnebarn voksen og hun får ikke passet henne mer. 

Min mor er veldig glad i å være med barn, og slapp alt hun hadde i hendene hvis hun kunne få være med barnebarna. Nå er barnebarna nesten voksen og det er helt annerledes. 

Jeg har ingen barn, men det var min søsters barn. Jeg kjente litt på akkurat den følelsen du sier. 

Prøv å støtt oppunder at din mor gir så mye oppmerksomhet til sitt barnebarn. Vis at du er glad på deres vegne, så blir du veldig tiltrekkende å være med. 

 

Endret 16. august 2016 av exictence

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, SS skrev:

Har du prøvd å foreslå å gjøre noe sammen med moren din? Gjerne noe voksent?

Ja, men hun har ikke tid til å finne på noe, hun vil helst tilbringe tid med barnebarnet. 

Anonymkode: 35937...bbc

[Carrot]

du er såret, sjalu på et barn - hva gjør du for å komme i kontakt med henne sånn konkret, hva snakker du om? Hun kjenner mormor - du sier selv du er hjemme to ganger pr år - hvordan forventer du at familien din skal kjenne deg da? Du skriver at søsteren din har regelmessig kontakt med mor, betyr det at du ikke har det? Hvilke forventninger har du egentlig til familien din - og hva gjør du på din side for å få et godt forhold til dem - bortsett fra å føle deg såret når det ikke blir slik du forventer?

[fiole]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som er problemet, jeg har ingen venner her, alle barndomsvennene mine har flyttet. Har prøvd å ta det opp med moren min, men da blir hun bare irritert og spør hva vi skal finne på. Det er også vanskelig å få startet en samtale med henne, hvis vi starter en samtale, så blir den avbrutt av niesen min, hun skal ha oppmerksomhet hele tiden, og vi ender opp med å prate med henne hele tiden.

Anonymkode: 35937...bbc

Dropp å reis hjem på en god stund, ikke vær den som ringer....legg all energi på pleie det sosiale livet der du bor Det går seg nok til etter hvert skal du se

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Carrot skrev:

Ta med deg niesen din på kafe, på tur, kino - gjør noe sammen med henne, bli kjent.. Det er veldig dumt å være sjalu på henne, hun er 12 år - du er voksen..

H*n er vel først og fremst ikke sjalu eller misunnelig på sin niese som er tolv år gammel.

Men kanskje litt irritert på sin egen mor som kunne ha funnet på noe med tråd-starter iblant - i steden for å bare henge med barnebarnet sitt til enhver tid? Niese (og søsteren til tråd-starter her) har vel så stor kontakt med moren heile tiden. Så tråd-starter ønsket seg vel bare ett par dager hvor det bare var h*n og moren som kunne finne på ett eller annet sammen?

Anonymkode: 112be...155

[AnonymBruker]

2 minutter siden, exictence skrev:

Forstår veldig godt at du føler som du gjør.

Mulig din mor nyter å få være bestemor og at hun er klar over at tiden går så fort og snart er hennes barnebarn voksen og hun får ikke passet henne mer. 

Min mor er veldig glad i å være med barn, og slapp alt hun hadde i hendene hvis hun kunne få være med barnebarna. Nå er barnebarna nesten voksen og det er helt annerledes. 

Jeg har ingen barn, men det var min søsters barn. Jeg kjente litt på akkurat den følelsen du sier. 

Prøv å støtt oppunder at din mor gir så mye oppmerksomhet til sitt barnebarn. Hvis at du er glad på deres vegne, så blir du veldig tiltrekkende å være med. 

 

Hun er en omsorgsperson og liker å være bestemor, noe som jeg syns er flott, men det er bare trist at hun velger å bruke all tiden på barnebarnet. Jeg er så lei meg at jeg tror jeg dropper å dra hjem, for jeg føler meg som et fremmed her nå :/

Anonymkode: 35937...bbc

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Carrot skrev:

du er såret, sjalu på et barn - hva gjør du for å komme i kontakt med henne sånn konkret, hva snakker du om? Hun kjenner mormor - du sier selv du er hjemme to ganger pr år - hvordan forventer du at familien din skal kjenne deg da? Du skriver at søsteren din har regelmessig kontakt med mor, betyr det at du ikke har det? Hvilke forventninger har du egentlig til familien din - og hva gjør du på din side for å få et godt forhold til dem - bortsett fra å føle deg såret når det ikke blir slik du forventer?

Jeg er såret over at moren min tilbringer all tiden med barnebarnet som hun ser veldig ofte, har selvfølgelig ikke noe imot at hun har god kontakt med barnebarna sine og at hun bruker mye tid på dem, men jeg syns det er sårende at hun bare sosialiserer seg med henne når jeg er hjemme. Er svært sjelden hjemme, og ja, jeg har kontakt med moren min, men vi sees som sagt svært sjelden. 

9 minutter siden, fiole skrev:

Dropp å reis hjem på en god stund, ikke vær den som ringer....legg all energi på pleie det sosiale livet der du bor Det går seg nok til etter hvert skal du se

Uff, jeg er faktisk så såret, at jeg ikke ønsker å komme tilbake hit på en lang stund......  

Anonymkode: 35937...bbc

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

H*n er vel først og fremst ikke sjalu eller misunnelig på sin niese som er tolv år gammel.

Men kanskje litt irritert på sin egen mor som kunne ha funnet på noe med tråd-starter iblant - i steden for å bare henge med barnebarnet sitt til enhver tid? Niese (og søsteren til tråd-starter her) har vel så stor kontakt med moren heile tiden. Så tråd-starter ønsket seg vel bare ett par dager hvor det bare var h*n og moren som kunne finne på ett eller annet sammen?

Anonymkode: 112be...155

Det er akkurat dette jeg tenker på. Jeg syns bare hele situasjonen er trist.... 

Anonymkode: 35937...bbc

[exictence]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun er en omsorgsperson og liker å være bestemor, noe som jeg syns er flott, men det er bare trist at hun velger å bruke all tiden på barnebarnet. Jeg er så lei meg at jeg tror jeg dropper å dra hjem, for jeg føler meg som et fremmed her nå :/

Anonymkode: 35937...bbc

 Nå skal du jo snart dra. Så blir det til jul neste gang, og du behøver ikke være der lenge. Tror det hadde holdt med noen få dager for min del. 

Til neste sommer kan du jo bare si når den tid kommer at du vil tilbringe den der du bor og evt med venner, ferie osv

[Carrot]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hun er en omsorgsperson og liker å være bestemor, noe som jeg syns er flott, men det er bare trist at hun velger å bruke all tiden på barnebarnet. Jeg er så lei meg at jeg tror jeg dropper å dra hjem, for jeg føler meg som et fremmed her nå :/

Anonymkode: 35937...bbc

Har du sagt til din mor at du føler deg som en fremmed, at du føler deg tilsidesatt? Snu på det, om du var din mor - hvordan ville du sett på det om en voksen datter/sønn følte seg tilsidesatt pga barnebarnet? 

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

H*n er vel først og fremst ikke sjalu eller misunnelig på sin niese som er tolv år gammel.

Men kanskje litt irritert på sin egen mor som kunne ha funnet på noe med tråd-starter iblant - i steden for å bare henge med barnebarnet sitt til enhver tid? Niese (og søsteren til tråd-starter her) har vel så stor kontakt med moren heile tiden. Så tråd-starter ønsket seg vel bare ett par dager hvor det bare var h*n og moren som kunne finne på ett eller annet sammen?

Anonymkode: 112be...155

TS skriver at h*n føler moren bruker all tid og energi på barnet og ikke på TS, at barnet tar for mye fokus osv, det er ganske tett definisjonen på sjalusi er når man ser noen som en rival i fht oppmerksomhet, følelser osv..

Misunnelse er ganske enkelt å ikke unne noen andre det de har fordi man ønsker det selv - ts ønsker morens oppmerksomhet, ikke at det er urimelig på noen måte altså men like fullt.. 

 

TS skriver at h*n blir såret, lei seg - fordi moren bruker tid med barnebarnet og ikke henne, i det ligger veldig mye men spørsmålet man kan stille seg er likevel dette; har TS selv bidratt direkte eller indirekte til at det er slik? 

Hvis TS "aldri" ringer, "aldri" kommer hjem på besøk - hvordan kan TS da forvente at familien skal stå klar med åpne armer og bruke tid på henne når hun ønsker det? 

Forhold går begge veier, også i nær familie - eller kanskje spesielt da.?