Alene ned midtgangen?

[diddi]

Jeg gikk sammen med mamma og min søster valgte en god venn. (Han var kjempestolt!! )

Alle visste jo hvordan vårt forhold til pappa er. Trist, og har jo aldri drømt om st det var slik det skulle bli. Men vi gjorde det beste ut av det, og når man har kommet frem til alteret så er det ingen som husker lenger hvordan du kom dit!

[Smiling]

Da vi begynte å planlegge bryllup, var jeg veldig innstilt på å gå opp sammen med min mann. Jeg synes symbolikken i det er fin: Det er vi to som har tatt beslutningen om å gifte oss, og vielsen er noe vi går til sammen. Jeg er derimot litt skeptisk til å gå opp sammen med faren fordi jeg synes symbolikken i det å "bli gitt bort" føles veldig feil.

Faren min er helt topp, og vi har et godt forhold. Da jeg fortalte ham hva jeg tenkte om inngangen i kirken, skjønte jeg at han ble skikkelig skuffet over at han og jeg ikke skulle gå inn sammen. Det er tydeligvis noe som betyr noe for en del fedre med døtre, og som de rett og slett gleder seg til fra vi er ganske små. Jeg måtte rett og slett i tenkeboksen, og fant ut at dette betydde for mye for faren min til at jeg kunne ta fra ham det. Dermed ble vi enige om å gå inn sammen, og at det ikke hadde noe med å bli gitt bort. Jeg synes jeg hadde "råd" til å gi meg på den opprinnelige planen uten at det føltes feil: Det betydde mer for faren min at vi skulle gå inn sammen, enn det betydde for meg å gå inn sammen med mannen min. Ham fikk jeg jo gå ut sammen med :-)

Ellers må jeg si at både inngangen og utgangen gikk utrolig fint: jeg bare smilte og koste meg, selv om jeg hadde vært nervøs i forkant. Det er en utrolig fin følelse å gå inn og se kirken full av mennesker du er glad i, og mannen du skal gifte deg med oppe ved alteret. Å se alle de glade ansiktene som lyser mot deg, er utrolig flott.

Vel, det var i hvertfall mine erfaringer om valg av selskap opp til alteret. Til alle kommende bruder: lykke til med valget, og gled dere :-)

[nat26]

Jeg har heller ingen pappa som kan følge meg opp kirkegulvet,men jeg har valgt å gå opp sammen med samboeren min.

[Gjest gjest1]

Syns det var mange bra alternativer her og det er tydelig at det jeg trodde var mest vanlig kanskje ikke er så vanlig alikevel

Jeg for min del skal gå opp midtgangen med pappa. Har egentlig ikke tenkt på noen andre alternativer enn det og jeg tror pappa gleder seg også.

[Gjest Tex]

Jeg tror pappaen min hadde blitt knust dersom han ikke fikk følge meg opp. For meg har det ikke vært noe annet alternativ, men jeg tror virkelig han hadde blitt knust hvis ikke det ble sånn........

[Gjest Dolphina]

Det er desverre ikke alle av oss som har muligheten til å gå med faren vår.

Hvis jeg noen gang skal gifte meg, hadde jeg ønsket av alt i verden at far skulle følge meg, men det er jo ikke mulig...

[Gjest Tari ikke innlogget]

Takk for trøstende ord, for jeg gruer meg virkelig til det. Alles øyne på meg - er redd bena ikke vil bære meg :-(

Det var så aldeles ikke forferdelig! Jeg koste meg masse jeg...Søsteren min var mer nervøs enn meg :-)

[Gjest Gjest]

Skjønner godt at menge gruer seg til denne vandringen opp og ned, men prøv å fokusere på slik det faktisk er.

Det er en du kjenner godt og som du er glad i og som du stoler på som står der oppe og venter på deg.

Foreldrene dine, familie og venner, alle mennesker du kjenner eller har et forhold til, er tilstede, altså, den eneste ukjente er da kanskje presten eller evt. musikere/sangere - og DE er det vel ikkeno å grue seg for?

Slapp av og nyt dagen deres. Forhåpentligvis skjer dette bare en gang og da er det jo fint om man kan se tilbake på den, ikke huske den som den dagen du holdt på å drite på deg av nervøsitet/dyttet innpå et par valium i bilen/drakk såpass mange glass champagne hos frisøren at du var litt døsen da du vandret oppover

[Catzy]

Jeg *gleder* meg til å gå opp midtgangen! Alle skal jo se på meg, og jeg skal være den nydeligste bruden min tilkommende og mine foreldre har sett. (De er liksom programforpliktet til å synes det. )

Kommer til å gå med pappa. Vi har et godt forhold, og han synes at det er litt stas at vi gifter oss, og jeg tror han er litt stolt.

Catzy