har jeg funnet mannen i mitt liv?

[Gjest Anonymous]

Kjære snille X

Jeg skal skrive ned det jeg tenker om deg. Jeg liker deg så utrolig godt! Alt du sier og gjør at jeg liker deg bedre. Du er så voksen, stabil, romantisk… Du er opptatt av det samme som meg, mtp familie. Du er en fantastisk far og har et utrolig forhold til datteren din. Det bare lyser av deg!

Men så er det at når noe virker som det er for godt til å vare, så er det ofte det. Jeg er så redd for å føle meg lurt igjen. Tenk om alt er bare løgn…. Jeg takler det nemlig ikke en gang til, det tar knekken på meg. Jeg er rett og slett livredd! Jeg har alt for mange ganger kommet ut av forhold der jeg føler meg lurt eller at jeg føler at jeg har vært dum og naiv. Det gjør at jeg har lyst til å bli knallhard og kynisk, beskytte meg bak et hardt skall. Og at jeg ikke tør å si det jeg virkelig føler for deg.

For sannheten er at jeg tror jeg elsker deg…

Men samtidig går jeg liksom og venter på at noe skal dukke opp som gjør at dette forholdet tar slutt eller ikke er så fantastisk likevel. Eller at du finner ut at du vil tilbake til eksen, at jeg ikke passer for deg, at du egentlig bare bruker meg for å ha det litt bedre nå mens du er inne i en vanskelig periode. Jeg har nemlig opplevd lignende ting før. Blitt brukt og dumpet. Eller lurt. Eller bare vært dum og naiv, spunnet drømmer om en fremtid som ikke var realistisk i det hele tatt. Fordi det var bare mine drømmer. Og jeg har overtolket positive tegn og oversett negative tegn totalt, fordi jeg har ønsket så veldig en mann å dele livet mitt med.

Jeg tror du kan være den mannen, X. Jeg kan faktisk ikke se noen grunn til at du ikke skulle være det, bortsett fra at du egentlig er for god til å være sann. Og dermed ikke kan være akkurat det. For slik er det ikke i min verden.

Jeg ønsker meg en familie. Jeg er drittlei av å være usikker, ikke vite, jeg har lyst til å planlegge en fremtid, å kunne åpne meg helt og stole helt på noen. Å kjenne noen så godt at jeg bare kan slappe av og ikke forsvare meg hele tiden.

Jeg vet at vi ikke har kjent hverandre lenge nok til slike tanker. Men jeg føler det slik likevel. Jeg føler jeg har lett og ventet lenge nok. Jeg vet hva jeg leter etter nå. Trygghet, stabilitet, men samtidig en spennende og interessant mann med meninger og interesser. Og som jeg kan være meg selv sammen med, ikke måtte gjøre meg til noe annet enn det jeg er.

Jeg tør ikke det enda. Sårende og kritiserende kommentarer fra tidligere sitter i. Og at jeg har tatt så utrolig feil, vært så naiv, i tidligere forhold.

Men på den annen side, hva om dette med deg faktisk er det rette? Vil min skepsis ødelegge det? Det ville vært verst av alt. At jeg ødelegger dette forholdet med min skepsis eller på annen måte, for er du slik du gir inntrykk av, er du bare alt jeg har drømt om og mere til.

Foreløpig får du ikke vite det, men drømmer om en fremtid med meg, deg, våre døtre – og et barn som er vårt. Og hus. Og stasjonsvogn og hund…. Jeg vil ha hele pakken. Med deg X. Det er det jeg vil. Og jeg tror jeg skal prøve å få det til, jeg tror jeg skal tørre å stole på deg, selv om all min erfaring tilsier noe annet. For den som intet våger, intet vinner. Og jeg vil vinne. For det er min tur!!

[NorthFace]

Ja, jeg vil absolutt oppfordre deg til å tørre! Ønsker deg lykke til, og føler på meg at det kommer til å gå bra!

[Cata]

Gi det litt tid, men stå klar til å hoppe i det når du føler at tiden er inne. Av og til MÅ man bare satse....

[NorthFace]

Hvordan gikk dette da?

[Gjest Anonymous]

Kjære snille X

Jeg skal skrive ned det jeg tenker om deg. Jeg liker deg så utrolig godt! Alt du sier og gjør at jeg liker deg bedre. Du er så voksen, stabil, romantisk… Du er opptatt av det samme som meg, mtp familie. Det bare lyser av deg!

Men så er det at når noe virker som det er for godt til å vare, så er det ofte det. Jeg er så redd for å føle meg lurt igjen. Tenk om alt er bare løgn…. Jeg takler det nemlig ikke en gang til, det tar knekken på meg. Jeg er rett og slett livredd! Jeg har alt for mange ganger kommet ut av forhold der jeg føler meg lurt eller at jeg føler at jeg har vært dum og naiv. Det gjør at jeg har lyst til å bli knallhard og kynisk, beskytte meg bak et hardt skall.

For sannheten er at jeg elsker deg…

Men samtidig går jeg liksom og venter på at noe skal dukke opp som gjør at dette forholdet tar slutt eller ikke er så fantastisk likevel. Eller at du finner ut at du vil tilbake til eksen, at jeg ikke passer for deg, at du egentlig bare bruker meg for å ha det litt bedre nå mens du er inne i en vanskelig periode. Jeg har nemlig opplevd lignende ting før. Blitt brukt og dumpet. Eller lurt. Eller bare vært dum og naiv, spunnet drømmer om en fremtid som ikke var realistisk i det hele tatt. Fordi det var bare mine drømmer. Og jeg har overtolket positive tegn og oversett negative tegn totalt, fordi jeg har vært blind av forelskelse og kjærlighet.

Jeg tror du kan være den mannen, X. Jeg kan faktisk ikke se noen grunn til at du ikke skulle være det, bortsett fra at du egentlig er for god til å være sann. Og dermed ikke kan være akkurat det. For slik er det ikke i min verden.

Jeg ønsker meg en familie. Jeg er drittlei av å være usikker, ikke vite, jeg har lyst til å planlegge en fremtid, å kunne åpne meg helt og stole helt på noen. Å kjenne noen så godt at jeg bare kan slappe av og ikke forsvare meg hele tiden.

Jeg føler jeg har lett og ventet lenge nok. Jeg vet hva jeg leter etter nå. Trygghet, stabilitet, men samtidig en spennende og interessant mann med meninger og interesser. Og som jeg kan være meg selv sammen med, ikke måtte gjøre meg til noe annet enn det jeg er.

Sårende og kritiserende kommentarer fra tidligere sitter i. Og at jeg har tatt så utrolig feil, vært så naiv, i tidligere forhold.

Men på den annen side, hva om dette med deg faktisk er det rette? Vil min skepsis ødelegge det? Det ville vært verst av alt. At jeg ødelegger dette forholdet med min skepsis eller på annen måte, for er du slik du gir inntrykk av, er du bare alt jeg har drømt om og mere til.

Har bare forandret et par setninger og trukket fra og lagt til - og dermed kan disse ordene komme fra mitt hjerte. Unnskyld at jeg tok meg den friheten, men jeg kjente meg så igjen og det du skrev traff meg så totalt! Akkurat slik jeg har det. Men ut fra det du skrev, så har dere ikke vært sammen så lenge? Jeg har vært sammen med kjæresten i over 1år og vi bor sammen. Likevel er denne usikkerheten der hele tiden... :-?

Hvis du ville hatt kontakt så må du si ifra så skal jeg logge meg inn og sende en pm.

Tenker på deg!

[Gjest Lompa]

Rosalilla og gjest; TA SJANSEN!!!Livet er for kort til å ta sjansen på å gå glipp av noe som kan bli så fantastisk. Husk at det er ofte hva en selv gjør det til. Gi mannen en sjanse.Du risikerer kanskje å bli skuffet igjen, men tenk på alternativet!Jeg var redd, for ikke å si vettskremt da jeg ble kjent med mannen min,og den dagen han sa "jeg elsker deg" første gangen,var jeg så nervøs og skremt at jeg bare pep,og holdt på å klore meg ned gjennom steingrunnenvi satt på. Nå har vi vært gift i snart fem måneder, som har vært de beste i mitt liv.

[Gjest Anonymous]

Hvis du ville hatt kontakt så må du si ifra så skal jeg logge meg inn og sende en pm.

Tenker på deg!

Kan god ta kontakt..