AnonymBruker Skrevet 15. august 2016 #1 Skrevet 15. august 2016 Hvordan snakke med små barn om faren, når faren ikke ønsker kontakt? Innspill? Anonymkode: 32016...8c5
AnonymBruker Skrevet 15. august 2016 #2 Skrevet 15. august 2016 Vet ikke hvor pedagogisk riktig det er, men da sønnen min ble gammel nok til å spørre etter faren sin så hadde han svaret selv. Han sa at pappa var opptatt på jobb, så vi kjørte egentlig den linja til han var gammel nok til å skjønne selv uten å utbrodree noe mer at faren bare ikke var interessert. Anonymkode: a85dc...201 1
AnonymBruker Skrevet 15. august 2016 #3 Skrevet 15. august 2016 Er vel bare å fortelle litt om han. F.eks hvor han bor, hva han driver med, og hvorfor han ikke er i livet hans, men også legge til ; "jeg er helt sikker på at han vil komme på besøk til deg, men det er nok noe i veien" si det på en eller annen måte så barnet ikke føler seg glemt eller forlatt. Det er ikke barnet sin feil at faren ikke ønsker kontakt, så da er det nok best å gå forsiktig frem på hvordan man ordlegger seg. Hørt mange som skylder på seg selv fordi mødre ordlegger seg feil når de snakker om faren. Anonymkode: ff3e1...b40
AnonymBruker Skrevet 15. august 2016 #4 Skrevet 15. august 2016 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Er vel bare å fortelle litt om han. F.eks hvor han bor, hva han driver med, og hvorfor han ikke er i livet hans, men også legge til ; "jeg er helt sikker på at han vil komme på besøk til deg, men det er nok noe i veien" si det på en eller annen måte så barnet ikke føler seg glemt eller forlatt. Det er ikke barnet sin feil at faren ikke ønsker kontakt, så da er det nok best å gå forsiktig frem på hvordan man ordlegger seg. Hørt mange som skylder på seg selv fordi mødre ordlegger seg feil når de snakker om faren. Anonymkode: ff3e1...b40 Man kan gjerne pakke inn sannheten litt, men jeg tror ikke det er lurt å lyve, sånn som du foreslår. Ved å fortelle at man tror at faren helt sikkert vil komme på besøk kan man øke barnets håp om at han en dag vil gjøre det. Ved å si at det nok er noe i veien, kan man skape stor bekymring hos barnet, som kanskje vil bruke mye tid og krefter på å bekymre seg over hva som er i veien, og om faren har det bra. Til Hi: Jeg ville fortalt om faren, og vist bilder. Så ville jeg ha sagt noe om at alle mennesker har noen ting de er veldig flinke til, og andre ting de ikke er like flinke til, og kanskje kommet med noen eksempler på hva jeg selv er flink til, og hva jeg ikke er flink til. Så ville jeg forklart at ikke alle voksne er flinke til å være foreldre, også hadde jeg sagt at jeg tror at faren din er redd for at han ikke er flink til å være far, og at han derfor tenker at det er bedre for deg at han ikke er i livet ditt. Anonymkode: 02172...e16 8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå