Fadderordning på barneskolen

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer egentlig dette nå? Da jeg begynte på skolen viste fadderen min meg hvor lekeapparatene stod, vi ungene fikk en kort guidet tur og så var fadderordningen over.

Selv gjorde jeg ikke stort mer da jeg var fadder, det ble heller ikke lagt opp til det. Det var da snakk om én skoletime hvor vi satt og leste for fadderungene, og så var det slutt.

Når jeg nå leser om fadderordningen virker det som det er langt mer omfattende, det arrangeres kurs hvor fadderne blant annet skal læres opp til å reagere korrekt når de ser mobbing. Det er forsåvidt en god tankegang, men er dette noe som alle elevene må være med på? I så fall blir jeg langt mer skeptisk. Det er ikke alle elever som ønsker å være fadder, det er heller ikke alle som egner seg til å være fadder.

Anonymkode: eaa4f...c1a

[AnonymBruker]

Fadderordningen i barneskolen er en ordning både faddere og fadderbarn nyter godt av.  De store viser sin fadderunge rundt,  og lærerne arrangerer for. eks turdag der de går sammen. De store lærer å ta hensyn til de små og føler ansvar,  og de minste får en ekstra trygghet.  De elevene som ikke kan være fadder alene får være to sammen. Noen skoler praktiserer faddergrupper istedet, der f.eks tre store har "ansvar" for tre små. Alt er selvfølgelig satt sammen av de voksne som vet om noen har spesielle behov eller lignende.  

Anonymkode: 9fc96...189

[AnonymBruker]

Kan de elevene som overhodet ikke egner seg til fadderrollen, og som vet at de ikke egner seg, nekte?

I utgangspunktet mener jeg at elever skal måtte gjennomføre oppgaver de ikke nødvendigvis synes er morsomme, det å måtte gjøre kjedelige oppgaver er jo en del av læringsprosessen det også. Men dersom en unge tvinges til å være fadder mot sin vilje, vil jo dette gå ut over de små. 

Anonymkode: eaa4f...c1a

[jupiter_c]

så vitt jeg vet kan ingen av barna nekte å være med på fadderordningen nei.
men som det er sagt av folk før meg her, også dette tilrettelegges av skolen, så jeg tviler på at dette er et problem jeg da...

[AnonymBruker]

Det varierer vel mellom skole og skole. Vi var mye med fadderbarna våre da jeg var fadder, og husker masse med fadderne mine også. Andre jeg kjenner ble fulgt til skolen av fadderne sinei regi av skolen. Dette er 20 år siden

Anonymkode: 730dc...bc4

[AnonymBruker]

Er det en elev som nekter å være fadder, så må det ligge noe mer alvorlig bak enn at han bare ikke har lyst, vil jeg si. Da er det nok en ordning rundt den eleven fra før, og det kan tas hensyn. Selvfølgelig kan og noen elever grue seg litt til å være fadder, men det går jo greit når de først kommer inn i det. Det er viktig at barn også lærer å takle situasjoner de gruer seg til.

Det er gjerne stor stas å bli fadder, og det gir barna mye lærdom, i tillegg til at det kan minske forskjellen mellom de minste og største barna på skolen, om det er opplegg gjennom året/flere år. De største blir ikke så skumle for de minste.

Det er jo opplegg arrangert av lærere, og lærere har alltid tilsyn. Er det noen som er mindre egnet til å være fadder enn andre, så vil jo de det gjelder bli passet ekstra på. Men stort sett, så skal det mye til for at en større elev er skikkelig dritt mot fadderbarnet sitt når miljøet ellers er preget av at å være en grei fadder er positivt og givende. 

Anonymkode: 00cf3...988

[livmor]

Barnet mitt begynte på skolen for 5 år siden, og fadderordningen på skolen er helt klart mer omfattende når enn da jeg selv gikk på skolen. Barnet går på samme barneskole som jeg gjorde. Da jeg gikk på skolen var det bare en uke eller to hvor fadderne var involvert, for barnet mitt pågikk fadderordningen i større eller mindre grad hele høsten. Det var fokus på fadder og barn sammen, flere barn og faddere sammen, sammen på turer, sammen i klassetimer og sammen i matfriminutt. 

[AnonymBruker]

Fadderordningen, hvis den er godt organisert fra skolens side, skal fungere som en del av den sosiale opplæringen på skolen. Denne er forankret i læreplanen og ikke noe man kan kreve seg fritatt fra på samme måte som man ikke får fritak fra annen undervisning. 

Det du derimot kan gjøre som forelder er å si ifra hvis du mener at barnet ditt trenger mer oppfølging ift. gjennomføringen av opplegget. Jeg er lærer på mellomtrinnet og har med jevne mellomrom ansvaret for elever som skal fungere som faddere. Det er som du sier at ikke alle glir inn i denne rollen like naturlig. Noen synes det er kjempegøy og tar masse initiativ, mens andre trenger mer støtte fra de voksne underveis. Men det er ofte disse barna som lærer mest av å gjennomføre det. Mange opplever mye sosial mestring i løpet av fadderperioden, og ikke minst så skaper ordningen et godt psykososialt miljø på skolen fordi det vekker ansvar hos de eldre barna. 

Anonymkode: 05d5d...9eb

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fadderordningen, hvis den er godt organisert fra skolens side, skal fungere som en del av den sosiale opplæringen på skolen. Denne er forankret i læreplanen og ikke noe man kan kreve seg fritatt fra på samme måte som man ikke får fritak fra annen undervisning. 

Det du derimot kan gjøre som forelder er å si ifra hvis du mener at barnet ditt trenger mer oppfølging ift. gjennomføringen av opplegget. Jeg er lærer på mellomtrinnet og har med jevne mellomrom ansvaret for elever som skal fungere som faddere. Det er som du sier at ikke alle glir inn i denne rollen like naturlig. Noen synes det er kjempegøy og tar masse initiativ, mens andre trenger mer støtte fra de voksne underveis. Men det er ofte disse barna som lærer mest av å gjennomføre det. Mange opplever mye sosial mestring i løpet av fadderperioden, og ikke minst så skaper ordningen et godt psykososialt miljø på skolen fordi det vekker ansvar hos de eldre barna. 

Anonymkode: 05d5d...9eb

Jeg kan forklare hvorfor jeg er skeptisk til ordningen. Som sagt, min klasse gjorde ikke stort da jeg var fadder, og jeg er meget glad for at det ikke ble krevd mer av oss enn å kun lese ei bok.

Jeg ville ikke glidd naturlig inn i en slik rolle. Det skrives ofte at de er bra for de eldre barna å ha ansvar for de yngre, men noen barn har allerede et altfor stort ansvar hvilende på sine skuldre, det er ikke bra å gi dem enda mer ansvar.

I mitt tilfelle forholder det seg slik : jeg ble kronisk syk som barn, og fikk liten oppfølging fra foreldre. Lærerne brydde seg heller ikke. Jeg fikk kritikk fra legen fordi jeg ikke var flink nok, og måtte i tillegg ta ansvar for mine psykisk syke foreldre, samt fungere som (økonomisk)rådgiver/støttekontakt/psykolog/klagemur. Jeg var livredd for å tiltrekke meg oppmerksomhet, og turte ikke be mine foreldre/lærere om ting som for normale unger er en selvfølge å be om. Jeg hadde rett og slett ikke hatt overskudd til å ta vare på en liten førsteklassing, jeg klarte ikke engang å ta vare på meg selv. 

For all del, fadderordningen er flott for de aller fleste. Men av hensyn til båe fadderungen og fadderne bør det være en frivillig ordning. 

Jeg leste for en tid tilbake en tråd hvor trådstarteren uttrykte misnøye med fadderen barnet hadde fått. Det er jo trist for barnet å få en dårlig fadder, trist for foreldrene og sikkert ikke særlig kjekt for fadderen selv heller. 

Anonymkode: eaa4f...c1a

[Luckiness]

Jeg husker jeg var livredd fadderene. Første gang vi møtte de så fant jeg ikke igjen min og det virket ikke som om læreren eller fadderen min prøvde å se etter hvor jeg var. Til slutt måtte jeg gå å finne læreren og si at jeg ikke visste hvor fadderen var. Kan være flere grunner, og ikke sikkert det var ment dumt  Men som 1.klassing var det en trassig opplevelse. 
Ellers var jeg ikke høy i hatten når vi rundt 2 ganger i året var samlet med fadderene. Var rett og slett redd de "store" barna  Synes de var så voldsom og prøvde å inkludere meg for mye. Selvsagt flott å inkludere, men som en liten førsteklassing trenger man gjerne litt forsiktig tilnærming og tilpasning til situasjonen. Skulle ønske læreren hadde klart å observere meg mer og fulgt opp slik jeg opplevde fadderordningen som noe bra. 
Men nå gjaldt dette bare meg. Finnes sikkert mange gode fadder-løsninger og barn er svært forskjellig

[AnonymBruker]

Barn er svært forskjellig ja, det er åpenbart at det er stor forskjell på hvilke ordninger som praktiseres. Jeg hadde en fadder på førskolen også, det var stor stas. Han var jo SÅÅÅ stor, og flink til å fargelegge! Jeg husker fortsatt hvor imponert jeg ble.  Men heller ikke det varte mer enn en time, og det var helt greit, både for meg og sikkert for ham også,

Anonymkode: eaa4f...c1a

[AnonymBruker]

Når jeg var fadder så viste jeg fadderungen rundt på skolen, også hadde vi ofte "samlinger" der vi fant på ting.

Anonymkode: 3c0f6...d34