Når eksen hans ikke kan fordra meg...

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg da?

Kort fortalt: Jeg er sammen med mannen på fjerde året. Han har to barn fra tidligere forhold. De skilte seg for flere år tilbake, og jeg var ikke grunnen til bruddet. Hun har i hele perioden vi har vært sammen, vært HELT klar på at hun misliker meg, og har også sagt dette til barna. (som naturlig nok er preget av dette)

Jeg og kjæresten har et supert forhold, og har akkurat flyttet sammen,  men dette plager meg.. Jeg har aldri gjort eller sagt noe som jeg føler skal være grunn for hennes hat mot meg.. Men sånn er det sikkert noen ganger..

Men det jeg lurer på er:

Det er jo endel merkedager/avslutninger etc. for barna , som jeg føler meg veldig uønsket i.. Jeg har til nå holdt meg unna, av respekt for henne.. 

Men hvor lenge mener dere jeg skal det? 

Det kommer en konfirmasjon blant annet , som jeg gruer meg til.. Kjæresten har sagt han vil ha meg med , fordi hennes kjæreste også skal det.. Men jeg har helt vondt i magen av det..

Jeg ønsker virkelig å være til stede på grunn av barnet, men det er vondt å hele tiden gå å føle seg uønsket, nærmest hatet.. 

Jeg tenker også fremover i tid, når barna blir store.. Bursdager, bryllup, dåp etc..  Er det min plikt som stemor å holde meg unna alt dette?

Jeg har forsøkt å snakke med henne,(bare for å prøve å legge alt bak oss, for barna sin del) men hun avviser meg helt, nekter å hilse på meg om vi møter henne, nekter at jeg henter/leverer barna (som en siste utvei,når kjæresten jobber etc), nekter at jeg er med på kamper.. etc.. Og hun bruker barna.. I form av at: Hvis jeg kommer, kommer ikke hun..

Jeg prøver å ikke lage dårlig stemning på grunn av dette, men det er egentlig ganske vondt.. Når vi er hjemme med barna hans, så er det så koselig. De kommer til meg, snakker om alt og vi finner på artige ting , men jeg merker at de også holder litt tilbake.. Jeg lurer på om det muligens er en form for lojalitets-problematikk i forhold til mamma.. At de ikke skal bli " for " glad i meg, for det sårer henne..

Hva tenker dere?  

 

Anonymkode: 4c02b...ff0

[AnonymBruker]

Med tid så lærer hun. om kjæresten hennes får komme så får du også, drit i at hun er vanskelig, bare vær normal. 

 Konfirmasjon er langt frem i tid. Jeg kan love deg at folk vokser og forandrer seg og det vil sikkert hun også! 

 

Anonymkode: 21dcc...7cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med tid så lærer hun. om kjæresten hennes får komme så får du også, drit i at hun er vanskelig, bare vær normal. 

 Konfirmasjon er langt frem i tid. Jeg kan love deg at folk vokser og forandrer seg og det vil sikkert hun også! 

 

Anonymkode: 21dcc...7cd

Hvordan vet du at konfirmasjonen er langt frem i tid?

Anonymkode: bed71...432

[AnonymBruker]

Du gjør helt rett i å bare holde deg unna skoleavslutninger og slikt. Hadde holdt meg unna konfirmasjonen også, hvis det var fare for at det skulle bli ubehagelige situasjoner med mor. Det er tross alt ikke dine barn. Ikke noen vits i å trumfe gjennom noe.

Anonymkode: 30226...e9a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med tid så lærer hun. om kjæresten hennes får komme så får du også, drit i at hun er vanskelig, bare vær normal. 

 Konfirmasjon er langt frem i tid. Jeg kan love deg at folk vokser og forandrer seg og det vil sikkert hun også! 

 

Anonymkode: 21dcc...7cd

Konfirmasjonen er til våren, men det går sikkert på et vis.. 

Men hun har sagt til kjæresten min at hun ALDRI kommer til å akseptere meg eller like meg. SÅ da vet jeg ikke hvor mye hun kommer til å forandre seg.. Nå er det fire år siden, og hun har hatt flere kjærester på den tiden.. Men i mellom hver kjæreste ønsker hun min kjæreste tilbake..  Han syntes bare det er slitsomt, og ønsker bare å stikke hodet i jorda..  

Jeg bekymrer meg ikke for henne i form av sjalusi,men jeg bekymrer meg for fremtiden min og barnas, fordi jeg føler at jeg ikke kan være så mye tilstede for barna i frykt for å skape problemer for dem når de er hos mamman. At de skal få "kjeft" for å ha gjort fine ting med meg.. (vanskelig å forklare..) 

Anonymkode: 4c02b...ff0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør helt rett i å bare holde deg unna skoleavslutninger og slikt. Hadde holdt meg unna konfirmasjonen også, hvis det var fare for at det skulle bli ubehagelige situasjoner med mor. Det er tross alt ikke dine barn. Ikke noen vits i å trumfe gjennom noe.

Anonymkode: 30226...e9a

Men hvorfor er det fair når moren's kjæreste skal være med? 

Anonymkode: 21dcc...7cd

[fiole]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Konfirmasjonen er til våren, men det går sikkert på et vis.. 

Men hun har sagt til kjæresten min at hun ALDRI kommer til å akseptere meg eller like meg. SÅ da vet jeg ikke hvor mye hun kommer til å forandre seg.. Nå er det fire år siden, og hun har hatt flere kjærester på den tiden.. Men i mellom hver kjæreste ønsker hun min kjæreste tilbake..  Han syntes bare det er slitsomt, og ønsker bare å stikke hodet i jorda..  

Jeg bekymrer meg ikke for henne i form av sjalusi,men jeg bekymrer meg for fremtiden min og barnas, fordi jeg føler at jeg ikke kan være så mye tilstede for barna i frykt for å skape problemer for dem når de er hos mamman. At de skal få "kjeft" for å ha gjort fine ting med meg.. (vanskelig å forklare..) 

Anonymkode: 4c02b...ff0

Kan holdningen hennes bunne i noe så enkelt som sjalusi? Det var det første som slo meg.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet du at konfirmasjonen er langt frem i tid?

Anonymkode: bed71...432

_Det virker litt sånn i første posten, mulig jeg misforsto.

Anonymkode: 21dcc...7cd

[Gjest AryaKillie]

Dersom det ikke er noe du ikke forteller her så høres det ut som om hun er svært sjalu. Kanskje har hun ønsket at han ikke ville ha andre enn henne (selv om det kanskje var hun som avsluttet det). 

Jeg ville holdt meg unna små ting som kamper, avslutninger osv, men konfirmasjoner, dåp, bryllup osv bør det være en selvfølge at du deltar i, som en del av familien. Hva om dere får barn sammen da, hvordan blir det da?

Du bør forlange et møte med henne og få fram at dette skader barna. Men mtp at hun manipulerer og bruker dem mot deg virker det ikke som hun er helt i vater uansett.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør helt rett i å bare holde deg unna skoleavslutninger og slikt. Hadde holdt meg unna konfirmasjonen også, hvis det var fare for at det skulle bli ubehagelige situasjoner med mor. Det er tross alt ikke dine barn. Ikke noen vits i å trumfe gjennom noe.

Anonymkode: 30226...e9a

Slik som det er akkurat nå blir det sikkert ubehagelig, ja..

Jeg hadde håpet at vi kunne kommet litt videre etterhvert...  Vi er voksne mennesker, og jeg hadde fint klart å omgås henne i en slik setting.. Men det er tydelig at hun ikke ser den muligheten..  Jeg syntes det hadde vært fint for barna å se at alle kan være i samme rom og at ingen trenger å konkurrere om barnas kjærlighet eller oppmerksomhet..  

Jeg har ingen intensjon om å konkurrere med mamman om dette, jeg vet hvilken plass jeg har i barnas liv. Jeg ønsker bare å være en ekstra ressurs for dem..  Om det da betyr at jeg må holde meg hjemme, så gjør jeg det..  Jeg skulle bare ønske det kunne vært annerledes.

Anonymkode: 4c02b...ff0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Slik som det er akkurat nå blir det sikkert ubehagelig, ja..

Jeg hadde håpet at vi kunne kommet litt videre etterhvert...  Vi er voksne mennesker, og jeg hadde fint klart å omgås henne i en slik setting.. Men det er tydelig at hun ikke ser den muligheten..  Jeg syntes det hadde vært fint for barna å se at alle kan være i samme rom og at ingen trenger å konkurrere om barnas kjærlighet eller oppmerksomhet..  

Jeg har ingen intensjon om å konkurrere med mamman om dette, jeg vet hvilken plass jeg har i barnas liv. Jeg ønsker bare å være en ekstra ressurs for dem..  Om det da betyr at jeg må holde meg hjemme, så gjør jeg det..  Jeg skulle bare ønske det kunne vært annerledes.

Anonymkode: 4c02b...ff0

hva med å snakke med mannen din, så kan han snakke med henne og høre hvordan de skal ha det? De får vel styre med konfen, og bestemme hvem som skal komme.

Hva sier mannen din da? Synes det at det er helt ok at hun oppfører seg slik mot deg eller ønsker han å ordne det?

Anonymkode: 21dcc...7cd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, LeahJames skrev:

Dersom det ikke er noe du ikke forteller her så høres det ut som om hun er svært sjalu. Kanskje har hun ønsket at han ikke ville ha andre enn henne (selv om det kanskje var hun som avsluttet det). 

Jeg ville holdt meg unna små ting som kamper, avslutninger osv, men konfirmasjoner, dåp, bryllup osv bør det være en selvfølge at du deltar i, som en del av familien. Hva om dere får barn sammen da, hvordan blir det da?

Du bør forlange et møte med henne og få fram at dette skader barna. Men mtp at hun manipulerer og bruker dem mot deg virker det ikke som hun er helt i vater uansett.

Det hører selvsagt mer til historien enn dette, men dette er i i grove trekk slik det er.. Hun ser ikke problematikken, og mener barna ikke tar skade av dette..

 

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hva med å snakke med mannen din, så kan han snakke med henne og høre hvordan de skal ha det? De får vel styre med konfen, og bestemme hvem som skal komme.

Hva sier mannen din da? Synes det at det er helt ok at hun oppfører seg slik mot deg eller ønsker han å ordne det?

Anonymkode: 21dcc...7cd

Han har prøvd å snakke med henne , prøvd å få henne med på FVK, men det nytter ikke. De har snakket om konfen, og han har sagt at så lenge hennes kjæreste skal være med, så må jeg også kunne være med. 

Han syntes ikke hennes adferd er ok, men han får dessverre ikke gjort noe med det. Han har forsøkt , opptil flere ganger.

Anonymkode: 4c02b...ff0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det hører selvsagt mer til historien enn dette, men dette er i i grove trekk slik det er.. Hun ser ikke problematikken, og mener barna ikke tar skade av dette..

 

Han har prøvd å snakke med henne , prøvd å få henne med på FVK, men det nytter ikke. De har snakket om konfen, og han har sagt at så lenge hennes kjæreste skal være med, så må jeg også kunne være med. 

Han syntes ikke hennes adferd er ok, men han får dessverre ikke gjort noe med det. Han har forsøkt , opptil flere ganger.

Anonymkode: 4c02b...ff0

Han må rett og slett snakke med henne igjen, og ordentlig, ikke bare "prøve".

Han må gjøre det klart for henne at du eksisterer, og at du er en del av familien som hans kjæreste. At det absolutt IKKE er valgfritt for henne å akseptere deg, at det er noe hun MÅ finne seg i - for barnas og husfredens skyld. Hun trenger ikke å like deg, men hun MÅ akseptere at du er en del av familien nå.

Anonymkode: b9285...4c0

[AnonymBruker]

Han har ikke forsøkt hardt nok. Dette er ikke Ok. Vet ikke om jeg hadde orket å fortsette dette forholdet. Jeg er selv mor og har alltid vært hyggelig og dannet mot barnas stemødre. Og forsøkt å bli kjent med de. Det er trossalt hun som er rundt barna mine annehver uke ! 

Jeg har troen på en stor lykkelig familie om man kan si det slikt. 

Det er absolutt ikke Ok å bruke barna på den måten hun gjør. Blir så sint av slike damer!! 

Anonymkode: 4d094...b8d

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han må rett og slett snakke med henne igjen, og ordentlig, ikke bare "prøve".

Han må gjøre det klart for henne at du eksisterer, og at du er en del av familien som hans kjæreste. At det absolutt IKKE er valgfritt for henne å akseptere deg, at det er noe hun MÅ finne seg i - for barnas og husfredens skyld. Hun trenger ikke å like deg, men hun MÅ akseptere at du er en del av familien nå.

Anonymkode: b9285...4c0

Jeg tror rett og slett han har gitt opp litt.. De var på FVK en gang sammen, han har også vært der alene.. Samt at de har vært til mekling igjennom advokater.. Men til ingen nytte.. Hun har i grunn bare bestemt seg for å være vanskelig.. og for å gjøre det vanskelig..

Jeg og kjæresten har pratet mye om dette, og lurer egentlig på hva mer vi får gjort. Eller om vi bare må innfinne oss med at hun VIL være vanskelig og at vi bare å finne en måte å akseptere og fungere ut i fra dette.. 

Anonymkode: 4c02b...ff0

[Rema1000]

Dette er jo som å lese om meg selv. Her har sambo gitt meg opp. Moren til døtrene han har aldri likt meg og dette har hun selvsagt lagt over på barna. Jeg ser at de kommer i lojalitetskonflikt dersom vi skal noe de ønsker å gjøre med sin mor. Jeg har blitt omtalt så negativt at far ikke ønsker noe mer. Ikke fikk jeg komme i konfirmasjonen, ikke delta på fotballkamper, ingenting. Jeg har åpenbart ikke levd opp til fars forventninger til meg, siden han ikke vil mer. Det var jeg som dro på aktiviteter, det var jeg som betalte for ferie og alt annet. Jeg som handlet klær,sko,mat og snop. U name it. Jeg var kun god nok dersom de fikk noe. 

Mitt råd til deg Ts.. Er dette noe du vil bruke fremtiden på? Moren og barna kommer til å være der hele tiden i din manns liv, ditt liv. Er det dette du event vil la ditt og din manns barn vokse opp i? Aldri livet for min del. Jeg er sjeleglad jeg ikke har fått barn med han jeg var med. 

Ønsker deg all lykke i fremtiden. Det er tunge tøffe tak stort sett, og store kameler å måtte svelge. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror rett og slett han har gitt opp litt.. De var på FVK en gang sammen, han har også vært der alene.. Samt at de har vært til mekling igjennom advokater.. Men til ingen nytte.. Hun har i grunn bare bestemt seg for å være vanskelig.. og for å gjøre det vanskelig..

Jeg og kjæresten har pratet mye om dette, og lurer egentlig på hva mer vi får gjort. Eller om vi bare må innfinne oss med at hun VIL være vanskelig og at vi bare å finne en måte å akseptere og fungere ut i fra dette.. 

Anonymkode: 4c02b...ff0

Hvis ikke hun er interessert i å prøve, så er det dere må gjøre å bare fortsette som vanlig. Ikke synk ned på hennes nivå, fortsett familielivet som om hun var slik hun burde være; aksepterende og imøtekommende. Barna vokser opp, de forstår fort hvem som er trollet her. Det viktigste er uansett at dere IKKE lar barna lide noe av dette, vær en større person rett og slett, la henne være en bitter dame alene, så kan dere nyte familielivet sammen. 

Anonymkode: b9285...4c0

[Outlander]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør helt rett i å bare holde deg unna skoleavslutninger og slikt. Hadde holdt meg unna konfirmasjonen også, hvis det var fare for at det skulle bli ubehagelige situasjoner med mor. Det er tross alt ikke dine barn. Ikke noen vits i å trumfe gjennom noe.

Anonymkode: 30226...e9a

Så mor kan ha med sin kjæreste men ikke faren?  Ikke FÆN!

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

hva med å snakke med mannen din, så kan han snakke med henne og høre hvordan de skal ha det? De får vel styre med konfen, og bestemme hvem som skal komme.

Hva sier mannen din da? Synes det at det er helt ok at hun oppfører seg slik mot deg eller ønsker han å ordne det?

Anonymkode: 21dcc...7cd

Dette lurte jeg også på. Er han en tøffel som ikke tør si noe? Han bør i vertfall reagere på at hun bruker ungene, noe som er utilgivelig. Finner min eks noen ny, så kommer jeg ikke å fortelle ungene våre om jeg misliker personen eller ikke. Ungene skal ikke brukes i strid mellom voksne. For meg er slike ting så ille at jeg synes det er tvilsomt om hun er i stand til å ta vare på egne barn når hun bruker de sånn.

Anonymkode: b22e5...323

[Kattugla]

Jeg er enig med de andre om at hun er sjalu. Hun har hatt flere kjærester men slår seg aldri til ro og prøver regelmessig å få eksen tilbake.. Jeg tror at hun er ikke over ham og hater deg fordi slik hun ser det er det du som har ødelagt alt og er grunnen til at han vil ikke tilbake.. At det var slutt lenge før det velger hun å "glemme" og kanskje hun tenkte innerst inne at hun kunne alltid få ham tilbake når/hvis det passet henne, men det viser seg jo å ikke stemme - "takket være deg".. Tror dessverre dette vil ikke endre seg med det første og veldig synd at hun er villig til å la det gå utover ikke bare deg men også barna