Hvorfor har jeg plutselig fått angst for skrekkfilmer? Hva skjer?

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor jeg skulle poste dette, så det får bli her.

Er det noen andre her som er blitt livredd skrekkfilmer? Jeg kunne se de verste skrekkfilmer helt alene i et mørkt rom uten pute foran fjeset som tenåring, men nå i voksen alder er jeg blitt en stor pingle. 

I går skulle jeg se en skrekkfilm som egentlig ikke skal være så skummel og jeg har hørt mye bra om den. Jeg er en stor filmfan, så jeg vil få med meg gode filmer. Jeg la meg i senga, pakka meg inn i dyna, slo av lysene og begynte på filmen. Bare etter fem minutter uten at noe skjedde ble jeg redd og gjemte meg bak hendene. Jeg begynte å pause filmen i redsel for at noe skulle skje... Så skrudde jeg ned lyden helt, gjemte meg bak hendene og så filmen gjennom en liten sprekk. Likevel måtte jeg bare skru den av, fordi jeg skvatt av ingenting og ble for redd... Måtte gå ut i stua og kose litt med samboer og la døra stå åpen sånn at jeg kunne høre lydene hans. Da kunne jeg sove.

Hva har skjedd? Jeg har aldri hatt angst for skrekkfilmer før, men nå kan jeg ikke se noen.

- Kvinne i tyveårene.

Anonymkode: 7c960...4e2

[Chizue]

Du er blitt voksen...Man blir pingler da.
Som ungdom var man superhelter og ikke redd for noe som helst...Så ble man voksen..

Vet faktisk ikke, men det virker som om mange opplever det samme  
Enten det er med filmer, eller andre ting..

[AnonymBruker]

16 minutter siden, Chibi skrev:

Du er blitt voksen...Man blir pingler da.
Som ungdom var man superhelter og ikke redd for noe som helst...Så ble man voksen..

Vet faktisk ikke, men det virker som om mange opplever det samme  
Enten det er med filmer, eller andre ting..

 Huff... Skulle vært omvendt! 

Mamma på snart femti ser skrekkfilmer som bare det, men hun derimot har fått angst for høyder og andre ting. Så det er vel alltid et eller annet... 

ts

Anonymkode: 7c960...4e2

[Lachesis]

Nå måtte jeg virkelig le. Er blitt akkurat sånn selv. Før kunne jeg se alt av skrekk og blod og gørr og jeg brydde meg ikke om noen verdens ting, men nå....Er vel alderen, som det blir nevnt her.

[Chizue]

12 minutter siden, Lachesis skrev:

Nå måtte jeg virkelig le. Er blitt akkurat sånn selv. Før kunne jeg se alt av skrekk og blod og gørr og jeg brydde meg ikke om noen verdens ting, men nå....Er vel alderen, som det blir nevnt her.

Ja altså, noe skjer med alderen  
Da jeg var yngre fikk jeg kallenavnet "Fjellgeita" Var først på topp og klatret masse, bratte fjellvegger.... o_o
Nå... Joda klatring går fint det, er verre å komme seg ned, setter meg ned på rumpa..Har ikke lyst å falle...

Har vært med barn i type; klatreskog, du vet slike med tau og hinder og alt mulig, klatring for både store og små, opp i ei trehytte og slenge seg ned med tau... Vel... Det turte jeg ikke...Sto på bakken, skeptisk som bare det og tenkte "hva om tauet ryker....hva om jeg faller ned?" Helt ærlig, jeg hadde aldri tenkt på slike ting som unge  

Og det samme er det med skrekkfilmer, er blitt ei superpingle!
Hadde unge meg møtt den gamle meg, så hadde jeg sikkert himlet med øynene og blitt meget oppgitt over meg selv, sagt rett ut "Djeezus! C'mon, grow some balls!"

Aldern vettu... Den er ille, alt er farlig!  

[AnonymBruker]

Har samme opplevelse av skrekkfilmer. Prøvde å se The Purge for en stund siden.. glem det! Satt akkurat slik som deg TS. Er nok alderen

Anonymkode: cc084...dc1