Angrer på flytting til hus - hva nå?

[AnonymBruker]

Hei!

Min samboer og jeg flyttet inn i vår nye enebolig i sommer, etter å ha solgt vår lille leilighet sentralt i Oslo. Jeg har alltid elsket å bo i byen, mylderet av mennesker og den koselige lyden av by. Min samboer kunne gjerne bodd langt inn i en skog, så vi er veldig forskjellige der.

Vi ble ihvertfall enige om å flytte ca 15 min vestover ut av Oslo, og har nå overtatt en stor enebolig med egen hage. Det er bare oss to, ingen barn ennå...

Problemet er at etter at roen senket seg etter flyttingen, har jeg fått helt panikk for at vi har gjort feil valg. Har vondt i magen konstant og sover dårlig. Jeg savner lyden/livet i byen så innmari mye, og kjenner på en ekstrem ensomhetsfølelse her ute. Og rastløsheten spiser meg nesten opp. Føles som alle rundt oss er superetablert, og det er utrolig stille her selv om eneboligene ligger på rad og rekke. Vet vi ikke har bodd her lenge, men savner allerede litt mer sosialt med naboer   - ihvertfall å se mer mennesker rundt meg. 

Er det noen som har kjent på samme følelsen? Som har noen tips til hvordan jeg kan roe meg ned? Er så redd for at det ikke skal bli bedre :-( Samboeren er superhappy, så prøver å ikke være for negativ, vi tok jo tross alt valget sammen...

Anonymkode: fe77a...5a1

[appelsinjuice]

Reis til byen oftere, det er jo bare 15 minutter unna. Dersom dere ønsker barn i fremtiden er enebolig med egen hage gull verdt. 

[AnonymBruker]

Gi det tid. Du har jo ikke rukket å treffe noen av naboene enda, kanskje du finner noen der å prate med. Om du er rastløs, kanskje du kan gå tur? Finne ut om det er noen aktiviteter eller klubber i nærheten?

Du har nettopp flyttet, så det er jo mye som "skjer" som du ikke vet om enda

Anonymkode: 4432f...8a5

[skrue]

Da jeg flyttet til Oslo (fra enebolig 15-20 vest for Oslo) for mange år siden ble jeg først overrasket over alt bråket. Det ga seg etter en stund. For fire år siden flyttet jeg ut igjen til samme type hus. Like uvant denne gangen også. Helt stille og ingen som høres i oppgangen og slikt. Men, kunne ikke tenke meg noe annet. 

[AnonymBruker]

Hvor er dette? Kanskje vi kan gi deg tips til aktiviteter? Bor i samme "område" (rett vest for Oslo). 

Anonymkode: f1669...f5a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor er dette? Kanskje vi kan gi deg tips til aktiviteter? Bor i samme "område" (rett vest for Oslo). 

Anonymkode: f1669...f5a

Høvik :-)

Anonymkode: fe77a...5a1

[AnonymBruker]

Få barn nå snart? De er tidstyver og morsomme. Også treffer du andre barn og voksne helt naturlig gjennom dem. Og i mellomtiden: tenk på all dritten som er med en leilighet i byen: en nabo har fest, en annen pusser opp, vegvesenet legger asfalt, ingen hage, ingen muligheter, bare masse, masse folk og mas. Døgnet rundt. Og du vil bare, bare sove i fred..

Anonymkode: 0d523...8d3

[prt90]

Den 15.8.2016 at 7.21, AnonymBruker skrev:

Hei!

Min samboer og jeg flyttet inn i vår nye enebolig i sommer, etter å ha solgt vår lille leilighet sentralt i Oslo. Jeg har alltid elsket å bo i byen, mylderet av mennesker og den koselige lyden av by. Min samboer kunne gjerne bodd langt inn i en skog, så vi er veldig forskjellige der.

Vi ble ihvertfall enige om å flytte ca 15 min vestover ut av Oslo, og har nå overtatt en stor enebolig med egen hage. Det er bare oss to, ingen barn ennå...

Problemet er at etter at roen senket seg etter flyttingen, har jeg fått helt panikk for at vi har gjort feil valg. Har vondt i magen konstant og sover dårlig. Jeg savner lyden/livet i byen så innmari mye, og kjenner på en ekstrem ensomhetsfølelse her ute. Og rastløsheten spiser meg nesten opp. Føles som alle rundt oss er superetablert, og det er utrolig stille her selv om eneboligene ligger på rad og rekke. Vet vi ikke har bodd her lenge, men savner allerede litt mer sosialt med naboer   - ihvertfall å se mer mennesker rundt meg. 

Er det noen som har kjent på samme følelsen? Som har noen tips til hvordan jeg kan roe meg ned? Er så redd for at det ikke skal bli bedre :-( Samboeren er superhappy, så prøver å ikke være for negativ, vi tok jo tross alt valget sammen...

Anonymkode: fe77a...5a1

Jeg har flere venner som har gått på samme "smellen". Noen har flyttet tilbake til byen, andre har jeg mistet mye kontakt med ettersom det er for langt unna å besøke dem. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høvik :-)

Anonymkode: fe77a...5a1

Da er det jo bare en svipptur inn til byen. Dere bør uansett bo der et år før dere selger, for å unngå skatt, så gi det den tida. Men snakk med samboeren din, det er ingen skam å flytte tilbake, så det er viktig at han vet hvordan du føler det, og at dette ikke kommer deisende i hodet på han om et år. Gi det det året, og tenk på barna, dersom dere planlegger det. 

Anonymkode: d5e86...f9f

[prt90]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Få barn nå snart? De er tidstyver og morsomme. Også treffer du andre barn og voksne helt naturlig gjennom dem. Og i mellomtiden: tenk på all dritten som er med en leilighet i byen: en nabo har fest, en annen pusser opp, vegvesenet legger asfalt, ingen hage, ingen muligheter, bare masse, masse folk og mas. Døgnet rundt. Og du vil bare, bare sove i fred..

Anonymkode: 0d523...8d3

For ikke å snakke om café, bar, Kino, teater, butikker og jobb et steinkast unna. Ikke noe mas med bil og kollektivtransport og masse venner som bor rett i nærheten og et aktivt sosialt liv