Sosialisering

[AnonymBruker]

Hei. Vi er innflyttere på et sted hvor det er 3000 fastboende. Har en sønn på 2,5 år. Verken jeg eller pappaen er så veldig sosiale og oppsøkende av oss. Vi bor landlig til, men det bor en gutt fra barnehagen ikke så langt vekk herfra. 

Veldig vanskelig å bli tatt inn i miljøet her merker vi. Det er sånn de sier det er her, man forblir alltid en innflytter. 

Mer det dumt å bo litt øde tror dere? Skal få flere barn om ett par år men foreløpig er det jo bare han. Er dere som har så små barn sammen med andre fra barnehagen på ukedagene? Er det normalt? Har kun ett familiemedlem på min alder som har barn som jeg kan møte. 

Håper ikke gutten "blir preget" av at vi ikke kjenner noe her, noen venner på vår alder. Samboer kjenner flere her pga jobb. 

Anonymkode: f253c...72a

[AnonymBruker]

I ukedagene har vi ikke tid til å være sosiale med andre om barna er i bhg, det er de nemlig fordi vi er på jobb. Og etter jobb går det slag i slag med middag, ture hunden og sosialt med familien før leggetid. Men da er jo barna sosiale med de andre barna i bhg.

i helgene derimot hender det vi er sammen med noen av barna fra bhg. Men ikke hver helg. Hender vi er i byen, på lekeland, svømmehallen lsv. Eller bare har en rolig helg hjemme og ute i nærmiljøet. 

Anonymkode: 1b0a1...e9b

[AnonymBruker]

Sånn er det dessverre ofte, og ja, gutten din vil merke at dere bare er innflyttere.

Jeg skjønner ikke at noen vil seg selv så vondt som å flytte til et så lite sted.

Anonymkode: dac0a...78e