Han spør så lite..?!

[Harmony123]

Jeg føler at han er interessert, og tar litt kontakt og svarer på alt jeg sender. Både stort og smått. Mest kontakt på snap. 

Men jeg føler han ikke følger opp ting jeg sier, og når vi treffes så forteller han mange historier om seg og sitt. Jeg sitter mye å lytter og blir usikker når jeg evt skal fortelle noe, føler jeg må skynde meg og så forteller han noe nytt om seg igjen. 

Er dette noe som evt går seg til eller er han bare litt enkel? Dårlig på kommunikasjon? Jeg har nevnt til han at jeg savner at han spør litt om meg og viser interesse for meg og mitt

[AnonymBruker]

Hvis han snakker mye om seg selv kan det være to ting tenker jeg: 1) han er litt nervøs og ønsker samtidig å gi deg et godt inntrykk av seg selv med å fortelle ting om seg selv. 2) han er selvsentrert/narsissist og er kun opptatt av seg selv og sitt. 

Anonymkode: a57a4...4dd

[AnonymBruker]

Min eks er slik. Han er sykt dårlig i kommunikasjon. Mangel på sosiale antenner. Sosial intellekt manglet i hvert fall. Kunne nesten virke uhøflig, for han spurte aldri hvordan det gikk med meg og mine. Spurte aldri noen andre heller når han snakket med dem. 

Anonymkode: 14fe0...910

[Harmony123]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis han snakker mye om seg selv kan det være to ting tenker jeg: 1) han er litt nervøs og ønsker samtidig å gi deg et godt inntrykk av seg selv med å fortelle ting om seg selv. 2) han er selvsentrert/narsissist og er kun opptatt av seg selv og sitt. 

Anonymkode: a57a4...4dd

Jeg håper jo det er nr1.. Helt i starten sa jeg at han bare måtte spørre meg om meg, og jeg fikk til svar at han var så dårlig på slik i begynnelsen, ikke vet jeg han mener med det. Må jo være ting man lurer på med ett nytt menneske man liksom skal bli kjent med..?

Jeg kan nok ikke være sammen med en narsissist, jeg trenger/har behov for å bli hørt. Men så dumt at man må gi beskjed om å bli hørt liksom..

[Harmony123]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min eks er slik. Han er sykt dårlig i kommunikasjon. Mangel på sosiale antenner. Sosial intellekt manglet i hvert fall. Kunne nesten virke uhøflig, for han spurte aldri hvordan det gikk med meg og mine. Spurte aldri noen andre heller når han snakket med dem. 

Anonymkode: 14fe0...910

Sa du noen gang ifra om det? Og ble det da evt hørt?

Jeg liker jo å tro det beste om alle, til det motsatte er bevist, men er slitsomt å måtte jobbe for "oppmerksomhet".. Litt usikker på om han er sånn i vennegjengen også? 

[Harmony123]

Noen fler som har innspill/erfaringer innfor denne situasjonen?

[Gjest O.G.]

Ja, de er ikke interessert i å høre noe om dagen din eller livet ditt. Beklager.

[lillsunshine]

Den 14.8.2016 at 20.11, AnonymBruker skrev:

Hvis han snakker mye om seg selv kan det være to ting tenker jeg: 1) han er litt nervøs og ønsker samtidig å gi deg et godt inntrykk av seg selv med å fortelle ting om seg selv. 2) han er selvsentrert/narsissist og er kun opptatt av seg selv og sitt. 

Anonymkode: a57a4...4dd

Tenkte automatisk dette jeg også, så det kan være lurt å være litt på vakt. F.eks. observere handlingene hans også. Er han egoistisk i væremåte? Får du noe inntrykk av empatien hans?
 

Det kan jo også bare være at han er nervøs, men jeg tenker du kan fortsette å møte han og se det litt an. Fortsetter det sånn i tillegg til at en del andre narssistiske trekk forsterkes, ja da er det bare å styre unna.

[AnonymBruker]

Jeg var på date med en som var sånn. Pratet om seg selv i ett strekk og stilte aldri noen spørsmål om meg eller lurte på hvem jeg var. Han skulle hele tiden vise seg fram 

Jeg har med å finne dem..... 

Anonymkode: 969f2...99d

[exictence]

Synes det er et dårlig tegn å helst bare ville snakke om seg og sitt og at du må være den som lytter. Og selv være en dårlig lytter. Det kan være han er nervøs, men jeg synes uansett at man må passe på å ikke overkjøre eller fokusere mest på det en selv har å fortelle. 

Har han mange venner? Det er få som gidder å være med en i lengden om hn bare snakker mest om seg og sitt og ikke kan aktivt lytte til det andre sier.

 

Den 14. august 2016 at 20.05, Harmony123 skrev:

Er dette noe som evt går seg til eller er han bare litt enkel? Dårlig på kommunikasjon? Jeg har nevnt til han at jeg savner at han spør litt om meg og viser interesse for meg og mitt

Ikke nødvendigvis at han er enkel. Kanskje han bare ikke har lært at det er viktig og fint å vise interesse og høre på andre? Kanskje hjemmefra er han vant til at alle bare snakker om seg og at det er vanlig? Ja, at han er dårlig på kommunikasjon? Hvis han er ung kan han nok lære seg å endre seg ved å lære mer om at det betyr mye for andre å bli hørt. At det er viktig å gi oppmerksomhet oh gjøre andre "store". Det er sånn man selv blir sett på som "stor" og den som har overskudd og kan gi.

Fint du har nevnt det. Hva svarer han til det?

[Harmony123]

58 minutter siden, lillsunshine skrev:

Tenkte automatisk dette jeg også, så det kan være lurt å være litt på vakt. F.eks. observere handlingene hans også. Er han egoistisk i væremåte? Får du noe inntrykk av empatien hans?
 

Det kan jo også bare være at han er nervøs, men jeg tenker du kan fortsette å møte han og se det litt an. Fortsetter det sånn i tillegg til at en del andre narssistiske trekk forsterkes, ja da er det bare å styre unna.

Hmm, jeg har truffet han så lite. Så vanskelig å si. Han har virket oppmerksom på å spørre om jeg er sulten og har nå styrt på kjøkkenet for å lage god middag, der jeg fikk beskjed om å sette meg pent på sofaen.. Men har ikke fått så mye intrykk av empatien enda, han er veldig mannemann og viser nok ikke for mye slikt. Jeg har også lurt på om han er nervøs og vil vise seg fra sitt beste.. Men jeg vil bli sett og hørt også, og ikke nødvendigvis måtte rope så høyt for oppmerksomhet.

[Harmony123]

49 minutter siden, exictence skrev:

Synes det er et dårlig tegn å helst bare ville snakke om seg og sitt og at du må være den som lytter. Og selv være en dårlig lytter. Det kan være han er nervøs, men jeg synes uansett at man må passe på å ikke overkjøre eller fokusere mest på det en selv har å fortelle. 

Har han mange venner? Det er få som gidder å være med en i lengden om hn bare snakker mest om seg og sitt og ikke kan aktivt lytte til det andre sier.

 

Ikke nødvendigvis at han er enkel. Kanskje han bare ikke har lært at det er viktig og fint å vise interesse og høre på andre? Kanskje hjemmefra er han vant til at alle bare snakker om seg og at det er vanlig? Ja, at han er dårlig på kommunikasjon? Hvis han er ung kan han nok lære seg å endre seg ved å lære mer om at det betyr mye for andre å bli hørt. At det er viktig å gi oppmerksomhet oh gjøre andre "store". Det er sånn man selv blir sett på som "stor" og den som har overskudd og kan gi.

Fint du har nevnt det. Hva svarer han til det?

Jeg har fått inntrykk av at hsn er godt likt, mange venner, noen få veldig gode nære venner. Han er nok en som får mye oppmerksomhet ved å "være litt mye", men på en gøyal måte tror jeg..

Når jeg sa at jeg savnet at han spurte om meg og mitt. Så sa han at han visste og var klar over at han kunne bable i vei og at jeg bare måtte stoppe han.. Jeg synes det er litt vanskelig, men der kan jeg bli bedre..

Men det er også uvant å ikke bli spurt om jeg har det bra/har hatt en fin dag. At det blir tatt som en selvfølge om jeg ikke sier noe annet. Sitter jo å lurer på om jeg krever for mye.. Men kommunikasjonen stopper liksom litt opp og det tror jeg kan bli litt kjedelig i lengden..

[exictence]

4 minutter siden, Harmony123 skrev:

Jeg har fått inntrykk av at hsn er godt likt, mange venner, noen få veldig gode nære venner. Han er nok en som får mye oppmerksomhet ved å "være litt mye", men på en gøyal måte tror jeg..

Når jeg sa at jeg savnet at han spurte om meg og mitt. Så sa han at han visste og var klar over at han kunne bable i vei og at jeg bare måtte stoppe han.. Jeg synes det er litt vanskelig, men der kan jeg bli bedre..

Men det er også uvant å ikke bli spurt om jeg har det bra/har hatt en fin dag. At det blir tatt som en selvfølge om jeg ikke sier noe annet. Sitter jo å lurer på om jeg krever for mye.. Men kommunikasjonen stopper liksom litt opp og det tror jeg kan bli litt kjedelig i lengden..

Så bra !

 

Jeg synes det er godt å være sammen med slike som er avslappet med seg selv og sier at du må bare avbryte han hvis han tar litt for mye av og babler i vei. Det synes jeg er positivt av han å si. 

Men når du har spurt han om han har en fin dag, gjør ikke han det samme?

Når du sier at kommunikasjonen stopper liksom litt opp, kanskje du bare må bli litt tryggere på deg selv og fortelle om ting uten at han direkte spør. Kanskje det er du som er litt usikker på deg selv, eller at du ikke er vant til å snakke om deg hvis du ikke blir spurt? Husk, du er vel så viktig som han og det er like interessant å høre på deg. 

[Harmony123]

1 minutt siden, exictence skrev:

Så bra !

 

Jeg synes det er godt å være sammen med slike som er avslappet med seg selv og sier at du må bare avbryte han hvis han tar litt for mye av og babler i vei. Det synes jeg er positivt av han å si. 

Men når du har spurt han om han har en fin dag, gjør ikke han det samme?

Når du sier at kommunikasjonen stopper liksom litt opp, kanskje du bare må bli litt tryggere på deg selv og fortelle om ting uten at han direkte spør. Kanskje det er du som er litt usikker på deg selv, eller at du ikke er vant til å snakke om deg hvis du ikke blir spurt? Husk, du er vel så viktig som han og det er like interessant å høre på deg. 

Ja jeg har jo en slags magefølelse på at denne fyren har endel godt i seg. Ellers hadde jeg ikke orket å bruke så mye energi på det. Men bare noen ting jeg kicker litt på..

Veldig sjeldent så spør han meg om jeg OGSÅ har hatt en fin dag.. Jeg hadde bursdag her om dagen. Jeg fikk riktignok en veldig hyggelig hilsen på morgenen, men da vi snakket om kvelden igjen fikk jeg ikke noe spm om dagen hadde vært fin eller om jeg hadde fått noen fine gaver..? Er ikke det litt rart??

Jeg føler det stopper litt opp fordi HVIS jeg da forteller noe, så blir ikke det jeg sier fulgt opp, at han ikke spør videre liksom "åh, sier du det, var ikke det bra da, eller hva tenkte du da"..? Nei, det blir bare: "Hmm, åh ja".. Og så fortsette han på noe nytt eller så blir det stille til han sier noe. 

Jeg er vanligvis en person som også kan bable i vei om meg og mitt og liker å fortelle om meg selv (og å bli spurt såklart) Men det er akkurat som om han er så sterk persoblighet at jeg føler jeg mister meg selv litt og blir usikker.. 

[exictence]

1 minutt siden, Harmony123 skrev:

Ja jeg har jo en slags magefølelse på at denne fyren har endel godt i seg. Ellers hadde jeg ikke orket å bruke så mye energi på det. Men bare noen ting jeg kicker litt på..

Veldig sjeldent så spør han meg om jeg OGSÅ har hatt en fin dag.. Jeg hadde bursdag her om dagen. Jeg fikk riktignok en veldig hyggelig hilsen på morgenen, men da vi snakket om kvelden igjen fikk jeg ikke noe spm om dagen hadde vært fin eller om jeg hadde fått noen fine gaver..? Er ikke det litt rart??

Jeg føler det stopper litt opp fordi HVIS jeg da forteller noe, så blir ikke det jeg sier fulgt opp, at han ikke spør videre liksom "åh, sier du det, var ikke det bra da, eller hva tenkte du da"..? Nei, det blir bare: "Hmm, åh ja".. Og så fortsette han på noe nytt eller så blir det stille til han sier noe. 

Jeg er vanligvis en person som også kan bable i vei om meg og mitt og liker å fortelle om meg selv (og å bli spurt såklart) Men det er akkurat som om han er så sterk persoblighet at jeg føler jeg mister meg selv litt og blir usikker.. 

Så bra at du er oppmerksom på det. Det er så lett å bli blindet av forelskelse og tenke at det er noe galt med en selv som gjør at han ikke spør. Men det er det ikke. 

Det er bare å se det litt an med tiden, være obs på det, og se hvordan du føler det når dere har vært sammen en stund. Du finner nok ut om han er verdt å satse på eller ikke.

[Harmony123]

1 minutt siden, exictence skrev:

Så bra at du er oppmerksom på det. Det er så lett å bli blindet av forelskelse og tenke at det er noe galt med en selv som gjør at han ikke spør. Men det er det ikke. 

Det er bare å se det litt an med tiden, være obs på det, og se hvordan du føler det når dere har vært sammen en stund. Du finner nok ut om han er verdt å satse på eller ikke.

Ja jeg har det litt annerledes nå enn jeg har hatt før. Jeg er mye mer varsom og analyserende. Har gått noen runder rundt kvartalet og vet hva jeg vil ha og ikke.. Men jeg er ganske betatt av fyren, selvom han er litt annerledes utseendemessig av hva jeg normalt faller for.. Men det er jo denne berømte kjemien da vettu

Jeg får bare gi det litt tid, mulig han ikke er interessert nok også, for den saks skyld...

Takk for svar  

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en som er sånn. Tar det som et klokkeklart tegn på at han er veldig selvsentrert. Han snakker og snakker og snakker om seg og sitt og stiller aldri spørsmål til meg annet enn om jeg er sulten. Jeg går gjennom noe heavy greier for tiden så det er sårt at han ikke viser interesse. Mannen er "perfekt" hvis ikke det hadde vært for dette, men det påvirker meg i så stor grad at han ikke er en jeg kommer til å satse på. Jeg er vanligvis veldig sprudlende og har mye å fortelle, men nå så får jeg ikke komme til med et ord. Det er som TS også skriver, heller ingen oppfølgingsspørsmål.

Uansett grunn, om det er fordi han ikke vet bedre eller fordi han er narsissist så må du sette deg ned og finne ut om du kan ha det sånn. Empati kan ikke læres og det er nesten umulig å forandre måten noen er på når det er så grunnleggende. Han kan kanskje lære seg hvilke spørsmål du vil han skal stille, men han vil garantert ikke være interessert i svaret

Anonymkode: 28235...b9c

[AnonymBruker]

Det er egentlig ganske trist, men noen mennesker er rett og slett ikke interessert i andre mennesker på samme måte som du er. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver og orker ikke lenger forholde meg til folk som ikke oppriktig er interessert i hva jeg også har å si. Man kan selvsagt læres opp til å spørre "hvordan har du det" og følge opp med spørsmål, men det blir likevel noe kunstig så lenge samtalen ikke bærer preg av naturlig interesse. Det er slitsomt å se på den personen man prater til og oppleve at vedkommende nærmest venter på at du skal trekke pusten for så å overta samtalen selv. Litt overdrevet, men kanskje du forstår hva jeg mener likevel. Noen sitter liksom på vent for å prate selv eller de klarer å vri alle samtaler over på seg selv. Jeg blir nesten litt fascinert over at de får det til, men irriterer meg likevel.

Jeg har valgt å kutte kontakt med både venninner (2 stk) og potensielle kjærester grunnet dette. Er selv en person som oppriktig interesserer meg for andre og derfor naturlig spør spørsmål samt oppfølgingsspørsmål. Det faller meg også naturlig å huske hva folk har fortalt meg og deretter ta opp igjen temaet neste gang vi møtes. Det kan være alt i fra hvor noen har vært på ferie til hvordan et spesielt møte gikk. Jeg tar meg derfor i å helt klart foretrekke mennesker som er gode på kommunikasjon og som oppriktig er interessert i hvordan du har det og hvordan dagen din har vært. Jeg tror ikke denne interessen kan læres dessverre, så jeg personlig ville ikke gått videre med denne mannen. Tror ikke det har noe med å være enkel å gjøre, heller at vedkommende er dårligere på kommunikasjon enn deg. 

Anonymkode: 17850...4ec

[Brukerano]

Opplevde kjæresten min slik i starten også.  Tenkte ikke stort over det føre vi flyttet sammen.. nå er det en ting som plager meg, er litt trist at han aldri spør hvordan jeg har Det.  Eneste gangen han spør om noe som har med meg å gjøre er om han tror jeg er sur... 

 

[Jordnær]

Jeg har nettopp kommet ut av et 1,5 års forhold med en mann AKKURAT slik du beskriver ts. Jeg la merke til det helt i starten, at han kun snakka om seg og sitt og at han aldri responderte på noe av det jeg sa, hverken med oppfølgingsspørsmål eller med noe som helst innteresse om å høre noe fra meg. Ofte når jeg sa noe som handla om meg kunne han bli helt still, før han sa noe helt anna som omhandla han. Desverre ble jeg forelsket og blindet i denne mannen (på alle andre måter er han en kjempefyr), noe som resulterte i at jeg endte opp i et forhold hvor jeg mistet meg selv og sluttet og prate og i det hele tatt kjenne på livsglede... Dog har jeg en tendens til å være selvutslettende i nære relasjoner, noe som desverre endte katastrofalt for min del, jeg ble psykisk syk, sluttet å sove, kontirnuerlig stresset, mistet håret (og fikk grå hår - dog kan det være alderen), store problemer med magen. Endte så opp hos psykolog som stilte de riktige spørsmålene og fikk meg til å innse at jeg hadde mistet meg selv og hvor ødeleggende det var for meg å ikke bli sett i forholdet. Så jeg vil bare råde deg til å være varsom med slike menn, forelskelse er skummelt og kan komme snikende (eller brått for den saks skyld) og gjøre en litt blind i forhold til slike ting. Men saken er vel at magefølelsen og det man kjenner på tidlig nok desverre er tidlige varskosignal man bør ta på alvor.