Stå frem som homofil, til foreldre.

[AnonymBruker]

Er det noen her som har stått frem som homofil ovenfor foreldre, og eventuelle søsken / øvrig familie? Var det noe spesielt som gjorde at dere valgte å stå frem akkurat da dere gjorde det, og hvordan taklet familien den situasjonen?

Eller er det noen foreldre her som har opplevd at sønn / datter har kommet "ut av skapet" til dere?
Skjønte dere (før barna deres kom og sa det) at han / hun kanskje ikke var heterofil?

Anonymkode: 04075...52a

[AnonymBruker]

Min søster kom ut av skapet da jeg gikk på barneskolen. Det var veldig lite dramatikk rundt det. Ingen som egentlig reagerte ene eller andre veien tror jeg. Jeg husker det ihvertfall ikke som noe stort. Nå er hun i et lykkelig forhold med barn.

Tror hun gruet seg til å stå fram, men fant ut at det ikke var noe å grue seg for. Men sånn er det vel med mange ting når man er tenåring? 

Jeg tror, håper, at vi i dag er kommet så langt at om du står fram som homofil eller lesbisk, at det ikke blir en stor sak.  

Spørr du fordi du lurer på om du skal stå fram? Det finnes flere telefon nr du kan ringe om du trenger noen å snakke med.
 

Anonymkode: 127ed...73f

[AnonymBruker]

Min religiøse mor tok det ikke spesielt bra. Mente jeg var syk i hodet og trengte behandling. Var i grunn en så stor skam for henne at hun hadde problemer med å vise seg offentlig. Har en annen slektning som ikke har hatt store problemer med det så det er individuelt. Men som brukeren over skriver så har verden gått videre og at det ikke er en så stor greie for de fleste. Det kan hende at foreldrene dine trenger litt tid på å fordøye, men tiden er nok på din side.

 

Anonymkode: e013c...6db

[estrella]

Jeg grua meg veldig, men det viste seg at være uten grunn. Ingen reagerte noe på det. Jeg var rundt 17-18 når jeg fortalte det. Er 26 år nå. 

[Berentsens]

Kan tipse seg om en ny tv-serie som starter på NRK neste mandag. Den heter Ut av skapet, og handler om ungdommer som skal fortelle foreldre, venner og familie at de er homofile. 

Kan legge til at for min del var det variert respons, men sånn er det bare. Livet er likevel mye bedre ute av skapet enn i det. Noen foreldre trenger mer tid enn andre til å venne seg bort fra tanken om at barna deres er heterofile. 

[AnonymBruker]

Jeg kom ut da jeg var 20, både for foreldre og venner. Er gutt/mann. 

Alle vennene mine hadde skjønt det for lenge siden, bare at ingen hadde sagt det høyt. No biggie for dem. 

Foreldrene mine taklet det helt greit. Tror ikke pappa var så overrasket, men for mamma ble nok litt trist/lei seg. Hun prøvde så godt hun kunne for min del å skjule skuffelsen og jeg har forståelse for det. Det er nok en del ting hun har sett for seg i fremtiden min som ikke kommer til å skje (eller i alle fall ikke på den måten hun så det for seg). Den dag i dag er min homofili et totalt ikke-problem i familien. Tror nesten det ville vært verre hvis jeg plutselig ombestemte meg og tok med en jente hjem. 

Hvorfor jeg ventet så lenge vet jeg ikke helt. Jeg har siden starten av ungdomsskolen følt meg helt sikker på min legning og har alltid visst at jeg er elsket og likt som den jeg er, ingen av mine venner eller familie har fordommer mot homofili, men jeg tror jeg følte meg tryggere ute av skapet som voksen - ikke under foreldrenes tak, ikke i den lille byen jeg kom ifra. Da var jeg på en måte trygg uansett hvilken retning reaksjonene skulle ta. 

Anonymkode: 6cf2b...33e

[Goldsworthy]

Fikk aldri noen negativ respons fra familie eller venner, fikk meg kjæreste av samme kjønn da jeg var 16-17 år. Tok henne bare med hjem og introduserte henne først som en venn, og så spurte mamma meg senere om jeg liker gutter eller jenter, og at det var helt greit uansett. Tror alle visste det før meg egentlig.

Håper min erfaring blir normen etterhvert, helst også at det er unødvendig å "komme ut", at det blir like vanlig som at man introduserer en heterofil kjæreste som av samme kjønn.