Hva er det første dere tenker når noen sier de ikke har noen venner?

[AnonymBruker]

Tenker dere noe ala "åh, sucks to be you" eller tenker dere "det må være noe galt med han/hun, bør holde meg unna" eller noe annet? Tenker dere ingenting?

Anonymkode: b22e5...009

[FruGlad]

Synes oppriktig synd på personen, samtidig som jeg tenker at personen burde gå inn i seg selv og reflektere nøye over hvorfor situasjonen er slik den er.

Endret 13. august 2016 av FruGlad

[EvaLena]

Jeg tenker at personen kanskje liker å ha det sånn. En introvert person.

[Sheherasade]

Jeg tenker at det er trist at det er så mange som har det sånn, og at det er noe seriøst galt med Norge og norsk kultur når så mange sliter med ensomhet. Hvorfor er det så få møtesteder, så tabu å snakke med fremmede, så kaldt?

[AnonymBruker]

Kommer jo an på, om jeg oppfatter det som selvvalgt eller ikke.

Om det er selvvalgt så er det ok, folk har forskjellig grad av sosialt behov. Er det ufrivillig tenker jeg nok enten "nåh, der er det en som ikke får det helt til". Behøver jo ikke å være noe galt med personen av den grunn. Kjenner eksempelvis til en som har veldig få ("ingen") venner. Er ikke noe galt med han som person, men han er ekstremt beskjeden og ydmyk og blir nesten desperat etter å legge seg flat om han mistenker at han kanskje har gjort en antydning til å fornærme/ikke tilfredsstilt noen. Er litt slitsomt.

Også er det jo de uten venner fordi de rett og slett bare er for rare..

Anonymkode: 4bcae...1d9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sheherasade skrev:

Jeg tenker at det er trist at det er så mange som har det sånn, og at det er noe seriøst galt med Norge og norsk kultur når så mange sliter med ensomhet. Hvorfor er det så få møtesteder, så tabu å snakke med fremmede, så kaldt?

Og du gjør selvfølgelig ditt for å oppsøke og ta kontakt med mennesker du ser er alene og ikke har det så godt? Både unge og gamle? Du går inn for å bli kjent med den ekstremt beskjeden gutten i klassen/på jobben? Som andre ikke gidder bruke noe tid på, fordi han virker avvisende og uinteressert, når det egentlig kommer av hans beskjedenhet/sosiale engstelse?

Anonymkode: 4bcae...1d9

[Sheherasade]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du gjør selvfølgelig ditt for å oppsøke og ta kontakt med mennesker du ser er alene og ikke har det så godt? Både unge og gamle? Du går inn for å bli kjent med den ekstremt beskjeden gutten i klassen/på jobben? Som andre ikke gidder bruke noe tid på, fordi han virker avvisende og uinteressert, når det egentlig kommer av hans beskjedenhet/sosiale engstelse?

Anonymkode: 4bcae...1d9

Jeg har flere eksempler på det, ja. Fatter ikke hvorfor du skal vær så spydig og rakke ned på folk med meninger og tro at alle bare har det i kjeften?

[Gjest Belle âme]

Dei personane eg kjenner som er vennelause er utrulig, heilt forferdelig, spesielle. Men sida det er ting og tang som gjer dei spesielle(les: ikkje slemme med "vilje") synast eg veldig synd på dei. 

[Kattugla]

At de sliter på et eller annet vis, kanskje sosiale relasjoner

[annebanane]

Folk trenger ikke ha mange venner, men om de ikke har noen tenker jeg raskt at det er noe spesielt ved. Holder meg ikke automatisk borte fra de om vi prater godt, men føler jo litt på vibbene etter dette som gjør at de er alene. Her er det forskjell på frivillig og ufrivillig venneløs da.

Venner er for meg som en familie nr2, så det er jo trist med de som ufrivillig sitter alene.

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å si, men jeg er ikke naiv da. Ei jeg ble kjent med sa at hun hadde null venner fra barndom av, og i ettertid så kutta hun meg ut helt plutselig etter hun prøvde å lenge utnytte meg som barnepasser , tjenester osv. Ignorerte meg og baksnakket meg. Til den dag i dag så fatter jeg faktisk ikke hva jeg gjorde galt ( utenom å sette grenser aka hei dette går ikke)  Så jeg tenker at det er en grunn til at noen ikke har venner. Som at de feks ikke er mentalt stabile nok for et vennskap eller at de ikke er omsorgsfulle nok til å fatte at andre mennesker er like mye verdt som de er. Så jeg blir skeptisk ja. 

Anonymkode: fed4f...d1f

[AnonymBruker]

Hadde noen fortalt meg for noen år siden at de ikke hadde venner hadde jeg nok sett rart på den personen og tenkt mitt,men  nå er jeg den personen selv. Jeg har ikke en eneste venn. Og jeg er hverken rar, slem , fæl eller sosialt tilbakestående. Det har bare blitt slik pga en rekke hendelser. Flytting,  arbeidsløshet og  personer som har behandlet meg så dårlig at jeg har måttet kutte de ut. Så du kan si det på en måte er selvvalgt fordi jeg har valgt bort de jeg kunne vært venn med ,men jeg godtar ikke å bli brukt som dørmatte. Og det gjør jo at en blir skeptisk til andre. Jeg ønsker meg ekte venner som tar meg som jeg er og ikke prøver å endre og kritisere alt jeg gjør. Det er visst ikke så enkelt å finne.

Anonymkode: f70e2...c51

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde noen fortalt meg for noen år siden at de ikke hadde venner hadde jeg nok sett rart på den personen og tenkt mitt,men  nå er jeg den personen selv. Jeg har ikke en eneste venn. Og jeg er hverken rar, slem , fæl eller sosialt tilbakestående. Det har bare blitt slik pga en rekke hendelser. Flytting,  arbeidsløshet og  personer som har behandlet meg så dårlig at jeg har måttet kutte de ut. Så du kan si det på en måte er selvvalgt fordi jeg har valgt bort de jeg kunne vært venn med ,men jeg godtar ikke å bli brukt som dørmatte. Og det gjør jo at en blir skeptisk til andre. Jeg ønsker meg ekte venner som tar meg som jeg er og ikke prøver å endre og kritisere alt jeg gjør. Det er visst ikke så enkelt å finne.

Anonymkode: f70e2...c51

Forstår godt at du velger bort folk som har brukt deg som dørmatte. Jeg måtte selv gjøre det, og venner falt da bort, men kom tilbake når de forsto at jeg bare satte grenser. Jeg kutta de ikke ut da, jeg bare satte grenser. feks, nei jeg jeg kan ikke brukes hver eneste helg til tjenester..

Anonymkode: fed4f...d1f

[momo]

Tenker ikke noe spesielt, det kan være mange grunner til at noen ikke har venner. Jeg har selv få venner, og det er fordi jeg orker ikke venner, som skal bruke meg, bare være der da det er noe gøy som skjer, som er fæle til å baksnakke andre osv. Jeg vil bare ha mennesker i livet mitt, som behandler meg bra. Og takk og pris har jeg noen få veldig gode venner.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen venner, og synes det er veldig vanskelig å innrømme det  Samtidig skjønner jeg at andre antagelig går ut fra at jeg har noen når jeg aldri røper at jeg er ensom, så det hadde kanskje vært lurt å røpe litt om det faller naturlig i samtalen.

Tror ikke jeg er skummel eller ekkel. Er en stille og rolig person som det er lett å glemme og overse. Jeg har i grunn vært "til overs" hele livet, noe som sikkert har blitt et mønster, og så er jeg ikke så flink til å ta initiativ selv. 

Anonymkode: 5f6df...f9a

[AnonymBruker]

Tenker at jeg får lyst til å spørre de om de ønsker å bli bedre kjent.

Anonymkode: 45687...e39

[Jerry Lee]

Tenker og sier... 

Trist! Ikke jeg, heller.

[AnonymBruker]

7 timer siden, FruGlad skrev:

Synes oppriktig synd på personen, samtidig som jeg tenker at personen burde gå inn i seg selv og reflektere nøye over hvorfor situasjonen er slik den er.

Nå er det ikke alltid personen det er noe med. Kan være situasjonen også. Fks sykdom, flytting osv.

Anonymkode: 07f41...7e0

[ispinne]

Tenker ingenting. Det kommer an på situasjonen.

Mange liker det sånn, mens andre er ensomme. Jeg har vokst opp med venninner rundt meg konstant og jeg følte at jeg aldri fikk være alene. Var alltid et press på å være sammen med noen hver dag, og ville jeg være alene en dag fikk jeg dårlig samvittighet.

Nå i voksen alder har jeg et par venninner som bor langt unna som jeg skriver med, og som jeg møter i blant. Det synes jeg er deilig. Jeg har ikke et stort behov for mange venner, eller å møte en venn hver dag. Men er likevel en person som kan være veldig sosial, har ikke problemer med det og kan lett skaffe meg nye venner. Hvis jeg vil!

[Pilea]

Er vel sjeldent man hører det om noen, men det er kanskje noe man finner ut om folk etter hvert? Tenker ikke så mye over det, men hvis personen har noen forferdelig slitsomme personlighetstrekk så tenker jeg vel at jeg skjønner hvorfor det er sånn. Var det ikke en eller annen undersøkelse nylig som viste at 40-50% av norske voksne føler seg ensomme? Tror det er vanligere enn man skulle tro.