Føler meg litt smålig over mine egne følelser nå, min søster har giftet seg i all hemmelighet

[AnonymBruker]

Huff vet jeg bare bør være glad på deres vegne, og er jo det i tillegg, men føler meg likevel skuffet over at jeg ikke fikk delt det med henne. I tillegg til at det ble litt rart på kvelden når jeg hentet barna.. 

Vi skulle hatt ungefri siden besteforeldre var her for å ta med barna når de ringte å sa fra. Foreldrene våre ble da invitert opp på feiring siden de hadde giftet seg. Uten barn. Et ekstra søskenbarn er på ferie hos våre foreldre, så da ble det uansett en unge ekstra når de ble bedt uten barn opp til de på middag. 

Jeg tilbydde meg da å hente deres barn på kvelden å ha fem barn hjemme her om de ville ha bryllupsnatten alene. Det ville de. 

Reiste da å hente de når de ringte. Min søster møtte meg i døren, og jeg fikk gratulert henne. Men følte jeg da måtte bort å gratulere hennes mann også. 

Men følelsen jeg fikk da, var ikke god. Følte meg rett og slett ikke velkommen. Ble bare rart og dumt. Han reiste seg ikke en gang. Ble skuffet av at det virket som at jeg var så lite velkommen at jeg ikke en gang kunne gratulere... (Dette var det verste i grunn..)

Han hadde valgt sin bror til vitne, og hun hadde valgt ei venninne. Følte det som mangel på tillit. Trodde jo vi var nærmere enn det... Tok nok feil... Selv om jeg også skjønner at et valg er vanskelig, med flere søsken på begge sider. 

Huff sikkert bare dumt, kommer jo ikke til å si noe, det må jo være deres valg og gjort er gjort. Men skulle ønske de hadde møtt meg med mer vennlig tone når jeg tok på meg 5 barn i steder for ingen i natt. (Hadde håpet på en dag med min kjære og, har et alvorlig sykt barn som må passes på om natten, så vi sover aldri sammen mer.. Ble litt nedtur det også når det er lenge mellom hver gang muligheten er der.. )

Anonymkode: a4ce9...2ad

[AnonymBruker]

Hvem bryr seg? Hva er forandret? Ingenting, dama har bare giftet seg.

Anonymkode: f49c2...faa

[Sheherasade]

Tja, det er vel bare å si at jeg skjønner at det sved og at du er såret. Hvis du mener dere har et åpent og godt forhold, kanskje fortelle henne om hva du føler senere? For mange er jo vielsen og det å bli gift ikke en særlig stor greie, som man bare vil ha gjort i stillhet, og da kan man glemme at andre ser det på en annen måte. Tenker det nok er greit å få snakket ut om det, så du ikke bærer på de såre følelsene. Snakk om det, og så kan dere legge det bak dere. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem bryr seg? Hva er forandret? Ingenting, dama har bare giftet seg.

Anonymkode: f49c2...faa

Det er nettopp det at det i grunn ble det. Følte meg ikke velkommen nok til å si gratulere når jeg hentet barna. Da betyr jeg lite for dem... 

 

Ts

Anonymkode: a4ce9...2ad

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Sheherasade skrev:

Tja, det er vel bare å si at jeg skjønner at det sved og at du er såret. Hvis du mener dere har et åpent og godt forhold, kanskje fortelle henne om hva du føler senere? For mange er jo vielsen og det å bli gift ikke en særlig stor greie, som man bare vil ha gjort i stillhet, og da kan man glemme at andre ser det på en annen måte. Tenker det nok er greit å få snakket ut om det, så du ikke bærer på de såre følelsene. Snakk om det, og så kan dere legge det bak dere. 

Kan jo ikke si noe. Blir feil det og føler jeg. 

Vise at de setter litt pris på gratulasjon og at jeg tok barna hadde jo ikke skadet.... 

Ts

Anonymkode: a4ce9...2ad

[AnonymBruker]

Når man gifter seg så gifter man seg jonikke for at folk skal se på. Det er jo ikke underholdnig. Det er to mennesker som vil leve sammen i kjærlighet, og de feirer kjærligheten. At du er såret over at de ikke inkluderte deg i situasjonen handler om ego. Ditt ego sier at hei hva med meg når dere feirer hverandre. Det er feil. Se det større bildet nå. Og husk, du tilbød selv å passe unger. Det var en gave, ikke noe som gjør at det er synd i deg eller at du er wt offer. Du spurte. La det gå og gled deg heller over at de har giftet seg.

Anonymkode: c93ff...40a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du er skuffet, spesielt når reaksjonen på gratulasjonen var som du beskriver, men du får jo ikke gjort noe med det nå. Jeg tror du må snakke med søsteren din, kanskje er det omstendigheter du ikke har kjent til. Eventuelt høre med foreldrene dine, kanskje de vet noe du ikke vet. Det er jo mulig at det kun er klønete håndtering fra søsteren din sin side, slik som en annen her skrev, at de ville ha det gjort i stillhet og ikke er så glad i oppmerksomhet. Synd om det skal ødelegge forholdet ditt til dem.

Anonymkode: 29450...b39

[AnonymBruker]

Kanskje de/han bare var brydd over at de ikke inviterte deg til feiringen?

Anonymkode: 4ff45...ad9