Åååh nei! Betatt av en jeg ikke vil være betatt av!

[AnonymBruker]

Så skjedde det altså meg også - eller det skjedde igjen, er ikke første gang jeg blir betatt av eller holde på å falle for en mann jeg IKKE vil tenke slik på overhodet. Antagelig er det fordi jeg har vært singel lenge nok nå til å bli skikkelig klar for å forelske meg igjen, og da er det jo som om jeg idiotisk nok bare faller for første og beste fyr som dukker opp, og det på skikkelig fjortisvis: Jeg kjenner ham egentlig ikke og aner ingenting om ham, men så er det noen få ting jeg tydeligvis biter meg merke i og liker ved ham, og så spinner den jævla kjærlighetssyke fantasien min videre på det. Arghhh, blir så utrolig irritert på meg selv! Det er så frustrerende!! Kan jeg ikke bare møte og falle for en som er litt mer "passende" jeg også, slik jeg ser de aller fleste venninner/andre unge kvinner gjør?! Men nei da, jeg blir betatt av ting som gjør at jeg samtidig tenker "Hva ER det med meg?! Seriøst, den fyren der?!".

Hvordan blir jeg kvitt det (altså forelskelsen)? Vil hindre at det utvikler seg videre. Neste gang jeg skal falle for noen på ordentlig og la det utvikle seg videre, så vil jeg bruke litt fornuft også, ikke bare la meg rive med av den her idiotiske kjemiske cocktailen/instinkter/følelser (det har sjelden vist seg å gå bra er min erfaring fra før av.)

Den erfaringen jeg har fra før av er temmelig dyrekjøpt, så derfor er jeg egentlig dritredd for å bli forelsket i noen og slippe noen innpå meg. 

Fyren det nå er snakk om er en ny på jobb. Han er på mange måter motsetninger av eksen, men samtidig er det en del fellestrekk, slike ting som tydeligvis er standard for meg for at jeg skal kunne bli betatt. Han virker trygg, snill og har denne gode, "mannlige" roen som er noe jeg åpenbart snuser meg frem til 😛 Det har alltid vært til stede når jeg har blitt betatt tidligere også. Han er alltid hyggelig når vi snakker sammen (de få gangene vi har gjort det), og når han går forbi meg pleier han å smile og se på meg. Han har blå øyne som virker så snille (jeg er en sucker for menn som virker snille, men som samtidig har denne litt udefinerbare tryggheten "jeg vet hvem jeg er" ved seg).

Allikevel tror jeg ikke han tenker slik på meg overhodet. Han er bare normalt hyggelig mot meg, og that's it, det er jeg som overtolker fordi jeg har fått denne irriterende betattheten. Det er jeg som pleier å se etter ham på jobb og forvisse meg om at han er der, tåpelig nok 😒😶

På nei-siden er det mange ting (ja, jeg er klar over at mye av det bare høres overfladisk ut, men det får så være). Han er en del eldre enn meg, noe jeg ikke er så gira på. Kan jeg ikke bare finne meg en nærmere i alder, ihvertfall?! Han må minst være på ca samme alder som eksen, så kanskje det bare er et slags mønster jeg følger?  Vi snakker her pluss minus ti år eldre, noe som sikkert ikke er ille, men samtidig, jeg drømmer egentlig ikke om noen som er 12-13-15 år eldre (noe det kan vise seg at han her er). Han er utseendemessig egentlig en ganske typisk "alminnelig litt grå typisk norsk mann". Han har ikke peiling på klær og kler seg ikke akkurat med stil (jeg vet at det ikke behøver å si noe om personligheten, men jeg la allikevel merke til det). Jeg liker egentlig ikke dialekten hans fordi jeg har dårlige minner knyttet til akkurat slik dialekt. Sjansen er stor for at han er godt gift med ei på sin egen alder og har tenåringsbarn, eller at han er blitt litt sær av å ha vært singel for lenge, og ingen av delene er så veldig interessant sånn egentlig. Han har dårlig kroppsholdning, det har jeg også lagt merke til (jepp jeg høres slem ut, men det får så være. Er ikke slem vanligvis og har aldri vært annet enn hyggelig mot ham utad).

+++ Poenget er, han er bare så feil! Hvorfor blir man betatt av noen som er feil? Hvordan kan jeg kvele dette NÅ? Slutte på jobb så jeg ikke ser ham mer? Det kunne ha vært effektivt 😜 Dette her er jo åpenbart en "forelsket i forelskelsen"-greie.

De gangene vi har møttes har det vært litt akward, selv om det har vært mest hyggelig og "vanlig". Jeg har følt at begge to har "stotret" litt, men jeg har vært litt sånn automatisk kjølig selv om jeg har vært profesjonelt hyggelig samtidig. En gang hadde jeg det travelt på vei hjem og plutselig stod han rundt hjørnet så jeg holdt på å løpe på ham, og så sa han noe som var hyggelig og "takk for i dag" og jeg bare "takk det samme" og så løp jeg videre for å rekke det jeg skulle. 

Nå har jeg egentlig laget et langt innlegg om noe som er fullstendig tåpelig, men jeg skulle virkelig ønske man kunne styre hvem man ble betatt av. Råd, anyone, lignende historier, tips og triks til hva jeg burde gjøre? 

Mvh Lei av å falle for feil fyr 😜

 

 

Anonymkode: 2e891...cb3

[AnonymBruker]

Sannsynligvis er han en type person du trenger emosjonelt, tror nok det kan være kræsj med dette og det visuelle av og til hvis vi blir kjent med noen og de har noen egenskaper vi oppfatter vi trenger i et forhold, eller bare trenger å ha rundt oss. Kanskje samme andre veien også, at man blir betatt av en person pga utseendet men at man etterhvert forstår at annet enn vennskap ikke er liv laget av forskjellige grunner. Personlig er jeg veldig opptatt av dette med energier for tiden. Noen mennesker gir energi mens andre tømmer deg for den. Noen tar bare litt mens andre tar mye, så har du de sjeldne som gir deg energi i overflod bare ved å være seg selv! Wooow, det imponerer meg så utrolig at det går ann å være sånn, energien bare flommer og stråler liksom. Sånne mennesker vil jeg ha rundt meg og det er spesielt en slik egenskap jeg ser etter hos en partner. Men nok om det.

Kan du ikke bare godta hvordan du føler det ovenfor denne personen? For alt du vet kan det hende han har gode følelser for deg også men skjønner at noe slikt ville blitt veldig vanskelig i virkeligheten. Det er uansett ikke verdens undergang å være litt betatt eller hva det nå enn skulle vært. Bare lev livet ditt videre uten å gjøre det til et problem så vil det gli over. 

 

Anonymkode: 1efea...e2d

[AnonymBruker]

Takk for svar, AB! Et veldig "laidback" og godt svar også, og ikke minst dømte du meg ikke pga overfladiskhet. Tror det må være noe slikt som du sier, at det er noe jeg trenger hos ham (eller som jeg tror at han har) emosjonelt, og i dette tilfellet kræsjer det med det virtuelle (er ikke en slik type mann jeg ville ha falt for "vanligvis", er det jeg sier til meg selv). Spennende dette med energier... jeg synes jo liksom han her sender ut god energi, men så har jeg brent meg på det før: De som tilsynelatende sender ut god energi er ikke nødvendigvis så gode allikevel... Tror jo det er noe av grunnen til at jeg reagerer såpass sterkt nå også, og skulle ønske jeg ikke var betatt.

Jeg kan selvsagt prøve så godt jeg klarer å godta det og bare leve livet mitt videre, men så er det det at jeg er redd for at jo mer jeg ser ham på jobb, jo mer vil jeg spinne videre på dette... for da er han jo alltid der til å minne meg på ham. Da er det jo vanskelig å legge av seg betattheten. Ute av øye, ute av sinn 😜 Og jeg skulle virkelig ønske å heller falle for noen som var mer riktig nå, det er liksom på tide... Ikke bare sånne greier som ikke er godt for noe, fordi det ikke er liv laget!

TS

Anonymkode: 2e891...cb3

[kalaush]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så skjedde det altså meg også - eller det skjedde igjen, er ikke første gang jeg blir betatt av eller holde på å falle for en mann jeg IKKE vil tenke slik på overhodet. Antagelig er det fordi jeg har vært singel lenge nok nå til å bli skikkelig klar for å forelske meg igjen, og da er det jo som om jeg idiotisk nok bare faller for første og beste fyr som dukker opp, og det på skikkelig fjortisvis: Jeg kjenner ham egentlig ikke og aner ingenting om ham, men så er det noen få ting jeg tydeligvis biter meg merke i og liker ved ham, og så spinner den jævla kjærlighetssyke fantasien min videre på det. Arghhh, blir så utrolig irritert på meg selv! Det er så frustrerende!! Kan jeg ikke bare møte og falle for en som er litt mer "passende" jeg også, slik jeg ser de aller fleste venninner/andre unge kvinner gjør?! Men nei da, jeg blir betatt av ting som gjør at jeg samtidig tenker "Hva ER det med meg?! Seriøst, den fyren der?!".

Hvordan blir jeg kvitt det (altså forelskelsen)? Vil hindre at det utvikler seg videre. Neste gang jeg skal falle for noen på ordentlig og la det utvikle seg videre, så vil jeg bruke litt fornuft også, ikke bare la meg rive med av den her idiotiske kjemiske cocktailen/instinkter/følelser (det har sjelden vist seg å gå bra er min erfaring fra før av.)

Den erfaringen jeg har fra før av er temmelig dyrekjøpt, så derfor er jeg egentlig dritredd for å bli forelsket i noen og slippe noen innpå meg. 

Fyren det nå er snakk om er en ny på jobb. Han er på mange måter motsetninger av eksen, men samtidig er det en del fellestrekk, slike ting som tydeligvis er standard for meg for at jeg skal kunne bli betatt. Han virker trygg, snill og har denne gode, "mannlige" roen som er noe jeg åpenbart snuser meg frem til 😛 Det har alltid vært til stede når jeg har blitt betatt tidligere også. Han er alltid hyggelig når vi snakker sammen (de få gangene vi har gjort det), og når han går forbi meg pleier han å smile og se på meg. Han har blå øyne som virker så snille (jeg er en sucker for menn som virker snille, men som samtidig har denne litt udefinerbare tryggheten "jeg vet hvem jeg er" ved seg).

Allikevel tror jeg ikke han tenker slik på meg overhodet. Han er bare normalt hyggelig mot meg, og that's it, det er jeg som overtolker fordi jeg har fått denne irriterende betattheten. Det er jeg som pleier å se etter ham på jobb og forvisse meg om at han er der, tåpelig nok 😒😶

På nei-siden er det mange ting (ja, jeg er klar over at mye av det bare høres overfladisk ut, men det får så være). Han er en del eldre enn meg, noe jeg ikke er så gira på. Kan jeg ikke bare finne meg en nærmere i alder, ihvertfall?! Han må minst være på ca samme alder som eksen, så kanskje det bare er et slags mønster jeg følger?  Vi snakker her pluss minus ti år eldre, noe som sikkert ikke er ille, men samtidig, jeg drømmer egentlig ikke om noen som er 12-13-15 år eldre (noe det kan vise seg at han her er). Han er utseendemessig egentlig en ganske typisk "alminnelig litt grå typisk norsk mann". Han har ikke peiling på klær og kler seg ikke akkurat med stil (jeg vet at det ikke behøver å si noe om personligheten, men jeg la allikevel merke til det). Jeg liker egentlig ikke dialekten hans fordi jeg har dårlige minner knyttet til akkurat slik dialekt. Sjansen er stor for at han er godt gift med ei på sin egen alder og har tenåringsbarn, eller at han er blitt litt sær av å ha vært singel for lenge, og ingen av delene er så veldig interessant sånn egentlig. Han har dårlig kroppsholdning, det har jeg også lagt merke til (jepp jeg høres slem ut, men det får så være. Er ikke slem vanligvis og har aldri vært annet enn hyggelig mot ham utad).

+++ Poenget er, han er bare så feil! Hvorfor blir man betatt av noen som er feil? Hvordan kan jeg kvele dette NÅ? Slutte på jobb så jeg ikke ser ham mer? Det kunne ha vært effektivt 😜 Dette her er jo åpenbart en "forelsket i forelskelsen"-greie.

De gangene vi har møttes har det vært litt akward, selv om det har vært mest hyggelig og "vanlig". Jeg har følt at begge to har "stotret" litt, men jeg har vært litt sånn automatisk kjølig selv om jeg har vært profesjonelt hyggelig samtidig. En gang hadde jeg det travelt på vei hjem og plutselig stod han rundt hjørnet så jeg holdt på å løpe på ham, og så sa han noe som var hyggelig og "takk for i dag" og jeg bare "takk det samme" og så løp jeg videre for å rekke det jeg skulle. 

Nå har jeg egentlig laget et langt innlegg om noe som er fullstendig tåpelig, men jeg skulle virkelig ønske man kunne styre hvem man ble betatt av. Råd, anyone, lignende historier, tips og triks til hva jeg burde gjøre? 

Mvh Lei av å falle for feil fyr 😜

 

 

Anonymkode: 2e891...cb3

Jeg leste alt og hvor er min mastergrad diplom? 

[AnonymBruker]

23 timer siden, kalaush skrev:

Jeg leste alt og hvor er min mastergrad diplom? 

Jepp, er klar over at det ble grusomt langt.

Uansett - noen flere med råd/lignende opplevelser?

Baaah, tenker faen meg på han hele tida, blir jo sprø.

Anonymkode: 2e891...cb3

[AnonymBruker]

Det går over.

Vet ikke hvordan og hva osv, men sånne ting har alltid løst seg på et vis.

Anonymkode: a4018...b38

[AnonymBruker]

Har du han på sosiale medier? Kan du fjerne, blokkere eller ignorere han der?

Anonymkode: 1efea...e2d

[AnonymBruker]

Nei, har han ikke på sosiale medier, så det er kanskje bra? 

Tenker på dette med å stadig se ham på jobb, det hjelper ikke akkurat... Vet jeg burde nyte dette, men greier ikke. 

Joda, det går nok over, spørsmålet er bare når? 😜

 

Anonymkode: 2e891...cb3