Slitsomme babyer

[Gjest Anonymous]

Inspirert av tråden om fedre og nattesøvn, ble jeg litt nysgjerrig på hvor vanlig det er at man blir sliten av å gå hjemme med en baby.

Er det mange av dere her inne som har eller har hatt babyer som har skreket og vært slitsomme dag ut og dag inn, sånn at dere var helt kake da kvelden kom?

Mine må ha vært helt eksepsjonelle, for jeg syntes faktisk aldri det var slitsomt med småbarn.

Nå har jeg aldri hatt støv på hjernen eller bakteriefobi, så jeg sparte kanskje endel krefter på det?

Hvordan var/er babyen deres?

Er det slitsomt å ha baby, og hvorfor?

[Polly Ester]

Nå har jeg aldri hatt støv på hjernen eller bakteriefobi, så jeg sparte kanskje endel krefter på det?  

Hvordan var/er babyen deres?

Er det slitsomt å ha baby, og hvorfor?

Som deg - jeg har heller ikke støv på hjernen, så jeg ble ikke sliten av å drive med husarbeid i tillegg til baby... Jeg kommer ikke denne gangen heller til å slite meg ut på husarbeid, får jeg en baby som sover lite om natta, så sover jeg sammen med babyen om dagen... (såsant det lar seg gjøre... og det har det gjort med de to andre jeg har)

[Lula]

Jeg tror dette er VELDIG individuelt. Både fordi ingen babyer er like, men også fordi terskelen for hva mor oppfatter som slitsomt er veldig forskjellig.

Jeg har venninner med en baby, som synes det er et styr og veldig slitsomt (men selvsagt også mye kos da).

Og så har jeg venninner som er hjemme med 1 eller 2 barn i tillegg til en liten baby, som ikke synes det er noe stress eller mas i det hele tatt og gladelig ville hatt en baby til.

Kommer helt an på hvem du spør tror jeg :-)

[Gjest *Fiona*]

"Mine må ha vært helt eksepsjonelle, for jeg syntes faktisk aldri det var slitsomt med småbarn.

Nå har jeg aldri hatt støv på hjernen eller bakteriefobi, så jeg sparte kanskje endel krefter på det?"

Ja, kanskje det? Du var nok bare en av disse supermammaene tenker jeg.

En venninne av meg har to små. Den første var en engel, hun skjønte som deg ikke hva alt styret var for, og var som deg en anelse nedlatende til alle som måtte ymte frempå om noe annet.

Så kom nummer to... I dag er hun en smule mer ydmyk i sine betraktninger, litt mer dratt i ansiktet, et par ekstra grå hår - og ytrer lite om hvordan folk bør gjøre ting og hva de bør føle i den anledning.

Selv hadde jeg stort sett en engel. Ble alene med ham da han var 9 måneder, mulig det har gjort sitt, men i perioder er ansvaret for et barn litt overveldende.

Ingen har noen sinne beskyldt meg for støv på hjernen, for øvrig

Det krever sitt, åpenbart. Tror man skal være typisk barne-menneske for å ubetinget DIGGE å gå hjemme alene med tre barn uten å noensinne ønske seg noe annet.

Men alt i alt er det vel ingen tvil om at de er det beste som skjer en.

Jeg mener, "hvorfor heter det blå, mamma?" :o

[Gjest gjest1]

hahaha - noen supermamma er jeg neppe. Jeg er grusomt lat, og synes egentlig at barn bør sitte stille ved kjøkkenbordet og tegne så mor kan lese bok eller KK.

Allikevel så syntes jeg det var deilig å bare være hjemme, fordi da ungene ble store nok til å være i park, hadde jeg tre timer om dagen til bare meg. Liten tok jeg med på trening fra hun var fire mdr, det var babyparkering der jeg trente. Og da var storebrødrene i hhv park og på førskole.

Hadde jeg ikke behøvd penger, så hadde jeg vært hjemme i dag også, selv om jeg ikke har barn lenger. Jeg har ikke evnen til å kjede meg, og jeg har ingen behov for å realisere meg eller noe som helst - gi meg en god bok og jeg har det helt fint. Men så var det altså dette med de pengene.

Neida Fiona, jeg mener ikke å være nedlatende når jeg spør hvor slitsomt det er med baby. Jeg vet at mange babyer er pyton slitsomme, selv om mine var innmari rolige (like late som mamman sin?) og sov det antall timer de var ment, og spiste uten å få knip etterpå. Det var ikke min fortjeneste at de var sånn, de bare var sånn.

Jeg har en svigerinne som tidlig ble alene med to gutter, hvorav den eldste var så hyper at hun måtte ha øynene på ham hele tiden, ellers skjedde det noe galt. I tillegg til dette prøvde hun å ha huset plettfritt, fordi hun ble stresset av rot og møkk. Hun møtte veggen etter noen år, og lærte seg å overse rotet.

Jeg kunne også godt at ha lagt lista altfor høyt da jeg fikk førstemann. Jeg hadde nemlig så gode intensjoner om alt jeg skulle gjøre - jeg skulle jo gå i min mors fotspor må vite. Jeg skulle bruke stoffbleier på ungen, og disse måtte jo kokes. Vi hadde fellesvaskeri den gangen, men i begynnelsen da babyen var liten og vi var nyinflyttet hadde jeg ikke funnet ut av turnuser og sånt ennå.

jeg hadde intensjoner om å ha et plettfritt lite dukkehjem, jeg skulle være en liten dukke selv, jeg skulle sylte og safte og lage all mat fra bunnen av... Jeg tror det varte i to uker før jeg skjønte at det ikke gikk. Hadde jeg vært standhaftig så hadde jeg blitt veldig meget sliten er jeg redd.

Så i noen tilfelle tror jeg kanskje at man legger løpet sjøl, til en viss grad. Derfor lurer jeg på hva som gjør at mange blir så slitne av og ha babyer. Er det fordi man har en som skriker døgnet rundt, eller er det fordi man legger lista høyt for seg selv som supermamma, eller hva? ren og skjær nysgjerrighet faktisk. Ikke noe annet.

[Gjest ik innl *Fiona*]

Forventninger om supermammaen tror jeg...

For når det finnes mammaer som klarer 100% jobb OG barn, så blir det litt tamt å forklare hvorfor huset ser ut som et helvete når man likevel bare går hjemme...

Det pussige er, jeg får gjort ti ganger mer nå som jeg er i full stilling enn jeg fikk gjort da jeg gikk hjemme.

Jeg jobber, henter gullet, vi drar på treninga sammen (3 ganger i uka) så er det oss for resten. OG huset er strøkent, uten at jeg egentlig føler jeg gjør noe for det. Tar det skikkelig en dag i uka (lørdag morgen) så er det skinnende rent til hjemmekos i helgen og i orden til uka begynner. Funker supert.

Da jeg gikk hjemme, genererte jeg rot, av en eller annen grunn. Blir sløv av å gå hjemme tror jeg. Iallfall funker min hjerne slik - stimulans øker effektiviteten.

Men med tre unger er det sikkert vanskelig å bli sløv altså det var ikke det jeg mente...

[Gjest gjest1]

man blir nok sløv på noen områder av å gå hjemme ja. Helt klart det. Men jeg koste meg. I nabolaget hos oss var nesten alle mammar hjemme forresten. Så ungene hadde venner både før og etter og i park og førskole og skoletiden. Og jeg hadde venninner i de andre mammaene. Ingen grunn til å kjede seg i hvert fall.

Huset var konstant rotete, fordi at med tre forholdsvis små barn blir det det. Og å rydde når du vet at det strøs utover igjen timen etter, gadd jeg ikke. Så jeg tok det grøvste om kvelden, og tok huset skikkelig i helgene.

Jeg har en kusine som er supermor.... hun får til alt og midt oppi alt sammen har hun utdannet seg til spesialsykepleier med kreftpasienter og smertelindring som felt. Og hun lager pølser til jul selv!! Fire barn har hun, men i to puljer da... Hun ser ut som en gudinne, bare pen og søt hele tiden og bli og med masse overskudd.... prototypen på supermor faktisk! Akk ja

[Gjest ik innl *Fiona*]

Finnes det sånne?? Trodde det bare var på film jeg

Hun har vel antagelig en mann som duger til annet en avislesing da :o

[Varja]

Synes ikke babyen min var eller er (hun er fortsatt liten) slitsom. Hun er verdens nydeligste synes jeg og om hun holder meg oppe endel om natten så holder jeg jo ikke det imot henne! At jeg ikke synes hun er slitsom betyr jo ikke at jeg ikke var sliten selv. For eksempel når man har født så trenger man jo noen uker å komme seg på. I begynnelsen kan det jo virke som en kjempekraftanstrengelse bare å kle på babyen og gå en liten tur i butikken.

Som *fiona* synes jeg at jeg ble mer sliten da jeg var hjemme enn nå som jeg er i 100% jobb. Jeg ble ikke sløv, men det motsatte. Jeg ble sliten av å ikke få gjort noen ting. Etterhvert som hun ble større og begynte å sove en time om formiddagen satte jeg igang diverse "husmor-prosjekter". Jeg rensket ut av uteboden og inneboden, ryddet kjøkkenskaper, vasket klær, pusset vinduer osv. Følte meg litt bedre da. Var nok et behov for å være effektiv tror jeg som jeg vanligvis får tilfredsstilt på jobben og som gir meg litt overskudd. Nå slapper jeg mer av når jeg kommer hjem.

[Naima]

Jentungen hadde kolik de første 7 måndene og der etter tender.

Om det ikke var nokk så hadde hun ikke store behovet for søvn.

Så utviklet hun alergi for NAN og spyde en del, skrek og gikk ned i vekt.

Så jeg hadde en slitsom spebarns tid og det tror jeg jentungen hadde også.

Må si at ting gjerne ikke har endret seg stort bortsett fra at hun nå forstår mer.

Hun er fryktelig aktiv og har en vilje av stål,er like vanskelig å rikke som fjell.

Må si at tanken på å få flere barn er ikke fristende.

[Lillemor Gull]

Jeg synes ikke det er noe slitsomt med barn. Det er i hvert fall ikke den skjønne sønnen min som sliter meg ut - tvert imot!

[havsulen]

Jeg synes det er fantastisk å være hjemme med min datter! Når jeg tenker på at en fjerdedel av permisjonen allerede har gått, så får jeg klump i magen!

Det er ikke slitsomt, men så har jeg også bestemt meg for at jeg ikke skal stresse med mye annet enn å passe henne. Jeg bruker energi på å gå tur og stelle henne om dagen, så kommer husarbeid i annen rekke (etter at hun har lagt seg i åtte-tiden).

Prioriterer også egen trening og samvær med mannen foran husarbeid. Kanskje fordi jeg er så avslappet i forhold til det, at det ikke føles som en byrde. Får tid til å bake brød og lage gode middager. Så får vinduene heller finne seg i å bli pusset kun til jul og sommerferien...

[Annie]

Jeg aner ikke hvordan det var å være hjemme med datteren min. Jeg var ute i jobb igjen etter 3 uker. :-(

[Gjest søte små skrikerunger]

Alle mine tre barn var utrolig urolige på kvelden. De to eldste fordi de ikke fikk nok mat og den yngste pga. kolikk. Det er moro det å gå og bære på en unge fra kl. halv fire på ettermiddagen til sene kvelden. Og så var de alle halvtimes-sovere på dagen fram til de var ca. 9 mnd. Og det er ikke mye man får gjort på en halvtime.

Bortsett fra det var de ikke spesielt slitsomme. Heldigvis har jeg aldri hatt store ambisjoner om å bli den perfekte husmor. Og jeg er også den typen som får mere energi av å jobbe ute, da jeg gikk hjemme så ble jeg litt daff og sløv, og fikk tilnærmet afasi. Men ville allikevel ikke vært den tiden foruten.

[Gjest Anonymous]

Jeg syntes det var slitsomt å gå hjemme. Men ei lita ei som kun ville sove ved puppen og som skulle ha mat hver halvannen time så ble det slitsomt og særlig når hun kun sov 30 min økter og lite på natta. Men vi kom oss gjennom det og det var jo kos også da.