Gruer meg til jul

[Gjest Holly JJ]

Det nærmer seg jul og de aller fleste ser vel frem til det med glede, særlig hvis de har barn. Jeg er mor til 3, og har hatt et fint og positivt forhold til julen så lenge jeg kan huske, men etter at 3dje mann ble født har det snudd helt rundt.

Hjemme, der jeg vokste opp, ble det alltid har lagt mye vekt på familie og julefeiring. Jeg har selv flyttet fra hjemtraktene og ser ikke så mye til mine nærmeste der nå, så det blir helst bare ved spesielle anledninger. For noen år siden da min far døde ble det helt uventet splid om arveoppgjøret. Det var veldig vondt og vanskelig å forholde seg til! Enden på det hele ble at min mor ble veldig fornærmet på meg, og ble veldig avvisende, tom mot ungene.

Tidligere har vi alltid prioritert julen, men nå er det blitt sånn at min mor ikke har lyst til å feire sammen med oss. Dette ble verre etter at jeg fikk 3dje mann (det er fullt hus og kaos iflg min mor), og vi har etter det ikke feiret jul sammen. Mamma har tatt min bror side og bestemt at han og hans barn er "viktigere" enn mine.

Ringte henne for noen uker siden og inviterte henne til oss, men nei, hun har allerede lovet seg til julefering hos min bror + familie i deres nye hus.

Gruer meg helt enormt til å måtte fortelle mine barn at vi ikke kan dra på besøk til Mormor eller en gang invitere henne til oss, fordi hun vil ikke komme. Vet ikke hva jeg skal gjøre. de andre besteforeldrene bor langt borte, og dessuten var det der vi var på besøk i sommer, så denne julen skulle vært Mormor sin...Må vel bare bite tennene sammen og late som ingenting. Kan jo ikke ødelegge julen for barna mine.

[metteflette]

Jeg vil si at utifra det du forteller synes jeg du har en ganske egoistisk mor...

Men mitt råd til deg er å istedenfor å grue deg til denne julen og de som kommer etter, finn det positive i at dere er faktisk en familie på 5. Dere kan lage deres egne tradisjoner og gjøre det hyggelig sammen.

Jeg leverer fra meg datteren min annethvert år og synes det er helt forferdelig. Men det hjelper å fokusere på det positive. Enkelte ting kan man ikke forandre og da er det bedre å akseptere å gjøre det beste ut av det.

Lykke til!!

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med metteflette i at en må akseptere situasjonen.

Jeg synes det du forteller høres litt merkelig ut. Det er vel kanskje ikke riktig å si at din mor nødvendigvis må være egoistisk, men jeg vil i allefall si at hun virker ganske korttengt.

Uansett så er det viktig å huske at alle mennesker i utgangspunktet lever for seg selv. Som forelder gir en av sin frihet til barnet, men det er mens barnet er lite. Målet med å oppdra barn er at de etterhvert skal kunne klare seg selv.

Og du kan klare deg selv! Løsriv deg og konsentrer deg om din egen familie. Husk at nå er det dine barn som skal lære din og din manns tradisjoner. Det er DU som er mor i huset.

God jul

[Kittykat]

Jeg sier meg også enig i at du skal prøve å se det positive i det.

Men jeg hadde også sagt sannheten til mine barn, så hvis dere en gang skulle treffe på din mor, kan det hende at de spør hvorfor hun ikke kommer på besøk til de. Da får hun litt å svare for.

Ja, jeg kan være så "ond/slu", men din mor høres egoistisk ut rett og slett.

Du skriver jo det at hun har funnet ut at din bror sine barn er viktigere enn dine.

Og du har jo allerede gjort det du kan og hun har avvist dere.

Da er det ikke mer å gjøre der.

Det er uansett hun som taper på det.

Lag en koselig jul alene dere. Eller inviter venner som også kanskje skal være alene i julen bort til dere.

Håper dere får en fin jul likevel!

[Prycilla]

Enig med det at du må prøve å se det positive i det.

Nå vet jo ikke jeg hva som har skjedd mellom dere i familien, hvem som har gjort/ sagt hva osv, men jeg synes det er tåpelig at dine barn skal lide under dette. Din mor burde absolutt fortsette å være mormor for alle sine barnebarn uansett uoverensstemmelser med deg og din bror.

[Gjest Holly JJ]

Takk for all respons! Poenget mitt er akkurat det at det ikke burde være forskjellsbehandling mellom barnebarn, noe som jeg føler at min mor driver med. Egentlig har hun vel ikke sagt noe stygt direkte, men handlingene hennes tilsier at hun "skyver" oss vekk. Og jeg vet at det er i direkte sammenheng med det at hun ikke vil/kan forholde seg til meg etter det som skjedde i forb med fars død.

Kort fortalt, så kom det frem etter at Pappa døde at han hadde barn som vi ikke visste om (dvs. Mamma visste om det, men valgte å ikke fortelle oss barna det tidligere). Skifteretten tok kontakt og katta var ute av sekken... En (for meg "mindre viktig") detalj var jo da at arveoppgjøret ble noe helt annet enn det som var antatt, og det var så klart ubehagelig for alle. Jeg så da at jeg ikke hadde problemer ang penger og materielle ting, jeg var mest opptatt av menneskeskjebnene deri involvert og sa fra om dette etter begravelsen. Min bror valgte å ikke ta kontakt med det ukjente barnet, jeg ønsket å gjøre det. Min mor har aldri tilgitt meg for dette.

Det som er vodt for meg nå er å oppdage at min familie som alltid har hatt koselige julefeiringer sammen ikke skal la barna mine være med fordi jeg tok et valg de ikke kan tilgi. Jeg synes det er vondt å se at mine barn ikke skal få ta del i varmen av denne grunn. Selv har jeg alltid gledet meg til julen nettopp fordi det var så familieorientert og fint. Ok så jeg er blitt eldre med egen familie. Klart at vi kan kose oss sammen, det gjør vi også det, men...Jeg synes det er unødvendig og stygt at barn skal "straffes" på en sånn måte.

Kjærlighet har ingen grenser sies det. Mamma pleide alltid å si at hun er villig til å gjøre "alt" for dem hun er glad i. Smaker ikke helt godt å tenke på det nå iallfall. Har fått vite at Mamma synes det er så slitsomt hos oss nå som jeg har 3 stk, og orker ikke tanken på et hus fullt av kaos. Det er liksom forklaringen det, men hun stilte ikke så mye opp for oss før heller, når det er sagt...

De eldste to skjønner så klart at ting ikke er bra, og jeg har fortalt litt, men når de spør om Mormor ikke er glade i dem mer, kjenner jeg at hjertet mitt brister. Jeg vet at dette vil gå over med tiden. Ser også at julefeiringene våre blir annerledes fremover, og at det skal gå greit. Likevel synes jeg det er vondt at det skal bli sånn. Ungene mine elsker Mormor og ønsker at det alt skal bli koselig og riktig fint i julen. Det gjør forresten jeg også...

[Tuddelidu]

Egentlig så synes jeg du burde si til moren din skkurat det du skrev her nå. Fortell henne hva hun føler, og ikke minst hva barna dine føler.

Håper det går bra med dere

[Kittykat]

Egentlig så synes jeg du burde si til moren din skkurat det du skrev her nå. Fortell henne hva hun føler, og ikke minst hva barna dine føler.  

Håper det går bra med dere  

Dette burde du helt klart si til moren din ja. Si at barna dine lurer på om hun er glad i de fremdeles.

Vi hadde selv ukjente familiemedlemmer. To jenter, tvillinger som min mor fikk. De ble adoptert bort og en dag så tok den ene kontakt med den eldste søsteren min ( som er søsteren til tvillingene, så den eldste søsteren min er egentlig halvsøsteren min ).

Og da kom det jo fram for en dag hva som hadde skjedd og hvorfor og sånn.

Men det har jo ikke blitt sure miner av den grunn.

Jeg synes egentlig at din mor bør ta seg sammen og skjerpe seg, men det er nå min mening da.

Ønsker deg god jul uansett. kanskje kan du feire jul med det nye familiemedlemmet?