Vold som årsak til samlivsbrudd og barn som spør hvor pappa er

[AnonymBruker]

Barnet kjenner ikke sin far, som forsvant ut av livene våre etter gjentatt vold og deretter soning. Nå har barnet begynt å spørre etter pappa. Omgivelser som barnehage, familie/venner og naboer vet, også flere av de større barna i omgangskretsen (de fikk vite av foreldrene sine hvorfor barnefar ble borte, uten at dette ble diskutert med meg). 

Hva sier man? Jeg vil så gjerne unngå at barnet hører noe fra andre. Samtidig ønsker man jo å skåne. 

Jeg har sagt vi skal snakke om det i helgen. Hva ville du sagt? Barnet er snart 3. 

Anonymkode: 06daf...8b6

[ViljaH]

Vanskelig, jeg er ingen pedagog. Hva med:

Du har også en Pappa som alle andre barn, men du kjenner ikke han. Din Pappa hadde så mange følelser inni seg som han ikke klarte å roe, han var ikke så flink til å bruke ordene sine når han var sint, så da slo han. Slik som kanskje du og andre barn i barnehagen gjør? Barn lærer seg å ikke slå etterhvert, du er jo allerede blitt supergod, men Pappa klarte ikke det. Så da kan han ikke bo med oss, for voksne har ikke lov å slå hverken andre voksne eller barn. 

 

Vet ikke hvordan jeg traff, men tenker det er viktig å få frem at ikke barnet har gjort noe galt, eller vil garantert bli som Pappa. Og porsjonere ut detaljene, du kan senere utvide mer at han satt i fengsel en stund. En enkel forståelig forklaring som er plausibel for en 3-åring, og ikke bringer skyld eller bekymring for egen fremtid.

Kanskje legge til noe om fremtiden, vil pappa få hjelp til å slutte å slå, vil barnet få møte pappaen sin noengang?

[AnonymBruker]

Jeg fikk hjelp av helsestasjon til dette. De forklarte sammen med meg at ikke alle foreldre er snille og det er ikke alltid de bør være med barna sine. De la vekt på si det som det var, uten å være for brutal.

Anonymkode: 0cee2...d5b

[AnonymBruker]

Det kan også være belastende og være til skade for barn å få vite at den andre forelderen er voldelig.

Anonymkode: 4c946...ba1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnet kjenner ikke sin far, som forsvant ut av livene våre etter gjentatt vold og deretter soning. Nå har barnet begynt å spørre etter pappa. Omgivelser som barnehage, familie/venner og naboer vet, også flere av de større barna i omgangskretsen (de fikk vite av foreldrene sine hvorfor barnefar ble borte, uten at dette ble diskutert med meg). 

Hva sier man? Jeg vil så gjerne unngå at barnet hører noe fra andre. Samtidig ønsker man jo å skåne. 

Jeg har sagt vi skal snakke om det i helgen. Hva ville du sagt? Barnet er snart 3. 

Anonymkode: 06daf...8b6

Spør en barnepsykolog eller en annen psykolog, om hva du bør si og hva du bør unngå å si.

På Doktoronline.no kan du også poste spørsmålet på underforum Psykiatri, og få gratis svar fra Psykiateren der.

Anonymkode: 4c946...ba1

[AnonymBruker]

43 minutter siden, ViljaH skrev:

Vanskelig, jeg er ingen pedagog. Hva med:

Du har også en Pappa som alle andre barn, men du kjenner ikke han. Din Pappa hadde så mange følelser inni seg som han ikke klarte å roe, han var ikke så flink til å bruke ordene sine når han var sint, så da slo han. Slik som kanskje du og andre barn i barnehagen gjør? Barn lærer seg å ikke slå etterhvert, du er jo allerede blitt supergod, men Pappa klarte ikke det. Så da kan han ikke bo med oss, for voksne har ikke lov å slå hverken andre voksne eller barn. 

 

Vet ikke hvordan jeg traff, men tenker det er viktig å få frem at ikke barnet har gjort noe galt, eller vil garantert bli som Pappa. Og porsjonere ut detaljene, du kan senere utvide mer at han satt i fengsel en stund. En enkel forståelig forklaring som er plausibel for en 3-åring, og ikke bringer skyld eller bekymring for egen fremtid.

Kanskje legge til noe om fremtiden, vil pappa få hjelp til å slutte å slå, vil barnet få møte pappaen sin noengang?

Nei, nei, nei!!!

Anonymkode: 6b75a...459

[AnonymBruker]

Rådfør deg med kvalifesert personell, enten psykolog, psykiater eller noen på familierådgivningskontoret el.l.

Du må ikke fortelle barnet det i helgen. Det beste er at du får faglige råd fra noen, før du snakker med barnet.

 

Mine tanker under her, er jeg usikker på. Hva mener dere?

(Jeg vet ikke om det minst skadelige for barnet kanskje vil være å si at far ikke kan ha kontakt grunnet sykdom? Og ikke utdyp noe som helst. Spør barnet om å få vite mer, sier du at du kan ikke fortelle mer)

Anonymkode: 4c946...ba1

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, nei, nei!!!

Anonymkode: 6b75a...459

Enig!

Anonymkode: 4c946...ba1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet kjenner ikke sin far, som forsvant ut av livene våre etter gjentatt vold og deretter soning. Nå har barnet begynt å spørre etter pappa. Omgivelser som barnehage, familie/venner og naboer vet, også flere av de større barna i omgangskretsen (de fikk vite av foreldrene sine hvorfor barnefar ble borte, uten at dette ble diskutert med meg). 

Hva sier man? Jeg vil så gjerne unngå at barnet hører noe fra andre. Samtidig ønsker man jo å skåne. 

Jeg har sagt vi skal snakke om det i helgen. Hva ville du sagt? Barnet er snart 3. 

Anonymkode: 06daf...8b6

Hvordan vet du at naboene og barna til naboene vet det?

Ta en prat med disse naboene og forklar de at det er viktig at de ikke sprer dette.

Hvorfor har de fortalt barna sine om det?!

Anonymkode: 4c946...ba1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk hjelp av helsestasjon til dette. De forklarte sammen med meg at ikke alle foreldre er snille og det er ikke alltid de bør være med barna sine. De la vekt på si det som det var, uten å være for brutal.

Anonymkode: 0cee2...d5b

Hvor gammelt var barnet ditt da? Var det helsesøster som forklarte sammen med deg? Jeg mener at det kan være skadelig/ belastende for barn å få vite slikt.

Anonymkode: 4c946...ba1

[AnonymBruker]

Hvis også barna i nabolaget vet at faren sitter inne.  Hm, ja da. ..ville jeg sagt at han gjorde et dumt valg En gang, og at det er noe noen kan gjøre og nå er han i noe som heter fengsel på xxxxxxxxxx. Hva er fengsel og hvor er det? spør barnet. Fengsel er en type jobb man får lite timebetaling av, men han har det bra der. . Men arbeidet gjør at han ikke kan komme hit på besøk akkurat nå, og det kan hende det kan ta tid, og det er dumt at han gjorde som han gjorde, men han har det bra. Og ikke bry deg om hva andre sier. Be de passe sine egne ting. Si at han har det bra hvis noen spør. Men barnet er tre år, herre min hatt, hvem i alle dager plager en treåring med det.

Jeg ville lært barnet å si Drit og Dra, men ikke før noen hadde sagt noe til barnet. Men kanskje greit å forklare at faren er i fengsel og at der har han en jobb han må gjøre.

Noe sånt ville jeg sagt til et lite barn hvis det spurte fordi andre barn eller dumme voksne som har røpet (tydeligvis) at han sitter inne.

Ts er du et troll?

Anonymkode: 4c81c...cd5

[AnonymBruker]

Ikke helt samme tingen. Men min lillebror er veldig nysgjerrig på våre besteforeldre som vi ikke lengre har kontakt med. Han er i sen barneskole alder og sa etter å ha kikket på gamle bilder at han vil møte dem. Jeg forklarte det slik at på bildene var bestefar snill med deg, dere hadde det gøy. Men etter hvert som han ble eldre ble han en mer sint mann. Og at selv så syns jeg heller ikke noe om å besøke de lengre. Jeg sa jeg skjønner at du vil møte de, men jeg tror det er bedre å vente til du blir eldre og kanskje til og med voksen først. For når han er sint så gjør og sier han ting som ikke er hyggelig. Men da du kjente han, da du var liten så var han snill med deg. 

Er ikke så lett for lillebroren min når pappa absolutt ikke vil prate om det, så gjør så godt jeg kan.

Anonymkode: e1874...267

[AnonymBruker]

Jeg hadde selv en voldelig far og som satt i fengsel og mamma fortalte im volden når jeg var 15. Det forandret hele livet mitt og jeg mistet all tillitt til gutter og menn noe som ødela en normal ungdomstid for meg. Jeg syns ikke du skal si noe om volden men bare si at pappa brøt loven så mange ganger så det gikk utover familien og han endte i fengsel som er et sted for de som har gjort ting som ikke er lov. 

I dag som voksen lever jeg selv i voldelig forhold og får mye inspirasjon av at du deler at du klarte å forlate hal for godt. Jeg håperjeg snart blir sterk nok for det selv. 

Anonymkode: d8d8d...c07

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammelt var barnet ditt da? Var det helsesøster som forklarte sammen med deg? Jeg mener at det kan være skadelig/ belastende for barn å få vite slikt.

Anonymkode: 4c946...ba1

Barnet var 4. Barnet hadde fått vite dette av jungeltelegrafen uansett, og da er det bedre at vi er ærlige og lar barnet stille spørsmål og tenke før det får sannheten slengt i ansiktet helt uforberedt. Jeg og helsesøster var der begge to.

Barn tåler mye, men de tåler ikke løgn og bedrag av nærmeste familie.

Anonymkode: 0cee2...d5b

[AnonymBruker]

Barn kan bære på mye, uten at foreldrene skjønner hvordan det påvirker. Dette er en rollemodell for barnet, som har betydning, selv om han ikke er tilstede, på mange nivåer. De biologiske bånd er sterke, også for hvordan vi ser på oss selv. Jeg er påvirket negativt i dag av en far som ikke var tilstede. Jeg hadde oppsøkt profesjonelle for råd, hvis jeg var deg og jeg hadde vært svært varsom.

Anonymkode: d87ee...d1b

[Goldsworthy]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde selv en voldelig far og som satt i fengsel og mamma fortalte im volden når jeg var 15. Det forandret hele livet mitt og jeg mistet all tillitt til gutter og menn noe som ødela en normal ungdomstid for meg. Jeg syns ikke du skal si noe om volden men bare si at pappa brøt loven så mange ganger så det gikk utover familien og han endte i fengsel som er et sted for de som har gjort ting som ikke er lov. 

I dag som voksen lever jeg selv i voldelig forhold og får mye inspirasjon av at du deler at du klarte å forlate hal for godt. Jeg håperjeg snart blir sterk nok for det selv. 

Anonymkode: d8d8d...c07

De aller fleste barn tåler godt å høre sannheten, selvom det er vondt. Jeg er selv oppvokst med en voldelig far, vi kom oss ikke bort derfra før jeg var 13 år. Men til tross for alt som ble opplevd så var jeg ikke et utrygt barn, jeg har heller ikke vanskelig for å stole på menn. Det er forskjell på folk, og de aller fleste har godt av å sannhet istedefor å bli løyet til fra tidlig alder. 

Det er ikke vanskelig å komme seg unna, du må bare samle krefter og finne ut av NÅ må jeg dra. Helst for lenge siden. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet kjenner ikke sin far, som forsvant ut av livene våre etter gjentatt vold og deretter soning. Nå har barnet begynt å spørre etter pappa. Omgivelser som barnehage, familie/venner og naboer vet, også flere av de større barna i omgangskretsen (de fikk vite av foreldrene sine hvorfor barnefar ble borte, uten at dette ble diskutert med meg). 

Hva sier man? Jeg vil så gjerne unngå at barnet hører noe fra andre. Samtidig ønsker man jo å skåne. 

Jeg har sagt vi skal snakke om det i helgen. Hva ville du sagt? Barnet er snart 3. 

Anonymkode: 06daf...8b6

Du tar en telefon til helsestasjonen i morgen og spør etter helsestasjonspsykologen og diskuterer med han/henne eller med din egen bistandsadvokat fra rettsaken hvor barnefar ble dømt og søker hjelp og bistand den veien.

Anonymkode: 63135...717

[fuglekvitter__]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnet kjenner ikke sin far, som forsvant ut av livene våre etter gjentatt vold og deretter soning. Nå har barnet begynt å spørre etter pappa. Omgivelser som barnehage, familie/venner og naboer vet, også flere av de større barna i omgangskretsen (de fikk vite av foreldrene sine hvorfor barnefar ble borte, uten at dette ble diskutert med meg). 

Hva sier man? Jeg vil så gjerne unngå at barnet hører noe fra andre. Samtidig ønsker man jo å skåne. 

Jeg har sagt vi skal snakke om det i helgen. Hva ville du sagt? Barnet er snart 3. 

Anonymkode: 06daf...8b6

Jeg aner ikke - jeg ville forhørt meg med profesjonelle. Kan du si at han jobber i et annet land med uvennen til kaptein sabeltann og sånn?
Hva er vitsen med å fortelle sannheten til ei på 3 år?

Endret 11. august 2016 av fuglekvinnen__

[fuglekvitter__]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spør en barnepsykolog eller en annen psykolog, om hva du bør si og hva du bør unngå å si.

På Doktoronline.no kan du også poste spørsmålet på underforum Psykiatri, og få gratis svar fra Psykiateren der.

Anonymkode: 4c946...ba1

Du alle kan opprette en side ala doktor online, klara-klok osv. For alt man vet kan det være barnefaren som svarer på spørsmålene der inne liksom.

[fuglekvitter__]

Forresten -  er du bekymret for at barnet skal bli som barnefaren hvis det er en gutt?

Endret 11. august 2016 av fuglekvinnen__