Hvordan skal jeg klare å komme meg videre etter voldtektsforsøk etc?

[Bimle]

Livet har bare gitt meg noen kraftige slag den siste måneden, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre...

Først mistet mannen min jobben sin som er hele livsgrunnlaget vårt. Når ca 1 million i året forsvnner er det lett for at vi må selge huset og våre barn mister hjemmet sitt og vennene sine..

Så ble jeg dopet ned og krenket, hadde jeg ikke klart å rømme så hadde jeg blitt voldtatt. 

Til sist mistet jeg et nært familiemedlem som betydde enormt mye for meg.. 

Alt dette skjedde iløpet av tre uker, et slag hver uke. Hvordan kommer man seg videre? Jeg sitter hjemme i sofaen, skadene etter voldtektsforsøket gjør at jeg ikke kommer så langt, og sørger. Dag ut og dag inn. Venninnene mine tar meg med ut, barna mine drar meg opp, men jeg har det så vondt!

Hvordan skal jeg klare å komme meg videre?

Alle tips mottas med takk og for at ingen skal tro at dette er trollefakter velger jeg å skrive under med nick... Selv om det gjør vondt...

Endret 10. august 2016 av Bimle

[Bimle]

Ingen som har noen tips?

 

Endret 10. august 2016 av Bimle

[Gjest NotNaomi]

Hvis alt dette er skjedd bare i løpet av siste måned tar det nok lenger tid å la alt synke inn før du må tenke på å gå videre. Livet gir en dytt,iblant kraftige,utfor nedoverbakke,og det er sånn at en ikke kan vende om og slite seg tilbake oppover før det har gått tid,og muligens ikke før en har nådd bunn. Det høres sikkert ikke særlig oppmuntrende ut,men å ha det vondt og vanskelig er ikke alltid noe en må skyve bort. Det som kan hjelpe er å gjøre noe for å gjøre nedturen litt mindre voldsom. Skriv ned frustrasjonen,gå tur i skogen om du har mulighet. Det er faktisk en form for terapi,å være alene i skogen med tanker og føleser. Ta vare på øyeblikkene,og det er fordi om du evner det,så får du mer motstandskraft og litt mer energi som du bygger opp til å ha når turen opp begynner. Er redd dette kan høres ut som svada for deg når du har det så vanskelig som nå,men jeg har ihvertfall selv erfart at dette er viktig.

Det er jo mye du har å hanskes med nå,og ikke ha dårlig samvittighet ovenfor barn osv. De klarer seg gjennom dette,og du må bruke tid på å fordøye. Etterhvert vil du nok få lyst til,og energi til å tenke på løsninger og bearbeidelse. En blir sjelden på bunn,en bruker å komme seg opp og tilbake. Må si det var mye som har falt over deg på kort tid,og du er vel litt i en slags sjokktilstand. Skjønner godt at dette er veldig vanskelig,men det fins løsninger der framme i tid. 

[The Kitten]

Først skal du få en god  

Hva med å gå til psykolog for å få snakket ut om alt som har skjedd?

 

Hvis du føler dere ikke kan ta dere råd til psykolog nå og det tar for lang tid å få plass hos en offentlig pyskolog, så kan du kanskje skrive dagbok? Det hjelper for meg i alle fall.

Så har jeg noen ord jeg vil du skal huske. Bestekameraten min sa det til meg i en periode av livet hvor jeg hadde det helt jævlig og var på randen til å bryte sammen. "Du er sterkere enn tror." 

 

[AnonymBruker]

Du kan jo slutte å tenke på voldtekt og heller noe positivt.

Anonymkode: 564a6...689

[Mari Y]

48 minutter siden, Bimle skrev:

Livet har bare gitt meg noen kraftige slag den siste måneden, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg videre...

Først mistet mannen min jobben sin som er hele livsgrunnlaget vårt. Når ca 1 million i året forsvnner er det lett for at vi må selge huset og våre barn mister hjemmet sitt og vennene sine..

Så ble jeg dopet ned og krenket, hadde jeg ikke klart å rømme så hadde jeg blitt voldtatt. 

Til sist mistet jeg et nært familiemedlem som betydde enormt mye for meg.. 

Alt dette skjedde iløpet av tre uker, et slag hver uke. Hvordan kommer man seg videre? Jeg sitter hjemme i sofaen, skadene etter voldtektsforsøket gjør at jeg ikke kommer så langt, og sørger. Dag ut og dag inn. Venninnene mine tar meg med ut, barna mine drar meg opp, men jeg har det så vondt!

Hvordan skal jeg klare å komme meg videre?

Alle tips mottas med takk og for at ingen skal tro at dette er trollefakter velger jeg å skrive under med nick... Selv om det gjør vondt...

Du kan kontakte mentalhelses hjelpetelefon eller Kirkens SOS ☺

[Frøken888]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo slutte å tenke på voldtekt og heller noe positivt.

Anonymkode: 564a6...689

Sier den personen som aldri har opplevd det samme. Det er ikke alltid så enkelt å tenke positivt. Det siste en person skal gjøre er å fortrenge sine følelser rundt et sånt tema.

En måned er ikke lenge Hi, samtidig er det bra at du har dine kjære rundt deg som får deg opp av sofaen. Det kan hjelpe å snakke med fastlegen og ta det derfra

[Bimle]

Takk for fine ord.

 

Skal snakke med fastlegen på mandag. Før det er det begravelse, og det sliter jeg veldig med å takle. Det er så vondt at jeg ikke orker å legge meg i natt..

 

Når det kommer til tur i skogen, så pleier det alltid å hjelpe. Dessverre gjorde voldtekts forsøket til at jeg ikke kan bruke bena for tiden, det ene er brukket. Derfor er jeg ekstra fast i sofaen i denne tunge tiden. Hvilket ikke hjelper mye... Jeg hadde aldri tross at så mye kunne treffe en på en gang...

Endret 10. august 2016 av Bimle
Skrivleif

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Bimle skrev:

Takk for fine ord.

 

Skal snakke med fastlegen på mandag. Før det er det begravelse, og det sliter jeg veldig med å takle. Det er så vondt at jeg ikke orker å legge meg i natt..

 

Når det kommer til tur i skogen, så pleier det alltid å hjelpe. Dessverre gjorde voldtekts forsøket til at jeg ikke kan bruke bena for tiden, det ene er brukket. Derfor er jeg ekstra fast i sofaen i denne tunge tiden. Hvilket ikke hjelper mye... Jeg hadde aldri tross at så mye kunne treffe en på en gang...

Iblant kan livet være skikkelig jævlig, jeg hater det når livet viser meg skyggesiden- pleier å se for meg at jeg smeller døren i trynet på den døren som viser mørke og skygge.

Har opplevd helt for j ting jeg og, men jeg vet det finnes noe annet der ute,ikke gi opp håpet.

Det som hjelper meg er å gå ut i naturen, er som om kroppen suger til seg positivitet og vakre inntrykk. Nå kan du ikke gå grunnet fot, men du kan fokusere på å bli hel igjen, som meg som smeller døren i trynet på mørket.

 

Tenker på degsom et medmenneske

Anonymkode: 710a9...40a

[Bimle]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Iblant kan livet være skikkelig jævlig, jeg hater det når livet viser meg skyggesiden- pleier å se for meg at jeg smeller døren i trynet på den døren som viser mørke og skygge.

Har opplevd helt for j ting jeg og, men jeg vet det finnes noe annet der ute,ikke gi opp håpet.

Det som hjelper meg er å gå ut i naturen, er som om kroppen suger til seg positivitet og vakre inntrykk. Nå kan du ikke gå grunnet fot, men du kan fokusere på å bli hel igjen, som meg som smeller døren i trynet på mørket.

 

Tenker på degsom et medmenneske

Anonymkode: 710a9...40a

Takk ❤️

[Bimle]

I natt bare triller tårene. Jeg klarer ikke å legge meg..

Endret 11. august 2016 av Bimle

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Bimle skrev:

I natt barr triller tårene. Jeg klarer ikke å legge meg..

Det er positivt med tårer, en del av prosessen som skal til før en går neste steg videre, noe spesielt du tenker på eller vil ha bearbeidet?

Anonymkode: 710a9...40a

[Bimle]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er positivt med tårer, en del av prosessen som skal til før en går neste steg videre, noe spesielt du tenker på eller vil ha bearbeidet?

Anonymkode: 710a9...40a

Begravelse i morgen. Det er veldig tungt. Takk som spør.. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bimle skrev:

Begravelse i morgen. Det er veldig tungt. Takk som spør.. 

Det er veldig tungt ja, selv vært gjennom 2 på 3 mnd, nok om det.

Det er helt vanlig å ha depressive tanker og reagere med gråt, ikke få sove osv ved slike livssituasjoner. Det hører med til å være menneske, uansett hvordan vi er stilt her i livet, ingen rår over død og kriser.

Kommer man seg gjennom det så blir man sterkere som mennske, ikke bare lærer man av det, man lærer også mye om seg selv, egne tanker, refleksjoner og erfaringer man gjør.

Du klarer det du vil klare, aldri glem det.

Anonymkode: 710a9...40a

[Bimle]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig tungt ja, selv vært gjennom 2 på 3 mnd, nok om det.

Det er helt vanlig å ha depressive tanker og reagere med gråt, ikke få sove osv ved slike livssituasjoner. Det hører med til å være menneske, uansett hvordan vi er stilt her i livet, ingen rår over død og kriser.

Kommer man seg gjennom det så blir man sterkere som mennske, ikke bare lærer man av det, man lærer også mye om seg selv, egne tanker, refleksjoner og erfaringer man gjør.

Du klarer det du vil klare, aldri glem det.

Anonymkode: 710a9...40a

Takk for fine ord ❤️ For min del er det ikke fler å miste. Dette er det siste familiemedlemmet før foreldrene mine drar videre. I tillegg er det så nært at det kunne like godt vert min mamma. Jeg har hatt min del av tap, nå er det liksom nok. Jeg har akkurat bikket 30. 

Jeg vet at jeg kommer meg gjennom det, akkurat nå er det bare steintøft med gipsen som hemmer meg fra å bære kisten og samtidig minner meg om volden..

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bimle skrev:

Takk for fine ord ❤️ For min del er det ikke fler å miste. Dette er det siste familiemedlemmet før foreldrene mine drar videre. I tillegg er det så nært at det kunne like godt vert min mamma. Jeg har hatt min del av tap, nå er det liksom nok. Jeg har akkurat bikket 30. 

Jeg vet at jeg kommer meg gjennom det, akkurat nå er det bare steintøft med gipsen som hemmer meg fra å bære kisten og samtidig minner meg om volden..

Selvfølgelig er det tungt, det er som du sier beintøft, slik er det-og den situasjonen er det du står i nå.

Likevel, du skal gjennom dette.

Ikke meningen å være så tøff, men jeg har mistet alt fra søstre, familie og venner i tragiske selvmord. Eneste grunnen til at jeg sier dette, er at det kan hjelpe et annet menneske til og få perspektiv på ting.

Ønsker deg lykke til i morgen, ta tiden til hjelp- oppsøk fastlege dersom du har en menneskelig en som vil forstå deg.

Anonymkode: 710a9...40a

[AnonymBruker]

Så trist at du har opplevd så mye fælt på så kort tid. Da kjennes det gjerne som et ekstra slag. Rent økonomisk har jeg ingen tips, annet enn at dere må prøve å søke hjelp hos de instanser dere kan! Kan du jobbe? Søker mannen din ny jobb? Skjønner at det går hardt utover dere å miste en inntekt på én million, men dere må bare holde ut og prøve å skaffe en ny jobb så fort som mulig! Og leve litt sparsomt i mellomtiden. Litt inntekt er bedre enn ikke noe

Ang voldtektsforsøket, så ville jeg nok ringt en gratis veiledningstelefon som mental helse eller kirkens sos, dersom dere ikke har råd til at du tar kontakt med en psykolog. Også synes jeg du skal tenke på at du faktisk kom deg unna. Det er kjempebra! Du klarte å ta kontroll i situasjonen, hvertfall nok til å komme deg unna. Det skal du være glad for  vil også oppfordre deg til å anmelde, på tross av den siste ukens medieoppslag. Du kan i det minste bidra til at denne personen ikke får gjort det samme mot noen andre. 

Å miste et nært familiemedlem er tøft, jeg har selv mistet to som sto meg nær. Det er kanskje ikke noe trøst akkurat nå, men det blir lettere å leve med etter hvert. Hvis du prøver å fokusere på gode minner, samtidig som du lar deg selv sørge, så er det litt lettere å gå videre. Jeg vet ikke hvordan ditt familiemedlem gikk bort, men begge mine gikk bort pga sykdom, og da var det også en liten trøst å vite at de slapp å lide mer. 

Anonymkode: 63619...070

[Bimle]

Vel, familien min har aldri vært stor og nå er det ingen igjen bortsett fra foreldrene mine og den familien jeg selv har skapt. Alle er borte...

Det går litt bedre nå som begravelsen er overstått. Det som virker som det største problemet i hverdagen er humøret. Både mannen min og jeg er skikkelig humørsyke og sure for tiden og det virker ikke som om han i det hele tatt forstår hvor vanskelig hver eneste dag er for meg..

Til uken skal jeg til lege og neste uke har jeg fått time hos psykolog. Det tror jeg vil gjøre godt nå for alle tankene gir meg angstsymptomer...

[Bimle]

BTW, anmeldelse blir ikke aktuelt siden dette skjedde i utlandet og jeg har ingen anelse om hvem som gjorde det. Ansiktet hans er bare en sort flekk, jeg husker bare hår, hudfarge og kroppsbygning..

[ispinne]

Har selv blitt forsøkt voldtatt, men hos meg ble det ikke brukt vold og jeg blacket ut, så jeg husker ingenting. Og jeg skjønner hvordan du har det med tanke på å miste en så nær person... Føler virkelig med deg. Jeg mistet begge bestefedrene mine på kort tid pga sykdom, og så døde onkelen min av ukjent årsak. Det var en tung tid og jeg sørger enda over det, bare ikke på samme måte. Nå klarer jeg å være glad og lykkelig, men så har jeg dager der jeg er nede. Det kommer til å være tungt i lang tid, og det kommer alltid til å være med deg. Men bruk den første tiden til å sørge, slipp det ut, snakk med noen. Det er vanlig, og det er godt og sunt for kroppen å la alt slippe ut. Det er mye verre å holde det inni seg, eller prøve å glemme det. 

En stor klem til deg! <3