hvorfor vil du ha barn?

[Gjest Anonymous]

Jeg har spurt om det samme inne på gravid-forum, men prøver her også.

Mannen min og jeg er veldig i tvil om vi vil ha barn. Det finnes argumenter både for og imot liksom.

Derfor er mitt spørsmål: Hvorfor ville DU har barn? Var det et bevisst valg, eller vil du ha det fordi "alle andre har"?

Hjelp! Dette er så vanskelig!

[Hazel]

Fordi det skranglet sånn i eggstokkene at jeg mistet nattesøvnen....

[Gjest Jolly]

Jeg planla ikke å bli gravid, men etter at jeg ble det, så jeg frem mot fødselen og det nye barnet som skulle komme. Nå er alt vel overstått, og det er det beste som har hendt meg!! Angrer ikke i det hele tatt!

[Gjest Anonymous]

Jeg har ett barn og ønsker meg ett barn til rett og slett fordi jeg elsker barn og synes dem er noen vidunderlige skapninger. Alt det positive veier opp for natteskrik og det andre negative..

Å få barn er en gave. Desverre er det ikke alle som er så heldige...

[Gjest Anonymous]

Egentlig er det ikke godt å si hvorfor jeg ønsket meg barn. Jeg var svært ung og nok ganske barnslig.

Dersom jeg forsøker litt psykoanalyse på meg selv og kjenner godt etter så kjenner jeg at jeg nok følte at barnet ville bli en forlenger av meg selv. Barnet skulle bli den perfekte lille skapningen som jeg kunne vise frem og være stolt av fordi det var JEG som hadde laget det. Det skulle bli et vakkert, innteligent, tøft, selvsikkert og vellykket barn - barnet skulle særlig lykkes der jeg ikke gjorde det selv. Dette tror jeg lå i underbevistheten min.

I dag har jeg to barn som i mine øyne er perfekte. Men utfra de kriteriene jeg satte da de kom til så holder de ikke stikk. Det tok - desverre - noen år før jeg skjønte at hvert enkelt individ er unikt - og må behandles deretter.

[Gjest gjest1]

Mine barn fikk jeg fordi jeg ble så gravid til stadighet

Når jeg først var gravid så var aldri abort et tema, og jeg gledet meg gjennom bekkenløsning og morgenkvalme fordi jeg synes babyer er det nutteste som finnes.

Som den slanke sexy dama over her, så trodde jeg også at man fikk de barna man fortjente og at mine skulle bli de perfekte gull. Og i mange år var de det også. Eldstemann tok av i elleveårsalderen og har ikke landet før i dag, nå er han tjuetre. Han er i mål og er en herlig gutt, med altfor kort lunte og et snodig tenningsmønster. Jeg vet liksom ikke NÅR han blir sinna eller hvorfor.

Nummer to var slem da han var liten, og ble snillere og snillere. I dag er han en herlig fyr med rar humor.

Liten er Liten - hun var en blomst til hun ble fjorten, da tok hun av. Hun har nok vært litt utrivelig ute blant folk før den tid, men det har jo ikke jeg merket noe til, for mot meg er hun bare søt.

Så man ønsker seg barn fordi små barn er nydelige og man tror at man kan forme dem i sitt bilde... og så blir de som de blir

[Julia-Therese]

Det og få barn for meg var det naturligste som kunne ha skjedd meg... Jeg er veldig glad i barn og har siden jeg var bitteliten ønsket meg barn.... nydelige unike små skapninger.

[Gjest ingenting]

Så det er rett og slett ønsket om en liten baby som driver dere? Det som bekymrer meg er jo at ungen tross alt ikke kommer til å være liten og søt bestandig

[Helena]

Slik jeg ser det i dag er den eneste grunnen til at jeg vil ha barn en gang i framtida at jeg ikke vil sitte alene når jeg blir gammel.

[apple]

Eg veit ikkje om du ville ha svar frå folk som ikkje har lyst på barn, men eg prøver meg likevel.

Eg og mannen har ikkje lyst på barn, rett og slett fordi me ikkje likar barn og fordi me ikkje har lyst å prioritera barneoppdragelse i 20 år.

[Fru Blå]

Jeg valgte å bli gravid da jeg var 24 for jeg ville ikke vente for lenge med å bli gravid. Både pga. vi ikke ville være for gamle foreldre, men mest fordi jeg var veldig klar for det.

Snart blir datteren min 3 år og jeg begynner å få lyst på en til. Men jeg vil vente til jeg får meg en fast jobb og mer stabilitet i økonomien.

Jeg kunne aldri tenkt meg å valgt bort å få barn, fordi jeg er veldig glad i barn. Og både mannen min og jeg har lyst å føre videre slekten vår og forhåpentligvis ha en stor familie rundt oss også når vi blir gamle.

[Gjest gjest1]

Slik jeg ser det i dag er den eneste grunnen til at jeg vil ha barn en gang i framtida at jeg ikke vil sitte alene når jeg blir gammel.

Man trenger ikke bli alene fordi om man ikke har barn. Man må ta vare på og pleie vennene sine. Dessuten har man ingen garanti for at ungene har tid eller lyst til å besøke sin gamle mor annet enn til jul.

[Gjest gjest1]

Så det er rett og slett ønsket om en liten baby som driver dere? Det som bekymrer meg er jo at ungen tross alt ikke kommer til å være liten og søt bestandig

Det er nok sånn det er ja.

Jeg pleier å spørre eggstokkskranglende kvinner om de ønsker seg en kvisete og opsternasig femtenåring - men da ser de liksom bare rart på meg..... ?

[Gjest Anonymous]

Det er nok sånn det er ja.

Jeg pleier å spørre eggstokkskranglende kvinner om de ønsker seg en kvisete og opsternasig femtenåring - men da ser de liksom bare rart på meg..... ?

Vi får vel bare prise oss lykkelige over at menneskene kommer til verden som søte babyer, for mennesker som rase hadde nok dødd ut ganske kjapt om vi startet som oppsternasige femtenåringer.

[alisia4]

Å få barn var noe av det viktigste for meg. En gave sendt fra himmelen. Vi opplevde å ha så mye kjærlighet og omsorg å tilby et barn og så på ansvaret som en ufordring.

Ikke alle kan få den gleden av å se et barn vokse opp, det er mye som skjer og det er svært lærerikt. Derfor opplever jeg meg privilligert som har fått muligheten til å oppleve noe så fantastisk som det å bære frem et barn. Bare det å kjenne at det vokser et lite barn inni deg og at man kjenner live etterhvert også.

Og da som et lite fullkomment menneske.

Jeg har to flotte barn, og det har vært til tider både tårer og slit, men det verdifulle og de gode stundene overveier for de tøffe tidene.

Dessuten opplever jeg også at de tøffe tidene har gitt oss mye lærdom og styrke. Tenker også at vist jeg engang får muligheten av å bli gammel, så komer jeg garantert til å savne de som som var så avhengig av meg en gang i tiden.

For det er slik jeg ser det, at det er en GAVE å få barn.

Er alene nå, og verker etter flere barn.

[lille venn]

Jeg har ikke barn, men ønsker meg barn. Er jo bare 18 enda. Jeg tror veldig mange av dere som tenker på å få barn bare tenker på dem som barn. De vokser jo opp etter hvert. Selvsagt er det slitsomt å ha barn, men det er fint også. Bare tenk på alle de fine tidene dere som foreldre kan ha sammen med barna deres. Dere kan følge dem vokse opp, og følge dem når de får barn selv og dere blir besteforledre. Selv tenker jeg jo også på den tiden da barna mine vil være "barn" og da det kommer til å være mange søvnløse netter, men også mange fine stunder. Og så tenker jeg på oss alle som en familie, som kan gjøre ting sammen og hjelpe hverandre, dra på ferie sammen, feire jul sammen. Mange slike ting:) Som mange andre har nevnt før i andre innlegg, så kan man ikke vente til man er klar, og planlegge hvordan alt skal bli, for det er helt forskjellig fra familie til famile. Ønsker dere lykke til med valget!

[Klips]

Jeg ønsket meg barn fordi jeg mente det måtte være en av de største opplevelsene livet hadde å by på. Både når det gjelder glede, bekymring, sårbarhet... når det gjelder det meste.

Og i mine få år her på jorden har jeg lyst til å få oppleve så mye som mulig. Med hud og hår.

Jeg tror jeg er voksen nok til ikke å forestille meg at barnet mitt skal bli akkurat sånn eller sånn, at det skal bli den perfekte forlengelsen av meg, eller hva det ble kalt.

Jeg har heller aldri tenkt på at å få barn er kun å sette søte småttinger til verden, jeg gledegruer meg til alle trinn som kommer, til å se hvem dette vesenet er, hvordan hun vil være i forskjellige aldre.

Men jeg gidder jo ikke bekymre meg for kvisete 15åringer, akkurat som jeg ikke gidder bekymre meg for noe annet som ligger 13,5 år frem i tid.

Hver eneste dag kjenner jeg den klump-i-halsen-hvordan-kan-noe-være-så-deilig-følelsen når jeg ser 1,5-åringen min årne med sitt.

En glede som jeg nesten ikke har plass til inni meg.

Derfor ønsket jeg meg barn.