Fornærmet om jeg ikke husker deg?

[AnonymBruker]

Jeg var på en fest sist helg, hvor jeg på et punkt introduserte meg for noen som tydeligvis kjente meg igjen fra før. Jeg husket hverken navn eller sammenheng for hvor jeg kan ha møtt denne personen før. Det endte med at han sa at det var rart at jeg ikke kjente ham igjen, begge stirret rundt i fem sekunder, før han dro for å prate med noen andre. Jeg føler jeg fornærmet ham skikkelig, noe som var helt imot min hensikt.

Hadde dere blitt fornærmet om dere var i hans posisjon?

Anonymkode: d94cd...547

[AnonymBruker]

Nei tror ikke jeg hadde blirr fornæmet. Med mindre vi hadde hatt en dyp og lang samtale forrige gang vi møttes uten at noen var videre full  Da hadde jeg kanskje stusset litt.

Anonymkode: 6e6c5...e2a

[Gjest Catalina Culès]

Nei hadde ikke blitt fornærmet.

[FluffyJuggernaut]

Neppe, men nå har jeg selv hukommelse som en gullfisk. 

[Mummikopp]

Hadde ikke blitt fornærmet.

[kisskissbangbang]

I utgangspunktet ikke. Men den ene venninna mi har en kompis som hilsa på meg sikkert ti ganger, før han begynte å kjenne meg igjen. Dét ble jeg litt snurt av

[fuglekvitter__]

Å herregud sånt har jeg opplevd også. Jeg har ført lange samtaler med noen, og i ettertid fant jeg ut av at det var noen jeg kjente før. Det kan man jo ikke noe for, så det er virkelig ikke noe man kan bli fornærmet over.

[AnonymBruker]

Mer forundret enn fornærmet. Men kan ikke forvente at andre har like god hukommelse som meg selv. For litt siden traff jeg en tidligere kollega og forsto et stykke ut i samtalen at han ikke ante hvem jeg var. Selv om vi jobbet sammen i flere år i et ganske lite firma. 

Anonymkode: a474c...a5d

[Chizue]

Huff skjer stadig vekk med meg  
Men jeg kjenner folk som oftest igjen jeg da x)

Men av og til har jeg den der "Jeg har sett deg før, men klarer ikke å plassere deg..."

[Gjest antbug]

13 minutter siden, kisskissbangbang skrev:

I utgangspunktet ikke. Men den ene venninna mi har en kompis som hilsa på meg sikkert ti ganger, før han begynte å kjenne meg igjen. Dét ble jeg litt snurt av

Han er nok som meg, altså så godt som ansiktsblind. Jeg må møte folk mange ganger før jeg husker dem hvis de ikke skiller seg veldig ut fra mengden eller gjør noe minneverdig ved første møte. Det er plagsomt å ha det sånn. Man vil jo ikke fornærme folk, men det gjør man jo hele tiden.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på en fest sist helg, hvor jeg på et punkt introduserte meg for noen som tydeligvis kjente meg igjen fra før. Jeg husket hverken navn eller sammenheng for hvor jeg kan ha møtt denne personen før. Det endte med at han sa at det var rart at jeg ikke kjente ham igjen, begge stirret rundt i fem sekunder, før han dro for å prate med noen andre. Jeg føler jeg fornærmet ham skikkelig, noe som var helt imot min hensikt.

Hadde dere blitt fornærmet om dere var i hans posisjon?

Anonymkode: d94cd...547

Jeg har vært borti samme situasjon...

På et utested. Der møtte jeg en gammel venninne jeg ikke hadde sett på noen år og typen hennes, og han bare åh dei har jeg jo møtt før. 

Åh, jeg kunne ikke huske han. Han ga meg flere hint, men det var helt tomt. Jeg ble jo litt smårritert selv over at jeg ikke husket og prøvde alt jeg kunne, men nei... 

og han så skikkelig fornærmet ut....

Jeg må tydeligvis ha betydd noe spesielt for han hehe....

 

vel, jeg fant ut til slutt da, etter noen mnd, snakket nemlig med en annen venninne om han og ga henne et av de hinta han ga meg som skulle si hvem han var, og hun visste nøyaktig hvem det var pga hun var jo intr i broren hans på den tiden og vi hadde møtt de på en st.hans feiring og prata med de gutta... Det gikk et lite lys opp for meg, men vi hadde jo knapt pratet med de gutta... jeg husker ikke hvordan han så ut eller hva vi pratet om engang...

jeg var ekstremt sjenert på den tiden og sa nok veldig lite da,

men han hadde tydeligvis husket meg. 

Vel, får ta det som et kompliment. Jeg var sikkert så hot at han ikke klarte å glemme meg ;-) 

Anonymkode: 88713...a0d

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mer forundret enn fornærmet. Men kan ikke forvente at andre har like god hukommelse som meg selv. For litt siden traff jeg en tidligere kollega og forsto et stykke ut i samtalen at han ikke ante hvem jeg var. Selv om vi jobbet sammen i flere år i et ganske lite firma. 

Anonymkode: a474c...a5d

Jeg er ikke så flink å huske ansikter... hehe...

Det var et par tilfeller der jeg møtte noen på butikken som begynte å prate i vei og spørre hvordan det gikk og sånn....

De visste tydeligvis hvem jeg var, men jeg hadde ikke clue hvem de var :D Men jeg bare jattet med og lot som ingenting, for ville jo ikke fornærme... jeg tenker litt sånn, betydde jeg så lite for deg at du glemte meg? Snufs

Men i begge tilfellene så tenkte jeg og tenkte hele dagen, og på kvelden bang - der dukket det opp!
Ene var en tidligere nabo... og den andre var en tidligere klassekamerat (gikk kun 1 år i lag).

Nå er jeg glad vi har facebook, så ser jeg hvordan mine tidligere klassekamerater ser ut nå

Anonymkode: 88713...a0d

[Gjest Jan-Andre]

Kanskje, dersom jeg faktisk var universets sentrum.

[Turin]

Jeg hadde ikke blitt det. Jeg glemmer stadig navn selv, og ser ingen grunn til å bli hårsår om noen ikke husket helt hvem jeg var.

[calavi]

Nei, jeg blir absolutt ikke fornærmet, for jeg sliter med å huske ansikter selv. Jeg vet jeg har fornærmet noen mennesker opp gjennom årene, så jeg prøver virkelig å bli flinkere til det, men det er jammen ikke lett. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på en fest sist helg, hvor jeg på et punkt introduserte meg for noen som tydeligvis kjente meg igjen fra før. Jeg husket hverken navn eller sammenheng for hvor jeg kan ha møtt denne personen før. Det endte med at han sa at det var rart at jeg ikke kjente ham igjen, begge stirret rundt i fem sekunder, før han dro for å prate med noen andre. Jeg føler jeg fornærmet ham skikkelig, noe som var helt imot min hensikt.

Hadde dere blitt fornærmet om dere var i hans posisjon?

Anonymkode: d94cd...547

Nei, 

men jeg føler meg ofte dum og flau over at jeg kanskje forventet at du husket meg tilbake. Føler at det er dumt at jeg husker, men du ikke husker meg. Så om han er som meg er det bare at han er for flau.

Anonymkode: 21b6b...b5d

[Cathrine88]

Nei, jeg hadde ikke blitt fornærmet, men jeg hater å være den som ikke husker.

Aller verst er det med de som utbryter "Du har ikke forandret deg. Du ser jo helt lik ut!" mens jeg står der som et spørsmålstegn uten den minste anelse om hvem de er. Underforstått: "Mens du er blitt totalt ugjenkjennelig og ser 50 år eldre ut enn da jeg så deg sist, for sju år eller to uker siden."  

[Hengebuksvinet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var på en fest sist helg, hvor jeg på et punkt introduserte meg for noen som tydeligvis kjente meg igjen fra før. Jeg husket hverken navn eller sammenheng for hvor jeg kan ha møtt denne personen før. Det endte med at han sa at det var rart at jeg ikke kjente ham igjen, begge stirret rundt i fem sekunder, før han dro for å prate med noen andre. Jeg føler jeg fornærmet ham skikkelig, noe som var helt imot min hensikt.

Hadde dere blitt fornærmet om dere var i hans posisjon?

Anonymkode: d94cd...547

Niks, men har opplevd det samme. Dame som ble skikkelig snurt over at jeg ikke kjente henne igjen. (Tror hun hadde godt ned 30 kg siden jeg møtte henne 1 gang hos en venninne)

[CoolSistah]

Åh, sånt er så utrolig flaut. Har et par voksne damer som tydeligvis kjenner meg godt, mens jeg har ingen anelse om hvem de er. Men jeg jatter med og svarer på intime spørsmål hver gang vi møtes. 

Andre ganger er folk mer direkte, og jeg ender opp med å innrømme at jeg ikke husker de. Da begynner de gjerne å fortelle noe som skal få meg til å kjenne dem igjen, hvorpå jeg later som om det går opp et lys for meg. "Ååå det er DEG ja!!!" Da forsvinner surheten😊

[Gjest Perfem2]

.

Endret 28. januar 2017 av XXVIII