Barnet nekter å smake på maten

[AnonymBruker]

Barnet er over tre år, og vi har hatt denne kampen siden h*n var litt over året.. brødskiver, pannekaker, makaroni og panert fisk med gulrot og brokkoli inni er det eneste som går ned. Alt annet som vi lager til middag nekter h*n å smake på. Har lest meg opp og ned i mente om gode råd og "slik blir du kvitt kresne barn", "få barnet ditt til å smake på maten!" Men det går ikke.. h*n tar en titt på tallerkenen, snur hylende på hælen og går ut på stua.. vi sier "Nei vel, du vil ikke ha, men det blir ikke noe annen mat og det er lenge til kvelds.. en halvtime etter er barnet sulten men vil ikke ha middag.. jeg er så vannvittig lei.. potet, kokte eller rå grønsaker, kjøttkaker og fiskekaker, kylling og alt det som ekspertene sier barn liker, det nektes å smakes på... hadde h*n bare smakt, så kunne vi vært fornøyd.. for da er det jo lov å si at man ikke liker, om man faktisk ikke liker.. men som sagt, det nektes å smakes på... hva bør vi gjøre? Lage det barnet liker hver dag? Fortsette å lage forskjellig mat og om det ikke vil ha, så sier vi nei men da blir det ikke noe mat før kvelds?

Anonymkode: 19d24...671

[Gjest chiki]

Det første er å ikke lage noe nummer ut av det, barna vår e må sitte ved bordet til begge 2 er ferdige å spise. De må ta litt av alt på fatet sitt. Men jeg og mannen kommenterer ikke på om eller hva de spiser. Når de går fra bordet er det ikke mat før neste måltid. Liker de ikke laksen, neivell da får de spise grønnsaker

[Gjest Liss84]

3 minutter siden, chiki skrev:

Det første er å ikke lage noe nummer ut av det, barna vår e må sitte ved bordet til begge 2 er ferdige å spise. De må ta litt av alt på fatet sitt. Men jeg og mannen kommenterer ikke på om eller hva de spiser. Når de går fra bordet er det ikke mat før neste måltid. Liker de ikke laksen, neivell da får de spise grønnsaker

Barnet går jo fra bordet når det skjønner at h*n må smake og velger da å ikke spise noen ting før neste måltid.

[AnonymBruker]

Altså, h*n spiser kanskje bare makaroni, nekter å smake på kjøttkakene, kyllingen, eller det andre som er til middag.. går heller fra bordet. Er fortsatt sulten men nekter å i det hele tatt smake, selv om vi sier at om du smaker en liiiiiten bit så er det greit.

Anonymkode: 19d24...671

[AnonymBruker]

Her er det vel ingen vits i h"n vel?

Høres ut som trass alderen, det blir bedre-om noen år

Anonymkode: 14290...29b

[Amantheia]

Hadde latt h*n sitje ved bordet til h*n hadde smakt på all maten, uansett om det hadde tatt fleire timar. 

[AnonymBruker]

Han er bare tre år. Vær litt mer tålmodig og fortsett slik du gjør. Ikke lag noe nummer av det.

Anonymkode: df715...b74

[AnonymBruker]

Slutt å mase om den smakingen. Sørg for at barnet finner noe det liker på bordet. Javel så spiste barmet bare makaroni. Si 'oi det var godt, vil du også smake?' og aksepter svaret. 

Snart ett år etter at vi flyttet fra den masete faren som gnålte og insisterte (samme hva jeg sa) har femåringen her begynt å velge å smake på annet enn det hun vet hun liker. Da ved hjelp av taktikken over samt en og annen velplassert kommentar om 'dessert til den som smaker'. 

Ved å mase og trygle om 'en liiiiiten bit' belønner dere det å ikke smake ved å gi oppmerksomhet, samt at dere vekker motstanden i barnet. 

Anonymkode: 94280...245

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Slutt å mase om den smakingen. Sørg for at barnet finner noe det liker på bordet. Javel så spiste barmet bare makaroni. Si 'oi det var godt, vil du også smake?' og aksepter svaret. 

Snart ett år etter at vi flyttet fra den masete faren som gnålte og insisterte (samme hva jeg sa) har femåringen her begynt å velge å smake på annet enn det hun vet hun liker. Da ved hjelp av taktikken over samt en og annen velplassert kommentar om 'dessert til den som smaker'. 

Ved å mase og trygle om 'en liiiiiten bit' belønner dere det å ikke smake ved å gi oppmerksomhet, samt at dere vekker motstanden i barnet. 

Anonymkode: 94280...245

enig.

Anonymkode: 14290...29b

[Atea]

Ikke mas, men be han sitte ved bordet til alle er ferdig med å spise og la han forsyne seg selv. Jeg ville servert gulrot og brokkoli til alle middager siden han liker det. Pass på at dere voksne også forsyner dere med litt selv om grønnsakene ikke passer til hovedretten så han ikke føler at han får særbehandling. Gjør måltidet til et hyggelig samvær med småprat om f.eks. hva som har skjedd i løpet av dagen og hva dere skal gjøre til helga.

[AnonymBruker]

 Vil den ikke smake på maten, så er det bare å la den gå sulten.

Anonymkode: 1d117...b06

[AnonymBruker]

Her legger vi litt av all maten på tallerkenen, så velger de selv hva som spises. Passer på at det alltid er en ting de liker. Barna må sitte med bordet til alle barna er ferdige, går de blir de hentet tilbake. Maser aldri om smaking, men sier at de må spise litt mer om jeg vet de er sultne, men bare vil gå fort fra bordet. Har en som spiser alt og en som nesten ikke spiser noe.

Anonymkode: 28fe6...4cb

[Arkana]

De "gode" rådene man får på nett om å unngå kresne barn er preget av å være skrevet av folk som helt åpenbart ikke har opplevd virkelig kresne barn. 

Vi har et kresent barn på femte året nå. Jeg har ingen løsning annet enn å trøste deg med at det faktisk er mulig å leve greit på små mengder lite variert mat. Vår mellomste har aldri spist en normal porsjon middag. Med unntak av pannekaker, pølser og fiskepinner spiser han ikke varm mat. Selv kald mat er han svært kresen på og lever omtrent på knekkebrød med peanøttsmør og yoghurt, men har det siste året avansert til å akseptere brødskiver med hvitost og brunost i barnehagen. Vi har testet ham for vitaminer og slikt og han mangler utrolig nok ingenting. Han er en smart og aktiv gutt, slank (heldigvis ikke tynn) og normal på alle måter så han lider tydeligvis ingen nød. Vi prøver å gjøre måltidene hyggelige og maser ikke om spising, men oppfordrer til å smake (det er ikke sånn at null mas er noen quick fix for alle). Han får imidlertid aldri tilbud om noe annet, ikke engang brødskiver, hvis han ikke vil spise middag, så i praksis spiser han svært lite eller ingenting mellom fruktmåltidet i barnehagen og kveldsmat hjemme. Vi ser museskritt, som at han nå er villig til å smake på det meste vi har til middag, selv om han fremdeles alltid straks sier at han ikke liker det og ikke spiser noe mer enn smakebiten, men det er et skritt i riktig retning likevel.

Så, jeg ville rådet deg til å bare la det ligge. Ikke lag spesialmat til ham, men ikke mas eller gjør noe stort ut av matvegringen. Fokuser på at det skal være hyggelig ved matbordet. Så lenge han er aktiv, har normal atferd og utvikler seg som han skal ville jeg ikke bekymret meg. Jeg tenker at det kommer med alderen og at noen bare trenger litt mer tid enn andre.

[Gjest chiki]

44 minutter siden, Arkana skrev:

De "gode" rådene man får på nett om å unngå kresne barn er preget av å være skrevet av folk som helt åpenbart ikke har opplevd virkelig kresne barn. 

Vi har et kresent barn på femte året nå. Jeg har ingen løsning annet enn å trøste deg med at det faktisk er mulig å leve greit på små mengder lite variert mat. Vår mellomste har aldri spist en normal porsjon middag. Med unntak av pannekaker, pølser og fiskepinner spiser han ikke varm mat. Selv kald mat er han svært kresen på og lever omtrent på knekkebrød med peanøttsmør og yoghurt, men har det siste året avansert til å akseptere brødskiver med hvitost og brunost i barnehagen. Vi har testet ham for vitaminer og slikt og han mangler utrolig nok ingenting. Han er en smart og aktiv gutt, slank (heldigvis ikke tynn) og normal på alle måter så han lider tydeligvis ingen nød. Vi prøver å gjøre måltidene hyggelige og maser ikke om spising, men oppfordrer til å smake (det er ikke sånn at null mas er noen quick fix for alle). Han får imidlertid aldri tilbud om noe annet, ikke engang brødskiver, hvis han ikke vil spise middag, så i praksis spiser han svært lite eller ingenting mellom fruktmåltidet i barnehagen og kveldsmat hjemme. Vi ser museskritt, som at han nå er villig til å smake på det meste vi har til middag, selv om han fremdeles alltid straks sier at han ikke liker det og ikke spiser noe mer enn smakebiten, men det er et skritt i riktig retning likevel.

Så, jeg ville rådet deg til å bare la det ligge. Ikke lag spesialmat til ham, men ikke mas eller gjør noe stort ut av matvegringen. Fokuser på at det skal være hyggelig ved matbordet. Så lenge han er aktiv, har normal atferd og utvikler seg som han skal ville jeg ikke bekymret meg. Jeg tenker at det kommer med alderen og at noen bare trenger litt mer tid enn andre.

Enig med deg.

det jeg skrev lenger oppe med å ikke gjøre noe nummer ut av det var ikke ment som noen quickfix igrunnen. Men at med ett kresent barn eller barn generelt er ikkr masing om samme tingen på daglig basis noe særlig. 

Min jente hater masing og det hun oppfatter som mas og kan da gjøre seg enda mer sta. Så vi serverer maten og alle må ta litt av alt. Koker omtrent alltid grønnsaker uansett hva vi serverer. Så ofte spiser hun bare gulrot, minimais og brokkoli  

[AnonymBruker]

4 timer siden, Liss84 skrev:

Barnet går jo fra bordet når det skjønner at h*n må smake og velger da å ikke spise noen ting før neste måltid.

Men barnet skal ikke få lov til å gå fra bordet. Bordskikk er viktig, selv om barnet ikke smaker, så skal det sitte ved bordet. 

Når barnet går fra, sier du nei, du skal sitte til alle er ferdige. Så henter du barnet, om du så må bære det. Nå blir det sikkert en kjempekamp i seg selv siden dere ikke har lært inn vanlig bordskikk tidligere, men fokuser heller på det enn å smake. Legg litt av alt på tallerken, og ikke kommenter maten. Bare krev at barnet skal sitte ved bordet mens dere spiser. Og takke for maten når dere er ferdige selvsagt, samme om barnet har spist noe eller ikke.

Anonymkode: 5a891...db8

[AnonymBruker]

4 timer siden, Amantheia skrev:

Hadde latt h*n sitje ved bordet til h*n hadde smakt på all maten, uansett om det hadde tatt fleire timar. 

Hadde du likt å bli behandlet på denne måten?

Anonymkode: 94ec0...470

[Amantheia]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde du likt å bli behandlet på denne måten?

Anonymkode: 94ec0...470

Eg vart det då eg var liten. Nei det var ikkje kjekt, men eg lærte at det ikkje nytta å trasse, og eg endte til slutt med å smake på maten. Det var ikkje alt eg likte, og eg måtte ikkje spise opp, men eg måtte smake. Og eg fekk gå frå bordet etter eg hadde smakt. Foreldre skal ikkje berre vere bestevenn heile tida, og av og til må ein vere litt streng i oppdragelsen. Det kan føre til at ungane finn seg sjølv i ein situasjon dei ikkje trivs i, men ein lærer i det minste at dei ikkje kan halde på som dei vil utan at det vert konsekvenser av dette.

[kikkana]

La vær å gin noe annet, til han smaker på maten. Om det går ett døgn, en gang, hva så? Det man liker som barn, blir ofte det man liker best som voksen.

 

kjenner en voksen kar, som nesten ikke spiser annet en pizza, burger, biff, loff med salami eller nugatti og banan. Han klarer ikke annen mat, nesten. Handler nok mye om barndomsvaner tipper jeg, var ekstremt bortskjemt husker jeg.

[Zienna]

Om barnet er veldig tynn og ikke synes å være frisk, så hadde jeg tilpasset maten.  Ellers ikke. 

Barna mine spiste det de ville, og ville de ikke smake på, eller spise i det hele tatt, så helt greit.  Hadde vi noe tid middag som en av dem ikke likte, fikk han brødskive etter at vi andre var ferdige å spise. 

Vi holdt heller aldri barna ved middagsbordet til alle var ferdige.  Men hadde de gått fra bordet, fikk de ikke komme tilbake å spise. 

 

[AnonymBruker]

9 timer siden, Amantheia skrev:

Eg vart det då eg var liten. Nei det var ikkje kjekt, men eg lærte at det ikkje nytta å trasse, og eg endte til slutt med å smake på maten. Det var ikkje alt eg likte, og eg måtte ikkje spise opp, men eg måtte smake. Og eg fekk gå frå bordet etter eg hadde smakt. Foreldre skal ikkje berre vere bestevenn heile tida, og av og til må ein vere litt streng i oppdragelsen. Det kan føre til at ungane finn seg sjølv i ein situasjon dei ikkje trivs i, men ein lærer i det minste at dei ikkje kan halde på som dei vil utan at det vert konsekvenser av dette.

Nå har jeg et barn som brekker seg og gjerne kaster opp av å bli pressa til å smake. Man må se barna an. Mat skal være gøy, ikke en maktkamp.

Anonymkode: 28fe6...4cb