Venninne som ble fornærmet da servitøren trodde sønnen var adoptert. Hadde hun grunn til å bli fornærmet?

[AnonymBruker]

En venninne av meg har en sønn på 1 år med en mann fra Afrika. Venninnen min er blond og har blå øyne. Sånn typisk norsk. I dag hadde vi lunsj i byen og sønnen var med. Servitøren kom bort og sa hun hadde en nydelig sønn. Da ble hun veldig stolt og kry. Men så spør servitøren, er sønnen din adoptert? 

Da endrer hun fort ansiktsuttrykk. "Nei, han er absolutt ikke adoptert nei. Han er min biologiske sønn. Makan" Servitøren beklaget seg og gikk. Venninnen surmula litt og ble veldig fornærmet. En så frekk dame hadde hun aldri møtt før. Jeg bare jattet med.

men var servitøren frekk og hadde hun grunn til å bli fornærmet? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og er litt delt. 

Anonymkode: b6190...d5d

[AnonymBruker]

Ja det synes jeg, sånt spør man ikke om.

Anonymkode: 912ee...6e9

[AnonymBruker]

Tror neppe servitøren hadde som hensikt å være frekk, hvis det er en trøst.  Tror det var et forsøk på å være hyggelig og si noe positivt som kom helt feil ut, dessverre. 

Dette er like flaut som når man spør en dame om termin, så er a visst ikke gravid likevel... Ooops!

Anonymkode: d1292...249

[Puselusk]

Uansett om han hadde vært adoptert så virker det litt merkelig å spørre om sånt. Det spiller vel ingen rolle. 

Jeg hadde nok ikke reagert på samme måten mot servitøren da det var mer et uheldig/ lite gjennomtenkt spørsmål enn at hun forsøkte å være uhyggelig. Så haddelatt det fare, men jeg skjønner at hun ble brydd av det. Jeg hadde nok tenkt selv at det ikke var ok.

 

[Jerry Lee]

Frekk? Nei. 

Litt ubetenksom? Ja.

Ikke no' å hisse seg opp over.  

[LeilaS]

Jeg tror heller ikke hun mente å være frekk. Det kom bare feil ut. Det kan skje alle. Litt klumsete sagt av henne. Jeg synes ikke venninnen din har grunn til å være veldig fornærmet. Hvis dette er det frekkeste menneske hun har møtt,  da har ikke hun møtt mange frekke mennesker i sitt liv.

[Gjest Belle âme]

Er ein ikkje-sak. Hadde ikkje tenkt over det, hadde berre tenkt at ungen min er ulik meg. 

[Aamu]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg har en sønn på 1 år med en mann fra Afrika. Venninnen min er blond og har blå øyne. Sånn typisk norsk. I dag hadde vi lunsj i byen og sønnen var med. Servitøren kom bort og sa hun hadde en nydelig sønn. Da ble hun veldig stolt og kry. Men så spør servitøren, er sønnen din adoptert? 

Da endrer hun fort ansiktsuttrykk. "Nei, han er absolutt ikke adoptert nei. Han er min biologiske sønn. Makan" Servitøren beklaget seg og gikk. Venninnen surmula litt og ble veldig fornærmet. En så frekk dame hadde hun aldri møtt før. Jeg bare jattet med.

men var servitøren frekk og hadde hun grunn til å bli fornærmet? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og er litt delt. 

Anonymkode: b6190...d5d

Jeg synes det var et mildt sagt idiotisk spørsmål fra servitøren, hvorfor i alle dager trodde servitøren at han/hun hadde noe som helst med det å gjøre? Man går ikke bort til fremmede og spør om barnet er adoptert... hørtes svært merkelig ut, hvis historien er sann så bør vel venninnen din være sur for at fremmede tror de har rett til å blande seg inn i privatlivet hennes, ikke at servitøren så at mor og barn har forskjellig hudfarge.

[Gjest Catalina Culès]

Er frekt å spør fremmede om slikt.

Dårlige sosiale antenner, vil jeg si.

[LeilaS]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Dette er like flaut som når man spør en dame om termin, så er a visst ikke gravid likevel... Ooops!

Anonymkode: d1292...249

Det skjedde med meg for noen år siden. Da hun sa hun ikke var gravid,  så ville jeg bare synke langt ned i jorden!  

[DaAg]

Jeg ser ikke helt problemet selv. Servitøren syntes ikke at sønnen lignet på moren sin, og spurte om han var adoptert. Ok. Adopsjon er noe ufattelig fint vi kan gjøre for samfunnet og barn som ikke allerede har familie. 

Hvem vet, kanskje hun var nysgjerrig angående hvordan en adopsjon fungerer. 

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, DaAg skrev:

Jeg ser ikke helt problemet selv. Servitøren syntes ikke at sønnen lignet på moren sin, og spurte om han var adoptert. Ok. Adopsjon er noe ufattelig fint vi kan gjøre for samfunnet og barn som ikke allerede har familie. 

Hvem vet, kanskje hun var nysgjerrig angående hvordan en adopsjon fungerer. 

Og du synes også det er greit å stille par om når de skal barn?

 

Anonymkode: 912ee...6e9

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En venninne av meg har en sønn på 1 år med en mann fra Afrika. Venninnen min er blond og har blå øyne. Sånn typisk norsk. I dag hadde vi lunsj i byen og sønnen var med. Servitøren kom bort og sa hun hadde en nydelig sønn. Da ble hun veldig stolt og kry. Men så spør servitøren, er sønnen din adoptert? 

Da endrer hun fort ansiktsuttrykk. "Nei, han er absolutt ikke adoptert nei. Han er min biologiske sønn. Makan" Servitøren beklaget seg og gikk. Venninnen surmula litt og ble veldig fornærmet. En så frekk dame hadde hun aldri møtt før. Jeg bare jattet med.

men var servitøren frekk og hadde hun grunn til å bli fornærmet? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke og er litt delt. 

Anonymkode: b6190...d5d

Nei, men vedkommende var nok litt vel på kanten.

 

Anonymkode: 8599c...fc4

[Fireflies]

Hvem er det som går rundt og stiller slike spørsmål? Ettersom venninnen din er blond med blå øyne, så kan det hende det er noe sårt for henne å ikke ha en slik likhet med sønnen sin. Hverken hudfarge eller øyenfarge (antar han har brune øyne siden det er en dominant farge).

Ellers tror jeg ikke servitøren mente noe vondt. Hun kunne bare latt være å spørre om det for det er faktisk ikke noe fremmede folk har noe med å gjøre.

[AnonymBruker]

Tipper venninnen din tenkte det hadde med hudfarge å gjøre, mens det egentlig handlet om alder. Kanskje ser venninnen din ut til å være i 40-50 åra. Og kvinner i den alderen med små barn har ofte adoptert. Selv om det finnes ekstreme eksempler hvor kvinner får barn i 60-åra er det ikke vanlig.

Anonymkode: 430ae...d49

[DaAg]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du synes også det er greit å stille par om når de skal barn?

 

Anonymkode: 912ee...6e9

Kommer helt an på konteksten, selvfølgelig.  

For min del kan hvem som helst spørre meg om hva som helst uten at jeg blir fornærmet, men det betyr ikke at jeg gjør det selv.

[AnonymBruker]

Jeg har selv barn som overhodet ikke ligner på meg (asiatisk far) og synes vel don venninne var litt hårsår. Det er ingen grov fornærmelse å være adoptert, liksom. Og at barnet ikke ligner på henne bør hun vel ha blitt vant til

Så jeg tenker at det er unødvendig å bli fornærmet over et slikt spørsmål. Selv om jeg ville vært forsiktig med å spørre selv.

Anonymkode: c4f86...75f

[AnonymBruker]

Jeg kunne funnet på å spørre det samme. Jeg har barn som er adoptert og er interessert det, syns det er hyggelig å prate om. Har aldri tatt meg nær av at noen har spurt om mine er adoptert. Greit at man ikke trenger å spørre å greve om alt, men det får da være måte på hva man skal bli fornærmet over.

Anonymkode: 82656...20e

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, DaAg skrev:

Kommer helt an på konteksten, selvfølgelig.  

For min del kan hvem som helst spørre meg om hva som helst uten at jeg blir fornærmet, men det betyr ikke at jeg gjør det selv.

Når du svarer så vagt på spørsmål du vet (eller burde vite) svaret på,bare fordi du vil ikke tape ansikt.

Greit,den leken gidder jeg ikke å være med på-

Anonymkode: 912ee...6e9

[AnonymBruker]

Det er over streken å spørre. Litt som å spørre kunden sin "så hva jobber du med da?" eller "er du ufør?"

Slike ting er personlig og ikke egnet for småprat med kunde

Når det er sagt er det kanskje litt hårsårt å reagere slik, men om hun har fått den type oppmerksomhet mot seg og ungen før, så kan jeg skjønne man blir lei av folks ubetenksomhet. Noen ganger er eneste måten å oppdra voksne folk å reagere med irritasjon

Anonymkode: f3e37...21f