Hva er deres grunner til å gå ned i vekt/livsstilsendring?

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp og inspirasjon til å ikke gi opp livsstilsendringen min og vil gjerne høre deres grunner til at dere prøver å holde dere i aktivitet og spise sunt. 

Kort fortalt så har jeg vært normalvektig men litt over idealvekten i flere år. Nylig bikket jeg over til "overvektig" ifølge BMI og i tillegg til "tallenes tale" så kjenner jeg det godt på kroppen, både i utseende og i fysisk form at jeg ikke er spesielt sunn. Har en for høy fettprosent og i tillegg kunne jeg gjerne tenke meg å være sprekere med tanke på overskudd i hverdagen. 

Jeg har i løpet av sommeren prøvd å ta litt tak og det har faktisk blitt en del jogge- og sykkelturer. Men motivasjonen svinger en del fra dag til dag (kan være veldig aktiv en dag og sitte i ro neste dag). Det har også vært en del "feriehappenings" på matfronten. Mye utespising, alkohol og selskaper, så på kostholdsfronten har det heller ikke vært helt supert. 

Fordi jeg såvidt er overvektig og ikke ser spesielt stor ut med "riktige" klær så har jeg nok en tendens til å bagatelisere behovet mitt for å endre livsstil. Det er alltid noen som "trenger det mer" i forhold til helse og velvære. Problemet med å la det skure og gå på den måten som jeg har gjort er at jeg ser at vekten stadig sniker seg oppover. Kanskje bare i gjennomsnitt 3-4 kg i året, men det er jo mye bedre å ta skikkelig tak nå enn å vente i fem år til jeg veier enda mer og er enda mer usunn. 

Det aller største problemet mitt er mat. Jeg kan ha utrolig dårlig impulskontroll, både til å kjøpe drittmat av og til (egentlig ikke såå ofte) men hovedproblemet er de sosiale situasjonene. Setter noen frem en kake, tar jeg to stykker. Hvis jeg er på resturant og spiser så spiser jeg opp hele posjonen selv om den er giga osv. Er jeg på middagsselskap hos noen forsyner jeg meg to ganger... Det er jo ikke noen krise å unne seg noe godt av og til, men problemet er at jeg mister motivasjonen og følelsen av progresjon noe som igjen gjør det lettere å "drite i det". 

Kan legge til at jeg er 27 år og har en BMI på 24/25. Fettprosent rundt 30-35 iflg. Aria-vekten. 

 

Anonymkode: 2ceb4...546

[AnonymBruker]

Jeg vil komme inn i den flotte garderoben min igjen, som nå henger ubrukt. 

Anonymkode: d4dbc...48f

[AnonymBruker]

Jeg vil være en sterk og lykkelig person som føler meg flott og har masse god sex! 

Anonymkode: 2deb1...7c6

[Viljaa]

- Jeg vil planlegge hva jeg skal ha på meg utifra andre kriterier (praktisk, pent, passer til kleskode etc.) enn hva som til en hver tid skal prøve å skjule magen eller størrelse på lårene. 

- Jeg har lyst til å være i stand til å delta på turer og andre aktiviteter sammen med andre uten å være redd for å slite meg helt ut eller være sinke. 

- Jeg har lyst til å ha et naturlig forhold til mat hvor jeg har gode rutiner og ikke bare går rundt og har cravings fordi jeg har vent meg til enorme posjoner og fet mat. 

- Jeg har lyst til å sove bedre uten at jeg føler at magen er i veien. 

- Følelsen av å kunne gå i kjoler eller skjørt uten at lårene gnisser sammen. 

- Jeg har lyst til å føle meg mer vel i kroppen min og dermed også være mer bekvem i sosiale situasjoner. Har ikke tall på hvor ofte jeg drar hjem tidlig eller dropper en happening fordi jeg føler meg oppblåst eller uvel. 

- Å kunne bruke litt tettsittende klær uten å føle meg ekstremt uvel. Gleder meg til jeg kan dra i bryllup uten å ikle meg noen telt-kjoler fordi jeg ikke liker å vise frem for mye. 

- Gleder meg også til å faktisk kunne tenke investering når jeg kjøper meg klær. Akkurat nå er det uaktuelt å kjøpe mer enn nødvendig og i alle fall ikke noe særlig opp i pris eller kvalitet fordi det er i størrelser jeg absolutt ikke er komfortabel i. 

[Silfen]

Først og fremst var det pga ryggen. Den er fremdeles boss,  men jeg husket faktisk ikke hvor mye bedre det var å være normalvektig siden jeg var feit så lenge. Så nå som jeg er her, så er det bevegelse først og fremst. Så deilig å kunne gjøre hva jeg vil. Deretter klær, smette inn i små størrelser uten issue. Og jeg må jo innrømme at det at noen finner meg litt attraktiv innimellom drar opp. Så det er vel mer grunner til ikke å gå opp igjen. Vektnedgangen åpnet øynene mine for ting jeg ikke husket hvordan var.

[^^Belle^^]

For min del var det først og fremst for å føle meg bedre med meg selv, ''hjemme'' i min egen kropp om du skjønner. Jeg lå akkurat der du ligger nå, på øvre normalskala, nedre overvektig-skala.

Nå som jeg er der jeg vil være, kjenner jeg store forandringer i kroppen. Jeg har veldig mye mer overskudd enn jeg hadde, og det er ikke ork å gjøre noen ting. På det verste anså jeg hverdagsaktivitet som å gå opp trapper som ''trening''. Jeg elsker å bruke de klærne jeg vil bruke, og jeg har bedre selvtillit fordi jeg faktisk er fornøyd med kroppen min. Årets sommertur til varmere strøk er første gang i hele mitt liv hvor jeg ikke har følt meg selvbevisst mtp. kroppen min i bikini. Og tro meg, selv om jeg er tynn nå, har jeg tydelige tegn etter fødsel, som strekkmerker, som jeg ikke hadde før. Allikevel er jeg altså fornøyd nå, noe jeg aldri har vært. Og DEN følelsen er verdt det, jeg lover!

[AnonymBruker]

35 minutter siden, ^^Belle^^ skrev:

For min del var det først og fremst for å føle meg bedre med meg selv, ''hjemme'' i min egen kropp om du skjønner. Jeg lå akkurat der du ligger nå, på øvre normalskala, nedre overvektig-skala.

Nå som jeg er der jeg vil være, kjenner jeg store forandringer i kroppen. Jeg har veldig mye mer overskudd enn jeg hadde, og det er ikke ork å gjøre noen ting. På det verste anså jeg hverdagsaktivitet som å gå opp trapper som ''trening''. Jeg elsker å bruke de klærne jeg vil bruke, og jeg har bedre selvtillit fordi jeg faktisk er fornøyd med kroppen min. Årets sommertur til varmere strøk er første gang i hele mitt liv hvor jeg ikke har følt meg selvbevisst mtp. kroppen min i bikini. Og tro meg, selv om jeg er tynn nå, har jeg tydelige tegn etter fødsel, som strekkmerker, som jeg ikke hadde før. Allikevel er jeg altså fornøyd nå, noe jeg aldri har vært. Og DEN følelsen er verdt det, jeg lover!

Så gøy å høre fra noen som har "vært der"! Gratulerer med gjennomført endring. Unner deg veldig den følelsen. 

Selv om helse så absolutt er hovedmålet mitt og det viktigste målet med tanke på fremtiden så kan jeg glatt innrømme at jeg kjenner meg igjen i mange av de litt mer "overfladiske" grunnene som mange oppgir her. Særlig dette med klær. Jeg er så lei av å skulle forholde meg til en kropp jeg ikke er komfortabel i når jeg velger klær. Ofte så ender jeg opp med noe som enten er for løst og flagrete (får meg gjerne til å se større ut enn jeg egentlig er) eller alternativt noe jeg ikke føler meg vel i fordi det er for stramt og tettsittende. 

Anonymkode: 2ceb4...546

[bippo]

Jeg har alltid veid rundt 50 kg, enten litt under eller litt over, og nå som jeg har gått opp til 65 kg føler jeg meg ikke som meg selv rett og slett. Pluss at jeg fikk helt sjokk da jeg fikk gnagsår mellom lårene for første gang, så det er faktisk en veldig stor grunn til at jeg ønsker å gå ned i vekt. Jeg ønsker å kunne kjøpe akkurat de klærne jeg vil, uten å tenke på at det skal skjule noe, og jeg ønsker å føle meg sexy igjen.

Nå skal det sies at jeg ikke skal helt ned til 50 kg, for da var jeg litt i tynneste laget, men 55 kan være fint. 

[AnonymBruker]

- Unngå diabetes. Jeg er pre-diabetiker, så hvis jeg hadde fortsatt med å spise brød/ris/pasta/poteter hver dag så hadde jeg sannsynligvis hatt diabetes allerede (la om kosten for 7 år siden)

- Sover bedre

- Fiser mindre og er mindre oppblåst

- Har mer overskudd

- Jevnere humør (mine blodsukkersvingninger kan være brutale for de rundt meg...)

- Bedre immunforsvar (er sjeldent syk lenger, og når jeg er, så blir jeg mye fortere frisk igjen)

- Mindre inflammasjon i kroppen (merker det på leddsmerter)

- Bedre prestasjon på trening (etter ca ett år på lavkarbo... det tar tid å venne kroppen til å jobbe på et nytt brennstoff, selv om det er det brennstoffet den burde brukt fra starten av)

- Raskere restitusjon

Anonymkode: fce96...565

[AnonymBruker]

1 time siden, bippo skrev:

Jeg har alltid veid rundt 50 kg, enten litt under eller litt over, og nå som jeg har gått opp til 65 kg føler jeg meg ikke som meg selv rett og slett. Pluss at jeg fikk helt sjokk da jeg fikk gnagsår mellom lårene for første gang, så det er faktisk en veldig stor grunn til at jeg ønsker å gå ned i vekt. Jeg ønsker å kunne kjøpe akkurat de klærne jeg vil, uten å tenke på at det skal skjule noe, og jeg ønsker å føle meg sexy igjen.

Nå skal det sies at jeg ikke skal helt ned til 50 kg, for da var jeg litt i tynneste laget, men 55 kan være fint. 

Jeg har det på akkurat samme måte... Jeg var veldig tynn i ungdommen og bekymret meg aldri for vekten. Er nå oppe i nesten 70 kg mot rundt 50 kg som mitt tynneste etter puberteten. Vil heller ikke helt ned igjen, og tror nok at det er mer enn bare usunn livsstil som har endret kroppen (har fått litt mer voksne former i tillegg til det jeg ikke vil ha). 

Akkurat i første omgang vil jeg ned til 60 og se hvordan jeg føler meg der. Kanskje 55-58, men det er vanskelig å si når det er en del år siden jeg veide så lite og derfor ikke vet hvordan det føles. Da jeg først begynte å legge på meg ble jeg ganske besatt av tanken på å veie 50 kg igjen og tenkte at det var idealvekten, men tror jeg at jeg kler noen kilo over bedre. Og ikke minst så tror jeg at jeg hadde vært nødt til å spise ganske lite for å klare å holde på vekten ved 50 kg og det tror jeg ikke går i lengden. 

Jeg finner meg selv i å google Khloe/Kim Kardashian weight loss. Haha, blir litt flau. Er ikke noen fan og jeg vet at det er mye plastikk og triks på de damene, men samtidig er det veldig motiverende å se at man kan gå ned i vekt og se bra ut uten å ha vært kjempeovervektig eller bli syltynn. 

Anonymkode: 2ceb4...546

[Gjest Margit Spat]

Min motivasjon er at jeg vil vekk fra å hovedsakelig henge i store størrelser-avdelingen i klesbutikkene, og være lykkelig hver gang jeg finner et plagg som både sitter fint på kroppen og som ikke er supertrist. Jeg vil heller passe inn i de fine klærne som finnes i normale størrelser. Dessuten har jeg arvet en bunad som jeg gjerne vil inn i. 

Av mer helsemessige årsaker, så sliter jeg med plantar fascitt (vondt under hælen), og det har jeg hatt til og fra i flere år. Det kan ha sammenheng med overbelastning pga overvekt. 

Mine mål for vektnedgang er store, og krever omfattende og dels permanente livsstilsendringer. Dette fordi min BMI er en hel del høyere enn din. Jeg er godt i gang, følger den progresjonen jeg har satt meg, og har fremdeles et stykke igjen. Det viktigste, og enkleste, grepet jeg har gjort, er å redusere sukkerinntaket. Jeg har sluttet helt å drikke sukkerholdig brus, og jeg spiser godteri og kaker kun når det er helg. Dette tror jeg er lure grep uansett om man vil ned i vekt eller ikke  
Jeg synes også at sommerferien er en utfordrende tid for bevisst diett, pga det sosiale. Jeg har vært måteholden med alkohol, men har unnet meg ett eller to glass hvitvin i sosiale sammenhenger, uavhengig av om det er helg eller hverdag. Større mengder alkohol, sprit og kjempesøte drinker har jeg holdt meg unna. 

Jeg tror det er lurt å gjøre noen små grep tidlig, hvis du ser at vekten øker gradvis for hvert år. Jeg gjorde av ulike årsaker ikke det, og har en større jobb å gjøre nå. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg trenger litt hjelp og inspirasjon til å ikke gi opp livsstilsendringen min og vil gjerne høre deres grunner til at dere prøver å holde dere i aktivitet og spise sunt. 

Kort fortalt så har jeg vært normalvektig men litt over idealvekten i flere år. Nylig bikket jeg over til "overvektig" ifølge BMI og i tillegg til "tallenes tale" så kjenner jeg det godt på kroppen, både i utseende og i fysisk form at jeg ikke er spesielt sunn. Har en for høy fettprosent og i tillegg kunne jeg gjerne tenke meg å være sprekere med tanke på overskudd i hverdagen. 

Jeg har i løpet av sommeren prøvd å ta litt tak og det har faktisk blitt en del jogge- og sykkelturer. Men motivasjonen svinger en del fra dag til dag (kan være veldig aktiv en dag og sitte i ro neste dag). Det har også vært en del "feriehappenings" på matfronten. Mye utespising, alkohol og selskaper, så på kostholdsfronten har det heller ikke vært helt supert. 

Fordi jeg såvidt er overvektig og ikke ser spesielt stor ut med "riktige" klær så har jeg nok en tendens til å bagatelisere behovet mitt for å endre livsstil. Det er alltid noen som "trenger det mer" i forhold til helse og velvære. Problemet med å la det skure og gå på den måten som jeg har gjort er at jeg ser at vekten stadig sniker seg oppover. Kanskje bare i gjennomsnitt 3-4 kg i året, men det er jo mye bedre å ta skikkelig tak nå enn å vente i fem år til jeg veier enda mer og er enda mer usunn. 

Det aller største problemet mitt er mat. Jeg kan ha utrolig dårlig impulskontroll, både til å kjøpe drittmat av og til (egentlig ikke såå ofte) men hovedproblemet er de sosiale situasjonene. Setter noen frem en kake, tar jeg to stykker. Hvis jeg er på resturant og spiser så spiser jeg opp hele posjonen selv om den er giga osv. Er jeg på middagsselskap hos noen forsyner jeg meg to ganger... Det er jo ikke noen krise å unne seg noe godt av og til, men problemet er at jeg mister motivasjonen og følelsen av progresjon noe som igjen gjør det lettere å "drite i det". 

Kan legge til at jeg er 27 år og har en BMI på 24/25. Fettprosent rundt 30-35 iflg. Aria-vekten. 

 

Anonymkode: 2ceb4...546

Jeg har merket litt plager som jeg tilskriver at jeg har gått opp 20 kg!
Smerter i ledd, spesielt hofter og korsrygg, stive muskler, nummenhet pga vannansamlinger, lite energi, blir fort sliten.

 

Anonymkode: de5e2...693

[Ciara]

Jeg var åtte kilo over matchvekt etter at jeg fikk minstemann. Det er egentlig ikke så mye, men nok til at jeg ikke følte meg helt komfortabel. Klærne satt heller ikke spesielt godt lenger.

Men det verste var egentlig at jeg var i dårlig form. Hadde lite energi, rett og slett. Jeg ville ha overskudd.

 

[Gjest godt]

Jeg har så mange fine klær som jeg elsket å gå i før, som jeg ser stappa ut i hvis jeg trer på meg nå. Disse skal jeg ha på meg igjen!

Jeg følte meg kjempefin før når jeg veide det jeg har som mål om å veie igjen, så dit skal jeg tilbake!

Jeg er en mer utadvendt og tilfreds person når jeg trives i mitt eget skinn, noe som gjør at jeg dessverre distanserer meg fra mye når jeg ikke føler meg vel. Jeg har lettere for å snakke med folk, flørte med menn, og bare være fri og frank når ikke hodet fokuserer på om jeg ser "feit" ut.

Ansiktet mitt er så mye finere når kinnbeina kommer litt tydeligere frem. 

Jeg kan shoppe igjen! Jeg har så lyst til å kjøpe meg klær for tiden, men ser ikke vitsen når dette bare er en midlertidig vekt for meg uansett. Jeg har vært og kommer til å være minst én størrelse mindre når jeg når målet, og da er det bortkastet å shoppe nå.

 

Det var de overfladiske grunnene.

 

Ellers tenker jeg veldig mye på helsa mi. Jeg vet at både kropp og sinn har bedre av en bedre livsstil enn det jeg har hatt de siste månedene, så det er deilig å vite at jeg gir kroppen og hjernen de næringsstoffene som er nødvendige for å fungere optimalt! Pluss at trimmen gjør at hjerte og andre muskler får kjørt seg, noe som også er veldig godt for helsa.

 

Det skal sies at det ikke er mange kiloene det er snakk om for min del. Jeg er normalvektig nå (og etterpå), og skal bare krype noen få sifre ned på BMi-skalaen til jeg er der hvor klærne og hodet er på rett plass igjen.

Endret 9. august 2016 av godt

[AnonymBruker]

Takk for masse god inspo, dere! Dere holdt meg gående i dag til tross for at jeg var ganske langt nede i en motivasjonsdal da jeg skrev innlegget. 

 

TS

Anonymkode: 2ceb4...546

[^^Belle^^]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så gøy å høre fra noen som har "vært der"! Gratulerer med gjennomført endring. Unner deg veldig den følelsen. 

Selv om helse så absolutt er hovedmålet mitt og det viktigste målet med tanke på fremtiden så kan jeg glatt innrømme at jeg kjenner meg igjen i mange av de litt mer "overfladiske" grunnene som mange oppgir her. Særlig dette med klær. Jeg er så lei av å skulle forholde meg til en kropp jeg ikke er komfortabel i når jeg velger klær. Ofte så ender jeg opp med noe som enten er for løst og flagrete (får meg gjerne til å se større ut enn jeg egentlig er) eller alternativt noe jeg ikke føler meg vel i fordi det er for stramt og tettsittende. 

Anonymkode: 2ceb4...546

Tusen takk for det!

Jeg innrømmer glatt at hovedmotivasjonen min var overfladisk.  Alt det andre er bare en velkommen bonus. Nå var jo ikke jeg veldig stor da, så det eneste jeg led av var latskap. Men hadde det kommet flere kilo så er det jo klart at helserisikoen hadde vært større for meg også.

[AnonymBruker]

Vel.. Jeg har aldri vært normalvektig, så det har jeg lyst til å prøve.

Helsa er selvfølgelig viktig. Vi har diabetes i familien. Så det vil jeg unngå! I tillegg til å unngå all den belastninga på knær, f.eks.

Jeg får mer overskudd og energi, og humøret blir så SÅ mye bedre når jeg er aktiv. Jeg får sånn depresjon etter å ha spist godteri/mye hveteprodukter. :b 

Jeg vil kunne kle meg i det jeg vil. Jeg vil bli behandlet som et menneske, ikke som en avskyelig fettklump. Og jeg vil at neste gang jeg ser kjæresten min, så blir han målløs!

Og så vil jeg nå Uhuru peak..høyeste punktet på Kilimanjaro. 

 

 

Anonymkode: f7c0c...8a5

[Gjest Sobril]

Min motivasjon er att jeg gikk opp over 30 kilo i siste svangerskap. Det er seks måneder siden jeg fødte, og jeg har fem kilo igjen til matchvekt.

Den største motivasjonen er imidlertid at jeg ble mor i voksen alder (42), og vil gjøre mitt for å være så sunn, sprek og bevegelig som mulig i åra fremover. Både for min egen del og barnets. Er ikke så opptatt av vekt lenger, men vil gjerne være "helsunn". Så får fjortiskroppen komme som en bonus  

[AnonymBruker]

Det jeg savner mest av alt, er å bare kunne gå inn i en hvilken som helst butikk og vite at de har klær som passer meg. 

Så vil jeg kle meg i klær som er fine og jeg liker, ikke etter hvilke klær som skjuler magen og overarmene min mest.

Jeg føler meg stor og klossete i denne kroppen. Det er ubehagelig å føle at jeg ikke har full kroppskontroll.

Jeg merker det på selvtillitten. Det var aldri et problem før, men nå tenker jeg ofte at andre folk tenker "der kommer feita". 

Jeg pleide å være slank, men tidlig i 20 årene la jeg meg til dårlige vaner med mye god mat, godteri og alkohol, og veldig lite fysisk aktivitet. Så har vekta krøpet sakte men sikkert oppover, nesten uten at jeg har merket set selv. 

For meg er problemet godteri. Jeg er en skikkelig, skikkelig godtemoms. 

Anonymkode: ef08e...f51

[AnonymBruker]

Du skal ikke la deg påvirke av andre. Om du veier 40kg eller 150kg spiller ingen rolle. Så lenge du er fornøyd med deg selv.

Anonymkode: fbefb...892