Å godta at man bare er en i mengden.

[AnonymBruker]

Dette er et svar jeg har sett av og til her på kg. Og det er til å få angst av. For nei, alle er ikke en i mengden. Noen skiller seg ut, pga utseende, utstråling og diverse ting. Og så kommer det an på hvilken interesse man har. En som ikke er lik meg i det hele tatt, totalt uintressant, ikke har noe jeg bryr meg om vil jo bliven i mengden for meg og omvendt. Men finnes det seriøst folk, som mener at man bare skal godta at man er en av mange? Det er jo som og si at man kan bare gi opp 

Anonymkode: fce83...6f8

[AnonymBruker]

Hva mener du at du er, da? Du er en av mange. En helt tilfeldig person født helt tilfeldig i verdens frieste og mest privilegerte land. Det at du er du og glad i deg selv (vi er alle det) gjør deg ikke mer verdt eller mer uerstattelig enn en helt tilfeldig syrisk flyktning som trolig i morgen er feid av brettet. Og vi kan alle bli bedre mennesker av å innse akkurat det. At det er helt tilfeldig at du er trygg og de er utrygge. Det er ikke fortjeneste, egenskaper eller dyktighet. Det er flaks.

 

og så kan du, som alle andre, velge å være "noen". En en Obama, en Malala eller en som ofrer fritida på Røde kors eller leger uten grenser. En som gjør dugnad i nabolaget og skaper den verden du vil ha i stedet for å si "noen må ta tak". For de noen-ene er de som ikke er en av mengden. De er dem som etter sin bortgang har gjort en forskjell.

 

At du har rødt hår heller enn blondt er virkelig ikke noe som skiller deg fra de milliarder andre mennesker på jorden. Hva slags forbedring av verden mener du det skulle skape? 

 

Du må skille mellom din livsmening (finn deg en) og din mening for folk flest (ikke-eksisterende med mindre, altså, du velger å bli "noen" heller enn å vente på dem).

Anonymkode: 3276f...de9

[Gjest Evans]

Vi er alle unike, men vi er samtidig alle bare en del av mengden. De færreste av oss kommer til å bli kjendiser i Hollywood, mange milliardærer med hundre skuter, eller toppolitikere. 

At vi ikke stikker oss ut for hele verden, trenger ikke å bety at vi ikke har mål, ambisjoner, er like som alle andre eller bare skal gi opp hele livet. 

Hvis ingen av av oss skulle vært en del av den store mengden, ville vi ikke fått samfunnet vårt til å gå rundt. Vi trenger alle de tusen byråkratene, vi trenger alle renholdere, vi trenger alle de som jobber i helsevesenet og vi trenger alle mellomlederne som aldri blir noe annet enn en mellomleder. Også trenger vi de som stikker seg ut, og virkelig skiller seg ut fra mengden - så mengden kan ha noe å se på. 

 

 

[Gjest Belle âme]

Husk at du er deg sjølv heilt unik  ....Sånn som alle dei andre.