Gå fra å telle kalorier til å begynne på lavkarbo

[Strawberrygirl]

Noen som har gjort det? 

Jeg har telt kalorier siden januar, og har gått ned 11kg. Har fortsatt 10-12 kg igjen Før jeg er på trivselsvekt. Problemet nå er at vekta har stått stille i 8 uker, og jeg har så og si sluttet å telle. Ble lei når vekta ikke rikket seg, og har gradvis bare sluttet. Jeg har de siste 8 ukene begynt å jogge, og har endelig begynt å kjenne at jeg er i bedre form.

Skulle så gjerne ha fortsatt å gå ned i vekt, og har lest litt om lavkarbo. Det virker som mange går raskt ned i vekt med denne metoden/dietten/livsstilen. Det jeg lurer litt på er om jeg kommer til å klare å Gjøre om tankegangen  og spise så mye fett, som lavkarbo "krever". Jeg er også generelt veldig glad i brød og lurer på hva som skjer når jeg har nådd trivselsvekta. Jeg både trur og vet at jeg ikke kommer til å klare å leve lavkarbo resten av livet. Er derfor redd for at jeg kommer til å gå raskt opp u vekt igjen.

Noen som har noen erfaringer de vil dele med meg?

[Pringle]

Jeg har ikke erfaring med lavkarbo selv (hvis du ikke regner +/-100g som lavkarbo), men jeg har erfaring med vektoppgang, -nedgang og -vedlikehold og noe kunnskap om lavkarbo. 

De kiloene folk går så raskt ned med lavkarbo, er vannvekt, og ikke fett. De kommer dermed også fort på igjen når man slutter med lavkarbo.

Det viktigste for at en vektkontrollsdiett skal fungere, er at den 1) har riktig antall kalorier for deg, 2) at du kan og vil følge den og 3) at du følger den.

Når man nærmer seg målvekt, går vektnedgangen saktere (fordi man har mindre fett å tære på). Da må man være mer påpasselig med kaloriinntaket, og gjerne litt mer nøyaktig med tellingen, og mye mer tålmodig. Hvis du gir opp (det som fungerer) på dette stadiet, vil du ikke nå målet ditt. 

Du har kommet i bedre form, og er aktiv, og jeg antar at du er normalvektig eller ihvertfall nesten normalvektig, og det er mye viktigere enn at du treffer akkurat vektmålet ditt. Kanskje er din nåværede vekt din trivselsvekt, og det du tenker på som trivselsvekt, egentlig er en uoppnåelig idealvekt, eller noe som du må slite for å oppnå. Det vil også medføre mer "forsakelser" (lavere kaloriinntak og/eller mer fysisk aktivitet) å opprettholde en lavere vekt. Du må selv avgjøre om det er verdt det.

Det krever et skifte i tankegang å tillate seg å spise mer fett. Jeg har selv vært veldig engstelig, for jeg vokste opp med fettfrykt, og troen på at fett var "tomme kalorier". Men jeg har også alltid hatt et ganske stort behov for fett, og jeg har dekket det med ikke så lure løsninger. Jeg har et mye bedre kosthold nå, med mer naturlig forekommende fett. Det er bare å velge helmelk istedenfor skummet, ta litt smør under pålegg som skinke og ost, smørøye på grøt, steke i litt olje, bruke oljedressing på salat, rømme som dipbasis, ikke skjære bort fettrand på koteletter, velge kjøttdeig istedenfor karbonadedeig, få i seg oljen fra bokser med tunfisk og sardiner i olje (hvis oljen er god), spise litt nøtter. Det er ikke meningen å drukne maten i fett, men å innta så mye at maten smaker godt og man tar opp mer av næringen i feks grønnsaker.

Appetitten din for enkelte typer matvarer kan komme til å endre seg over tid - jeg hadde en periode hvor jeg fikk et merkelig sug etter korn og gryn og brød og pasta, etter at jeg hadde kuttet en del ned på dette en stund. Nå har det roet seg, men jeg sitter igjen med en helt utrolig matglede, og er ikke lenger bekymret for å legge på meg, og det er jeg så takknemlig for.

Endret 9. august 2016 av Pringle
skrivefeil

[Strawberrygirl]

7 timer siden, Pringle skrev:

Jeg har ikke erfaring med lavkarbo selv (hvis du ikke regner +/-100g som lavkarbo), men jeg har erfaring med vektoppgang, -nedgang og -vedlikehold og noe kunnskap om lavkarbo. 

De kiloene folk går så raskt ned med lavkarbo, er vannvekt, og ikke fett. De kommer dermed også fort på igjen når man slutter med lavkarbo.

Det viktigste for at en vektkontrollsdiett skal fungere, er at den 1) har riktig antall kalorier for deg, 2) at du kan og vil følge den og 3) at du følger den.

Når man nærmer seg målvekt, går vektnedgangen saktere (fordi man har mindre fett å tære på). Da må man være mer påpasselig med kaloriinntaket, og gjerne litt mer nøyaktig med tellingen, og mye mer tålmodig. Hvis du gir opp (det som fungerer) på dette stadiet, vil du ikke nå målet ditt. 

Du har kommet i bedre form, og er aktiv, og jeg antar at du er normalvektig eller ihvertfall nesten normalvektig, og det er mye viktigere enn at du treffer akkurat vektmålet ditt. Kanskje er din nåværede vekt din trivselsvekt, og det du tenker på som trivselsvekt, egentlig er en uoppnåelig idealvekt, eller noe som du må slite for å oppnå. Det vil også medføre mer "forsakelser" (lavere kaloriinntak og/eller mer fysisk aktivitet) å opprettholde en lavere vekt. Du må selv avgjøre om det er verdt det.

Det krever et skifte i tankegang å tillate seg å spise mer fett. Jeg har selv vært veldig engstelig, for jeg vokste opp med fettfrykt, og troen på at fett var "tomme kalorier". Men jeg har også alltid hatt et ganske stort behov for fett, og jeg har dekket det med ikke så lure løsninger. Jeg har et mye bedre kosthold nå, med mer naturlig forekommende fett. Det er bare å velge helmelk istedenfor skummet, ta litt smør under pålegg som skinke og ost, smørøye på grøt, steke i litt olje, bruke oljedressing på salat, rømme som dipbasis, ikke skjære bort fettrand på koteletter, velge kjøttdeig istedenfor karbonadedeig, få i seg oljen fra bokser med tunfisk og sardiner i olje (hvis oljen er god), spise litt nøtter. Det er ikke meningen å drukne maten i fett, men å innta så mye at maten smaker godt og man tar opp mer av næringen i feks grønnsaker.

Appetitten din for enkelte typer matvarer kan komme til å endre seg over tid - jeg hadde en periode hvor jeg fikk et merkelig sug etter korn og gryn og brød og pasta, etter at jeg hadde kuttet en del ned på dette en stund. Nå har det roet seg, men jeg sitter igjen med en helt utrolig matglede, og er ikke lenger bekymret for å legge på meg, og det er jeg så takknemlig for.

Tusen takk for godt svar 😊 

Jeg er ikke normalvektig enda, er på overvekt på bmi skalaen. Jeg er 158 cm høy og veier 74 kg nå. 

Det er nok som du sier at man må holde seg til den metoden man velger. Jeg har jo blitt sløv med kaloritellinga siden jeg er litt lei. Det har nok bidratt til at jeg har stagnert over så lang tid. Ble bare så ufattelig lei av å telle kalorier. Kanskje jeg skal vente litt med lavkarbo. 

Det frister å trene mer og spise sunt uten å telle kalorier en stund. Kanskje jeg skal prøve det en stund. Kjenner bare generelt det er så kjedelig å Være på slanker'n. En ting er i.hvertfall sikkert, og det er at jeg aldri skal sette meg selv i denne situasjonen igjen! 

Jeg syns det er veldig gøy at jeg kjenner at formen begynner å bli bedre igjen. Så det Gjør jo at det er motiverende å fortsette å jogge 😃 

[tirben]

Det stemmer ikke at det man går ned på lavkarbo er vanntett! Folk kan gå ned 30-40 kg på lavkarbo og så mye vann har de selvsagt ikke. 

Når man begynner på lavkarbo, er det en livstilsendring, og ikke kur! Man må som du sier, endre hele tankesettet sitt, fett er bra, men ikke brød , poteter, pasta etc. Man lærer seg raskt alltid sjekke karboinnhold i matvarer. Inneholder matvaren under 5g kh pr 100 gram mat, kan man spise det. Når man lever på strikt lavkarbo, skal man helst ligge under 25 g kh på dag. Det er uvant i begynnelsen, men går greit efterhvert.  

Men når du er nede på match vekt, kan  du ikke gå tilbake til gammelt kosthold, da legger du på deg igjen.  Du blir fort vant til at du ikke spiser brød. Jeg spiser så og si aldri brød, pasta, ris eller poteter og tenker ikke over at jeg savner det heller. 

Men du kan lagre knekkebrød og  brød  av frø og nøtter, i stedet for av mel. 

Mye å sette seg inn i begynnelsen, men det går greit etter hvert! 

[Gjest Runforit]

Man kan fint gå fra lavkarbo til "vanlig" kosthold. Kalori inn/ut gjelder uansett. Grunnen til at de fleste går ned lettere på lavkarbo er fordi fett metter lenger og mange slutter med småspising fordi blodsukkeret er mer stabilt. Men om du spiser 300 kcal i brød eller nøtter spiller ingen trille. Du kan holde på litt mer vann ved "vanlig" kosthold, men kroppen lagrer ikke mer eller mindre fett av visse matvarer.

[AnonymBruker]

Har du prøvd å leve uten brød? Jeg syntes det var utenkelig for 10 år siden og fnyste av tanken. Men etter å ha prøvd det må jeg virkelig si at det ikke frister å gå tilbake. Har knapt spist brød på 7 år nå. Nå vet jeg jo at det ikke er sunt, men smaken frister ikke heller. Det er jo så mye bedre mat der ute som jeg heller velger! Omelett, egg og bacon, naturell yoghurt med hjemmelaget nøttegranola og generelt kjøtt. Elsker kjøtt i alle former. Gjerne med en god og feit saus og stekte grønnsaker med lite karbohydrater som for eksempel brokkoli/rosenkål/blomkål/paprika/purre.

Man må jobbe litt med hodet før man begynner på lavkarbo etter å ha blitt ødelagt av fetthysteriet som råder i hele den vestlige verden. Men du kan slappe av, det startet som en teori uten bevis og så ble den presset frem i USA fordi "senatorer har ikke den luksusen at de kan vente til man har bevis" og så fulgte hele verden etter. Og så har det blitt repetert så mange ganger at folk tror det er sant. Spis lite karbohydrater, passelig med protein og fyll på med fett til du blir mett.

Det går jo selvfølgelig an å spise lavkarbo for å gå ned i vekt og så gå over på det kostholdet man hadde før. Men det er ganske rimelig å anta at det kostholdet som gjorde at du gikk opp i vekt før kommer til å gjøre det samme igjen...

Det er mange grunner til at lavkarbo er bra for vektnedgang for overvektige, bortsett fra den åpenbare at det er sunn mat. Den viktigste er nok at insulin er vårt viktigste fettlagringshormon. Mindre karbohydrater = mindre insulin = mindre fettlagring og derfor lettere å gå ned i vekt. Hvis man er i ketose, så vil overvektige bli ca 0,5ºC varmere, noe som er mer kcal ut.

Anonymkode: c5cf0...368