Ikke være glad på andres vegne

[AnonymBruker]

Vi var på tidlig ultralyd idag, og bestemte oss for å fortelle det til foreldrene våre og lot de fortelle det til søsknene våre(de var så stolte at de hadde sprekt om de ikke fikk fortelle det til noen). Broren til mannen min ringte med en gang han fikk beskjeden for å gratulere, han og kona var veldig glad på våre vegne. Søstra til mannen min må mest sannsynlig slite endel med å bli gravid pga overvekt(ekstrem overvekt hos mannen hennes) og hun har pcos. De har snakket om prøving i 5 år hvert fall, men ingen av de har gått inn for å endre livsstil eller gjort noe for å prøve å bli gravide. Jeg fikk vite at svigermor ringte henne for å fortelle henne nyheten istad og hun ble lei seg å gråt. Hun ringte meg etterpå og jeg stålsatte meg litt for hva hun skulle si, men hun nevnte ingenting. Hun spurte om noe helt annet og sa bare hade og la på når hun fikk svar..

Jeg forstår at det er sårt når andre blir gravide(uten å aktivt prøve spesielt) og dette er andre annonseringen i familien pluss at bestevenninna hennes nettopp har annonsert at hun også venter barn. Vi har som sagt ikke gått inn for å prøve, men vi har ikke brukt beskyttelse på 7,5 år og jeg har slitt mye med syklus/menstruasjon. Skulle faktisk inn til utredning av PCOS fordi vi ville se om det kunne være mulighet for barn i fremtiden, men testet positivt dagen etter jeg fikk time til utredning. Det sårer veldig at hun later som ingenting og at hun ikke prøver å være glade på våre vegne. Selv om vi ikke har aktivt prøvd så har jeg alltid hatt lyst på barn, men har gått utifra at det ikke har gått. Det har stukket litt hver gang noen jeg kjenner har blitt gravide, men har alltid gratulert de og vært glade på deres vegne.

Er det så vanskelig å hvert fall fake at man er glad på andres vegne?

Anonymkode: d1d33...0bb

[AnonymBruker]

Ja for noen kan dette være en veldig sår situasjone og det kan være vanskelig å fake at hun er glad. Du sier at hun gråt da svigermor fortalte det. Kanskje hun unngikk å ta det opp med deg da hun var redd for å begynne å gråte der og?

Anonymkode: 4d386...b26

[AnonymBruker]

Først: gratulerer.

Så: Når du vet at hun har slitt i fem år, og at hun tok nyheten hardt og gråt, ønsker du likevel at hun tar på en maske og lyver for deg, for å holde deg fornøyd og stryke deg med hårene? Kanskje hun regner med at moren din har sagt hvordan hun reagerte og det fortsatt er for sårt til å gratulere. Koster det så mye å stille akseptere at det var hardt for henne å høre? Du måtte lage en lang post for å høste sympati fra fremmede? 

Anonymkode: fe37a...e52

[AnonymBruker]

Gratulerer! 

Det er mye man burde føle og tenke og si. Men når dette er så sårt at hun begynte å gråte da hun hørte om det, da tenker jeg at dette fortsatt er for tøft til at hun klarer å snakke med deg om dette akkurat nå. Det er ikke så rart hvis man er ufrivillig barnløs og det kommer gravidmeldinger fra alle kanter, at man får seg en smell. Hun burde være glad på dine vegne. Det vet hun nok selv også. Men hun klarer ikke det akkurat nå - prøv å ha forsåelse for det. 

Anonymkode: 26cbe...5fa

[Fru Uperfekt]

Ja, mange klarer å fake det men kanskje hun er en som ikke klarer det.

Lykke til med graviditeten og lykke til til din svigerinne.

Akkurat som du sier at du ikke har fortalt endel så kan det være at det er det samme med henne når det komme til b.la vektendring m.m

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja for noen kan dette være en veldig sår situasjone og det kan være vanskelig å fake at hun er glad. Du sier at hun gråt da svigermor fortalte det. Kanskje hun unngikk å ta det opp med deg da hun var redd for å begynne å gråte der og?

Anonymkode: 4d386...b26

Vi har et veldig tett forhold og har grått mye med hverandre før, så jeg ville heller at hun skulle grått å vært ærlig enn å late som ingenting. Som sagt så har vi snakket mye om det at vi begge mest sannsynlig har PCOS og vi kan slite med å få barn, om jeg ikke hadde blitt gravid og hun hadde blitt det så hadde jeg blitt oppriktig glad på hennes vegne fordi jeg vet hvordan det er å gå å tenke at man ikke kan få barn.

 

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først: gratulerer.

Så: Når du vet at hun har slitt i fem år, og at hun tok nyheten hardt og gråt, ønsker du likevel at hun tar på en maske og lyver for deg, for å holde deg fornøyd og stryke deg med hårene? Kanskje hun regner med at moren din har sagt hvordan hun reagerte og det fortsatt er for sårt til å gratulere. Koster det så mye å stille akseptere at det var hardt for henne å høre? Du måtte lage en lang post for å høste sympati fra fremmede? 

Anonymkode: fe37a...e52

Som sagt, så skjønner jeg at det er sårt for henne, veldig godt faktisk. Men jeg syns heller hun kunne sagt rett ut at "Jeg hørte nyheten, gratulerer men jeg klarer ikke å forholde meg til dette akkurat nå" enn å bare ignorere det. Jeg er nok bare hormonell, men det sårt for meg også når noen så nære oss later som ingenting når vi opplever den største tingen i livet våres.

Anonymkode: d1d33...0bb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Ja, mange klarer å fake det men kanskje hun er en som ikke klarer det.

Lykke til med graviditeten og lykke til til din svigerinne.

Akkurat som du sier at du ikke har fortalt endel så kan det være at det er det samme med henne når det komme til b.la vektendring m.m

Hvor skrev jeg at jeg ikke har fortalt endel? Vi har alltid vært åpne om ting med hverandre, og hun vet alt om at vi ikke har brukt beskyttelse og at jeg skulle utredes for PCOS. Jeg vet at hun har tatt steg for å gå ned, men det varer i to mnd også går hun tilbake til å spise McDonalds og godis og mannen hennes prøver ikke i det hele tatt. Hun var inne for utredning for èn mnd siden selv og de vurderer å begynne å prøve innen det neste året..

Altså, jeg forstår som sagt utrolig godt hvor sårt dette er for henne. Men det er sårt for meg å sitte her gravid og lykkelig, men samtidig måtte gå på tå for jeg ikke vil såre henne. Hadde hun fortalt meg at hun var gravid, om så jeg ikke hadde blitt det på 10 år til, så hadde jeg grått jeg også - av glede for at hun skulle få livets velsignelse.

Anonymkode: d1d33...0bb

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke du ta det opp med henne da? Dere har ett nært forhold sier du, da må det vel kunne gå ann og ta det opp med henne på en fin måte? 

Jeg skjønner godt at hun synest det er sårt når de har prøvd lenge. Du sier du forstår at hun synest det, men det høres mest ut som du henger deg opp i hennes vekt og kosthold. 

Anonymkode: 904f8...790

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan ikke du ta det opp med henne da? Dere har ett nært forhold sier du, da må det vel kunne gå ann og ta det opp med henne på en fin måte? 

Jeg skjønner godt at hun synest det er sårt når de har prøvd lenge. Du sier du forstår at hun synest det, men det høres mest ut som du henger deg opp i hennes vekt og kosthold. 

Anonymkode: 904f8...790

Det med kostholdet var ift kommentaren jeg svarte på. 

Det er jo nettopp det som er greia her, de har jo aldri prøvd så veldig hardt. Derfor jeg sier at vi ikke aktivt prøvde, for vi gikk ikke de ekstra stegene for å finne ut hvorfor det ikke gikk av seg selv. Vi fulgte aldri med på el og sånne ting og det vet jeg at de heller ikke gjør. At ønsket hennes om barn er tilstede for det vet jeg at det er, for det var mitt ønske også. Men jeg kunne jo ikke sitte å være sint på andre som ble gravide fordi jeg ikke ble gravid på egenhånd uten å undersøke hvorfor.

 Jeg har et vennepar som prøvde i 7 år, de gikk helt ut med prøverør og alt. Når svogeren min og kona ble gravid og fortalte det til de(de er bestevenner) så ble de selvfølgelig lei seg på sine egne vegne med de ble samtidig veldig glad på deres vegne for de hadde mistet et par ganger først.

Anonymkode: d1d33...0bb

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det med kostholdet var ift kommentaren jeg svarte på. 

Det er jo nettopp det som er greia her, de har jo aldri prøvd så veldig hardt. Derfor jeg sier at vi ikke aktivt prøvde, for vi gikk ikke de ekstra stegene for å finne ut hvorfor det ikke gikk av seg selv. Vi fulgte aldri med på el og sånne ting og det vet jeg at de heller ikke gjør. At ønsket hennes om barn er tilstede for det vet jeg at det er, for det var mitt ønske også. Men jeg kunne jo ikke sitte å være sint på andre som ble gravide fordi jeg ikke ble gravid på egenhånd uten å undersøke hvorfor.

 Jeg har et vennepar som prøvde i 7 år, de gikk helt ut med prøverør og alt. Når svogeren min og kona ble gravid og fortalte det til de(de er bestevenner) så ble de selvfølgelig lei seg på sine egne vegne med de ble samtidig veldig glad på deres vegne for de hadde mistet et par ganger først.

Anonymkode: d1d33...0bb

Hun er nok ikke sint, hun er trist på vegne av seg selv. Man kan ikke styre over sine egne følelser. Og noen ganger er følelsene urasjonelle. La nyheten få synke inn og gi henne litt tid og rom, så skal du se at hun kommer til og glede seg hun og. Hele verden snurrer ikke rundt deg selv om du er gravid. 

Anonymkode: 904f8...790

[Gjest Catalina Culès]

Det kalles misunnelse og ikke alle klarer å skjule det.

Gratulerer forresten.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er nok ikke sint, hun er trist på vegne av seg selv. Man kan ikke styre over sine egne følelser. Og noen ganger er følelsene urasjonelle. La nyheten få synke inn og gi henne litt tid og rom, så skal du se at hun kommer til og glede seg hun og. Hele verden snurrer ikke rundt deg selv om du er gravid. 

Anonymkode: 904f8...790

Jeg forventer ikke at verden skal snurre rundt meg heller, jeg ville ikke det uansett. Men jeg syns jeg burde ha lov til å syns det er litt kjipt at en som er meg så nær ikke kan hvert fall sende en mld å si gratulerer eller bare si det når hun likevel ringte meg.

Anonymkode: d1d33...0bb

[Fru Uperfekt]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor skrev jeg at jeg ikke har fortalt endel? Vi har alltid vært åpne om ting med hverandre, og hun vet alt om at vi ikke har brukt beskyttelse og at jeg skulle utredes for PCOS. Jeg vet at hun har tatt steg for å gå ned, men det varer i to mnd også går hun tilbake til å spise McDonalds og godis og mannen hennes prøver ikke i det hele tatt. Hun var inne for utredning for èn mnd siden selv og de vurderer å begynne å prøve innen det neste året..

Altså, jeg forstår som sagt utrolig godt hvor sårt dette er for henne. Men det er sårt for meg å sitte her gravid og lykkelig, men samtidig måtte gå på tå for jeg ikke vil såre henne. Hadde hun fortalt meg at hun var gravid, om så jeg ikke hadde blitt det på 10 år til, så hadde jeg grått jeg også - av glede for at hun skulle få livets velsignelse.

Anonymkode: d1d33...0bb

Beklager da feil leste jeg.

Da er du ett rausere menneske enn din svigerinne.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forventer ikke at verden skal snurre rundt meg heller, jeg ville ikke det uansett. Men jeg syns jeg burde ha lov til å syns det er litt kjipt at en som er meg så nær ikke kan hvert fall sende en mld å si gratulerer eller bare si det når hun likevel ringte meg.

Anonymkode: d1d33...0bb

Forstår at det er kjipt. Gratulasjonene kommer nok etterhvert når hun har fordøyd nyheten litt.  Det ble kanskje bare litt for mye for henne akkurat der og da. Kanskje hun ringte med intensjonen om å gratulere og fake glede men klarte det ikke der og da.

Anonymkode: 4d386...b26

[Osthøvel]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun ringte med intensjonen om å gratulere og fake glede men klarte det ikke der og da.

Anonymkode: 4d386...b26

Tenkte akkurat å skrive noe lignende.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forstår at det er kjipt. Gratulasjonene kommer nok etterhvert når hun har fordøyd nyheten litt.  Det ble kanskje bare litt for mye for henne akkurat der og da. Kanskje hun ringte med intensjonen om å gratulere og fake glede men klarte det ikke der og da.

Anonymkode: 4d386...b26

Det kan hende, det har jeg faktisk ikke tenkt på. Takk for kommentaren! Får vel tatt en prat med henne til helgen, vi skal nemlig i familieselskap til de på lørdag, så får vi se da.

Anonymkode: d1d33...0bb

[Biloba]

Det ble sikkert ekstra tøft for henne fordi hun mistet en alliert. Dere var litt i samme båt, men nå har du gått videre mens hennes barnløshet fortsetter på ubestemt tid.

Jeg begynte faktisk å gråte etter et selskap der jeg møtte en som var nygravid etter 4 års prøving og assistert befruktning. Da var jeg hormonell på spray i oppstart av vårt 3. forsøk, etter nylig å ha mistet. Jeg unnet dem veldig barnet og viste glede, men på hjemvei følte jeg meg ekstra ensom i min situasjon.

Hun er den som gråter og du er den som har barn i magen. Ikke geng deg opp i hva hun ikke er for deg akkurat nå. Hun trenger nok litt tid.

[Karine4321]

Kanskje hun venter på at du selv skal fortelle henne at du er gravid? Jeg mener det er sånne ting man forteller selv, jeg hadde blitt litt fornærmet om en som stod meg nær hadde brukt en tredje person for å fortelle sånne nyheter. 

[AnonymBruker]

Du er på "plussiden" her, det er du som er gravid og ikke henne. Det er lett for deg å si at du ville vært ubetinget glad på hennes vegne hvis det var hun som hadde blitt gravid, men det vet du ikke. Og det er strengt tatt mulig å være glad på andres vegne men samtidig trist på egne vegne. Den håpløse følelsen kan være ganske overveldende, så gi henne litt alburom nå og vær raus. Du har krefter til det, det har kanskje ikke hun.

Anonymkode: fd573...d76

[AnonymBruker]

Takk til dere som faktisk har tatt dere tid til å svare på en ordentlig måte  Var nok bare litt overveldet etter mange inntrykk idag, og hormonene mine er virkelig på styr om dagen - begynner nesten å gråte om vannet ikke koker fort nok liksom Hun har skrevet til meg flere ganger idag ift middagen på lørdag, men ikke nevnt noe enda. Når det kommer til å ikke fortelle det selv, så ville vi glede de kommende besteforeldrene med å la de fortelle. De spurte selv om de vær så snill kunne si det, siden de var så stolte å ville helst rope det til hele verden. De to gangene svogeren min og kona hans har blitt gravide har også svigers fortalt det til resten av flokken.

Anonymkode: d1d33...0bb