Får så mye kommetarer på at jeg gjør ting utfra følelser

[AnonymBruker]

Har i det siste fått flere kommentarer på at jeg gjør ting utfra hva jeg føler og at jeg viser for mye følelser. De som kommenterer sier at selv viser de aldri følelser og er vel en kald person. Kjæresten min ser ikke på dette som en negativ ting. Likevel tar jeg til meg og tenker over når det kommer slike kommentarer fra forskjellige folk. 

F.eks jeg klarer ikke late som at jeg liker noen jeg virkelig misliker. Jeg kan smile og si hei, svare når jeg blir snakket til, men det stopper der. 

På akkurat dette punktet merker jeg også at jeg har lite selvinnsikt. Noe jeg ser på som flaut. Men jeg skjønner ikke hvorfor jeg må forandre meg liksom. Det er 2 mennesker hittil som har kommentert det. At jeg bryr meg for mye om venner og hva de gjør mot meg (negativt eller positiv) det skal faktisk veldig mye til før jeg dumper venninner eller sier noe dritt mot de. Men jeg tenker likevel at jeg takler det! 

Blir det sett på som svakt å vise følelser?

Anonymkode: 56b87...ad3

[AnonymBruker]

Det er viktig å kunne uttrykke følelser, men du må jo anerkjenne at følelser er irrasjonelle og at ting ikke nødvendigvis er sant bare fordi du føler det. Dersom du misliker noen uten at de har gjort deg noe, så handler det bare om at dere er forskjellige mennesker. Og da burde du klare å holde maska slik at denne personen ikke blir gjort ukomfortabel. Det er jo ikke noe "galt" med dem kun fordi de ikke er som deg.

Jeg er selv ikke flink til å være vennlig og varm mot mennesker jeg ikke er begeistret for, men jeg anerkjenner i hvert fall at dette er noe jeg må jobbe med. 

Anonymkode: 879d2...260

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er viktig å kunne uttrykke følelser, men du må jo anerkjenne at følelser er irrasjonelle og at ting ikke nødvendigvis er sant bare fordi du føler det. Dersom du misliker noen uten at de har gjort deg noe, så handler det bare om at dere er forskjellige mennesker. Og da burde du klare å holde maska slik at denne personen ikke blir gjort ukomfortabel. Det er jo ikke noe "galt" med dem kun fordi de ikke er som deg.

Jeg er selv ikke flink til å være vennlig og varm mot mennesker jeg ikke er begeistret for, men jeg anerkjenner i hvert fall at dette er noe jeg må jobbe med. 

Anonymkode: 879d2...260

Som sagt jeg misliker ikke folk uten grunn altså. Og jeg syns det er fint å kunne vise litt følelser. Men mot venner så viser jeg kun et smil og godt humør, trodde jeg da. Denne jenta fikk med seg mer tydeligvis. Men føere ganger da den andre som pleier å komme tere ting jeg gjør, sier at jeg alltid gjør en ting så stemmer ikke det. Tror jeg må jobbe med hvordan amdre oppfatter meg.

Grunnen til at jeg ikke er veldig begeistret ovenfor ei er fordi hun har prøvd deg på typen min, på typen til ei annen venninne og ved sidenav går hun å baksnakker meg til jentene. Jeg har derimot ikke nevnt et ord om at ting ikke er bra mellom oss, moe jeg kunne gjort - men ikke ser noe grunn til. 

Jeg henger meg ikke opp i hva andre mener om meg, bare reagerer sterkere når det er noe jeg opplever som urettferdig 

Anonymkode: 56b87...ad3

[AnonymBruker]

Jeg er litt som deg, men har kommet meg med årene. Jeg glemmer ikke den gangen jeg var 17-18 og møtte en tidligere venninne i byen sammen med noen andre felles venninner. Jeg trodde jeg holdt maska og var hyggelig, men fikk høre etterpå at det lå tykt utenpå at jeg ikke tålte mennesket. Hun hadde gjort noe veldig sårende mot meg noen år tidligere, men jeg hadde ikke noe ønske om å vise fiendtlighet der og da. Noen av oss "wear our heart on the sleeve" som det så fint sies, og jeg tror det kan være bra - man er ekte og prøver ikke å late som. Samtidig er det viktig å ikke alltid handle basert på følelser, enten de er positive eller negative, det kan fort gå galt. Bruk teknikker for å komme i et "nøytralt humør" og tenk på de samme situasjonene igjen, kanskje du blir veldig glad for at du ikke lot følelsene ta styringen i visse situasjoner. Samtidig blir du mer kjent med hvor mye følelsene påvirker deg. I noen tilfeller lønner det seg å legge et lite lokk på, men man skal heller ikke være uærlig med seg selv om hvordan ting føles. Personer som til stadighet reagerer kraftig og raskt med veldig mye følelser, kan nok ende opp med å bli sett på som lite moden, eller ute av stand til å bruke hodet. Dermed mister folk respekt og tiltro til deg, det er ikke spesielt gunstig.

Anonymkode: ff3e2...e1b

[fuglekvitter__]

Nei, men du beskriver ikke hvordan og hva det gjelder annet enn noe venninne greier. Hvis du har kranglet med en venninne og deretter begynner å gråte så kan det hende noen syntes du overreragerer, eller hvis du blir KJEMPE SINT hvis noen er uenig med deg, så er det kanskje greit å roe ned temperamentet hvis det er tilfellet? Sinne er også en følelse - det er ikke bare gråt og glede som er en følelse.

Endret 8. august 2016 av fuglekvinnen__

[AnonymBruker]

Nope. Aldri grått eller vist sinne ovenfor mine venninner. Eneste som ser meg gråte er typen. Litt derfor jeg ikke klarer å forstå hva folk mener. 

Anonymkode: 56b87...ad3

[AnonymBruker]

Jeg gråt på fylla en gang. Det er eneste. Eller så har jeg fått høre en annen gang at jeg syns veldig mye på en fest. For min del var det for å få i gang folk, men igjen så ble det nok feil og etter det roet jeg meg kraftig. Så kommentaren kan være at jeg bryr meg for mye om hva folk mener om meg.

Anonymkode: 56b87...ad3

[AnonymBruker]

Dersom dette kommer fra flere enn en person er det vel noe i det. Det er alltid et misforhold mellom hvordan man ser seg selv og hvordan andre ser en, det er helt naturlig. Men noen ganger er avstanden litt for stor - man tror man er nøytral, mens andre kan lese en som en åpen bok. Eller man tror man bare blir lest utifra det man sier, mens kroppsspråk og gester sier mye mer. 

Anonymkode: 879d2...260

[AnonymBruker]

Altså dette er i bunn og grunn samboers venner, men har jo kommet litt inn i vennegjengen jeg og. Så kommer man lettere overens med noen enn andre. Det siste året har jeg vært med alle samla 4 ganger. Nyttårsaften, 17 mai, en fest og grilling en gang. Vi er ofte 30-40 stk på samme sted og trodde jeg gikk litt under radaren. 

Den andre som har nevnt at jeg viser for mye følelser er ei på et helt annet sted i livet mitt, og der har jeg opplevd at hun er motsatt av meg på alle områder. Hun sier hvordan jeg bør gjøre ting, men det som faller meg naturlig er på helt motsatt rekke. F.eks hun mener at jeg burde bli jordmor.. vel, jeg besvimer av blod da.. 

Hvordan jobbe med seg selv så jeg ikke er så åpen bok fremover da? Det rare med det hele er at jeg og denne jenta ikke har vært venner på 3 mnd og vi har møttes to ganger, ingen har da merket at vi ikke kommet overens før det kommer frem at hun har pratet negativt om meg til ei annen. 

Og hvis jeg skal slutte å bry meg om hva andre mener om meg så bør jeg kunne være meg selv da, med åpen bok og alt det der. hehe

Anonymkode: 56b87...ad3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt som deg, men har kommet meg med årene. Jeg glemmer ikke den gangen jeg var 17-18 og møtte en tidligere venninne i byen sammen med noen andre felles venninner. Jeg trodde jeg holdt maska og var hyggelig, men fikk høre etterpå at det lå tykt utenpå at jeg ikke tålte mennesket. Hun hadde gjort noe veldig sårende mot meg noen år tidligere, men jeg hadde ikke noe ønske om å vise fiendtlighet der og da. Noen av oss "wear our heart on the sleeve" som det så fint sies, og jeg tror det kan være bra - man er ekte og prøver ikke å late som. Samtidig er det viktig å ikke alltid handle basert på følelser, enten de er positive eller negative, det kan fort gå galt. Bruk teknikker for å komme i et "nøytralt humør" og tenk på de samme situasjonene igjen, kanskje du blir veldig glad for at du ikke lot følelsene ta styringen i visse situasjoner. Samtidig blir du mer kjent med hvor mye følelsene påvirker deg. I noen tilfeller lønner det seg å legge et lite lokk på, men man skal heller ikke være uærlig med seg selv om hvordan ting føles. Personer som til stadighet reagerer kraftig og raskt med veldig mye følelser, kan nok ende opp med å bli sett på som lite moden, eller ute av stand til å bruke hodet. Dermed mister folk respekt og tiltro til deg, det er ikke spesielt gunstig.

Anonymkode: ff3e2...e1b

Så fordi man er et følsomt menneske så oppfattes man som barnslig? For no sprøyt. La ts være den hun er. Hva skal verden med mange kalde ufølsomme mennesker?

Anonymkode: 8fe8d...2e6

[AnonymBruker]

Helt ærlig så liker jeg meg selv som jeg er. Og takler alt som kommer min vei. I blant feller jeg en tåre så går jeg på pånytt. Ser ikke på det som verken svakt eller barnslig. 

Anonymkode: 56b87...ad3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi man er et følsomt menneske så oppfattes man som barnslig? For no sprøyt. La ts være den hun er. Hva skal verden med mange kalde ufølsomme mennesker?

Anonymkode: 8fe8d...2e6

Jeg sier vel ikke at verden er bedre med kalde, ufølsomme mennesker? Jeg sier bare at mangel på emosjonell kontroll ofte oppfattes som et tegn på å være umoden. Lik det eller ei

Anonymkode: ff3e2...e1b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sier vel ikke at verden er bedre med kalde, ufølsomme mennesker? Jeg sier bare at mangel på emosjonell kontroll ofte oppfattes som et tegn på å være umoden. Lik det eller ei

Anonymkode: ff3e2...e1b

Jeg oppfatter ikke ts som om hun har mangel på emosjonell kontroll, gjør du? Med mangel tenker jeg på de som har en utfordring, gjerne autister eller lav IQ. Men å være mer emosjonell enn kalde medmennesker oppfattes som et tegn på å være umoden? Første gang jeg har hørt et slikt utsagn. Jeg vil heller si det er motsatt.

Anonymkode: 8fe8d...2e6

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg oppfatter ikke ts som om hun har mangel på emosjonell kontroll, gjør du? Med mangel tenker jeg på de som har en utfordring, gjerne autister eller lav IQ. Men å være mer emosjonell enn kalde medmennesker oppfattes som et tegn på å være umoden? Første gang jeg har hørt et slikt utsagn. Jeg vil heller si det er motsatt.

Anonymkode: 8fe8d...2e6

Jeg synes ikke det er spesielt enkelt å danne meg en oppfatning av TS basert på det vedkommende skriver, men svarer på generelt grunnlag i henhold til trådtittel. Man kan ha svært høy IQ og være helt funksjonsfrisk og likevel ha dårlig emosjonell regulering. Folk som begynner å grine på jobb eller kaster mobilen i bakken fordi noe går galt, kan fort sees på som umodne ja, uten at det er noe "galt" med dem ellers. Jeg har derimot aldri sagt at folk bør være kalde? Det er noe helt annet enn å holde hodet kaldt når følelsene koker. Jeg er selv et følelsesmenneske, og har opplevd at folk har større respekt for meg nå som jeg ikke alltid lar disse følelsene styre eller komme til uttrykk. Det betyr ikke at jeg er kald, men at jeg vet at det ofte lønner seg å ta beslutninger etc basert på fornuft og ikke følelser.

Anonymkode: ff3e2...e1b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig så liker jeg meg selv som jeg er. Og takler alt som kommer min vei. I blant feller jeg en tåre så går jeg på pånytt. Ser ikke på det som verken svakt eller barnslig. 

Anonymkode: 56b87...ad3

Fortsett med å like  deg seg selv og den du er. Det er sunt å uttrykke følelser så lenge det ikke går på bekostning av andre. Det kan skape store problemer hvis man hele tiden må undertrykke følelser, ikke si det man mener eller lever etter andres forventninger. Å uttrykke følelser gjør en tydelig og folk som kanskje ikke er helt i kontakt med sine egne følelser kan ha vansker for å forholde seg når noen uttrykker følelser.

Ift til venninnen din som har prøvd seg på kjæresten din og baksnakket deg så (hvis jeg forstod deg riktig) så trenger du ikke å like henne eller late som. Hvis du hilser og oppfører deg normalt så er det nok.

Anonymkode: 37a41...c1f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortsett med å like  deg seg selv og den du er. Det er sunt å uttrykke følelser så lenge det ikke går på bekostning av andre. Det kan skape store problemer hvis man hele tiden må undertrykke følelser, ikke si det man mener eller lever etter andres forventninger. Å uttrykke følelser gjør en tydelig og folk som kanskje ikke er helt i kontakt med sine egne følelser kan ha vansker for å forholde seg når noen uttrykker følelser.

Ift til venninnen din som har prøvd seg på kjæresten din og baksnakket deg så (hvis jeg forstod deg riktig) så trenger du ikke å like henne eller late som. Hvis du hilser og oppfører deg normalt så er det nok.

Anonymkode: 37a41...c1f

Dette var et hyggelig innlegg. Har en følelse av at du forsto meg og hva jeg ville frem til. Jeg sier alltid hei, jeg spør hvordan det går, så svarer jeg på tiltale - men ikke mer. Og det er kun de gangene vi møtes. 

Jeg gråter av filmer. Når det skjer meg noe dritt viser jeg lite følelser så lenge det er andre i nærheten. Jeg kontrollerer meg frem til jeg er alene. Når jeg først er alene feller jeg et par tårer, prosesserer det hele et par runder, snakker med kjæresten min om det også legger jeg det vekk.

Kjæresten min er også fornøyd med den jeg er. Og jeg blir bedre og bedre på å ikke bry meg om andres meninger. 

I denne flokken med jenter der vi jentene egentlig henger sammen fordi kjærestene våre er kompiser så foregår det endel rykter. Jeg har sagt at flere av oss har blitt snakket stygt om og tatt opp dette på en slik måte at det da ikke blir spesielt hyggelig å finne på ting sammen. Jeg følte da at det ble bedre, men fikk nok med meg nå at det har kanskje blitt verre.

Så jeg kommer bare til å trekke meg litt ut av hele flokken og heller ha kontakt med de jeg føler jeg kan stole på og de som ikke prater om andre ved en hver mulighet.

Anonymkode: 56b87...ad3