Han er gift og har barn..

[Gjest -Tiril-]

Er det virkelig helt forkastelig å bevisst gå etter en mann som er etablert med kone og nylig har fått barn? Jeg har falt totalt, FULLSTENDIG, for en mann som er 10 år eldre (jeg er 23) og som befinner seg i nevnte situasjon. Vi kommuniserer på en måte som er helt ut av denne verden, har likt perspektiv på det meste, deler engasjement og mye tid sammen. Vet han finner meg tiltrekkende, (kanskje også utenfor hans rekkevidde på det rent overfladiske planet), men samtidig er han traust i den forstand at han er familiemann med stor F, prototypen på stabilitet, og sånn de fleste ser det er det nok helt utenkelig at han kan ha noen form for sidesprang. Men jeg føler at det går i den retningen, og at det hele står og faller på meg.

Jeg forventer ikke, ønsker heller ikke, at han skal gi opp ekteskapet og satse på meg. Det er ikke det jeg fantaserer om. Dette går mest på dypt vennskap, men samtidig er jeg veldig seksuelt interessert i ham. Føler at jeg har behov for å få dette ut av systemet og bare hoppe i det. Men frykter kvalene etterpå, og at det ene skal ta det andre, og så har jeg "lokket" ham inn i vedvarende utroskap. Ser også faren for at følelsene mine skal bli sterkere, og at jeg skal få problemer med å la det bare bli med den ene gangen.

Hva ville DU ha gjort dersom du var så oppslukt i en mann at du lå våken med puls på 120, men at alt tilsier at du bare burde droppe hele fyren? (hvordan skal jeg klare dèt..) Noen som har vært i tilsvarende dillemma?

[Gjest Hel]

Er det virkelig helt forkastelig å bevisst gå etter en mann som er etablert med kone og nylig har fått barn?

Ja!

Bryt kontakten med han. Stakkars kona og barnet hvis det skjer noe mellom dere sier bare jeg.

[Gjest Xavia]

Er det virkelig helt forkastelig å bevisst gå etter en mann som er etablert med kone og nylig har fått barn?

Ja, det er virkelig helt forkastelig!

[Gjest Anonymous]

Om det går mest på dypt vennskap, ville jeg ikke risikert å ødelegge det ved å starte et seksuelt forhold. Spesielt ikke siden han i tillegg er gift med barn.

[Suzy]

Hva ville DU ha gjort dersom du var så oppslukt i en mann at du lå våken med puls på 120, men at alt tilsier at du bare burde droppe hele fyren? (hvordan skal jeg klare dèt..) Noen som har vært i tilsvarende dillemma?

Jeg skal si deg hva jeg gjorde - jeg innledet et forhold til den gifte mannen.... og vet du hva jeg burde ha gjort? Løpt for livet i motsatt rening!

Kom deg VEKK så fort du kan dette kommer du bare til å angre på

[Gjest ik innl *Fiona*]

Dette fører lite godt med seg.

Han er ferskt etablert og i den tøffe småbarnsfasen. De fleste blir beruset av litt fersk input da, særlig seksuell oppmerksomhet.

Jeg synes det er kvalmt hvis du skal benytte det til å nyte og fortsette din egen "beruselse".

Man får det ikke alltid som man der og da ønsker det her i verden - og her er kostnadene større enn gevinsten KANSKJE (men du vet ikke!) vil bli.

Ha litt respekt for deg selv, for barnet, for HAM og hans valg - og bryt før det blir altfor destruktivt.

LITT samvittighet kan man koste på seg...

Jeg sier ikke at det er lett. Har selv vært oppslukt i "upassende" situasjoner. Heldigvis innså jeg at verdens navle - utrolig nok, du! - ikke er meg, og jeg kom meg videre.

Lykke til... Husk at det sikkert vil ta tid, at det kreves styrke. Prøv å beholde fokus på at dine ønsker faktisk ikke alltid er det viktigste.

Det FINNES faktisk flere gode menn der ute. Og du er faktisk bare 23 år... Han er ti år eldre, på et helt annet sted i livet, og det vil bli brudd, mekling, samværskrangel, oppgjør med kona, langvarig misnøye... Mer enn EN mann har endt opp med å gå tilbake til kona igjen. Hva sitter du igjen med da i så fall? Svart samvittighet for å ha dratt en småbarnsfamilie til helvete og tilbake igjen, for å følge egne følelser?

:-x

Ta ansvar for livet ditt og ta en glup avgjørelse her. Du har for mye foran deg til å ha råd til noe annet.

[girlfriend]

Hva jeg ville gjort? jeg kan ihvertfall si deg hva jeg gjorde når jeg i sommer havnet i samme situasjon. Jeg møtte en mann jeg falt for ved første øyekast, det endte opp med at han tok det første skrittet, jeg trakk meg unna, men siden følelsene var helt på styr, klarte jeg ikke å holde meg unna. Nå har vi tatt det skrittet og etter mnd med frem og tilbake, sitter jeg igjen med verdens største kjærlighetssorg over Mannen i mitt liv som jeg ikke kan få :cry: Tenkte og som deg, 'bare en gang' for å få han ut av systemet..det gjorde jeg selvfølgelig ikke, alt stemte og jeg ble bare enda mer involvert og hadde enda mer lyst på han.

Det er bare du som vet hva du kan klare og ikke, men dette er et farlig terreng for følelsene, det vet jeg

[Gjest Madam Felle]

Hvordan ville du selv følt det, om det var du som var i konen sin situasjon? Er det da like greit å gå etter denne mannen?

Det er sjelden det kommer noe godt ut av et forhold, som er basert på svik.

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner ikke at man i det hele tatt vurderer å gå etter en man som er etablert med kone og barn! I mine øyne er det forkastelig.

Jeg kan skjønne hvordan du føler det - men jeg har ikke tro at du kommer til å få han ut av systemet ved å "ha en natt med han".

Det som kommer til å skje da - er at du er involvert i noe du aller helst vil slippe - det å ha det på samvittigheten at man har vært med på utroskap, det er vel noe de færreste ønsker.

Og selvom du kanskje tror/håper at han skal forlate kona og barna sine for deg etter ei natt, så er det veldig, veldig sannsynlig at du blir skuffa.

Og jeg tror den følelsen du kommer til å sitte igjen med da er mye verre enn den du har nå - selvom jeg skjønner at du ikke har det godt nå heller.

Flytt fokuset over på en mann som ikke kommer til å gi deg bekymringer og dårlig samvittighet - det ER faktisk flere fisker i havet bare du er villig til å se etter dem!

Vær fornuftig!

K

[Gjest Kaffegjesten]

Tiril:

Dette går mest på dypt vennskap, men samtidig er jeg veldig seksuelt interessert i ham.

Hva er dette for vennskap da? Man ødelegger vel ikke for gode venner - eller er ting blitt så annerledes idag? Dette går nok på det seksuelle - og erfaring fra min omgangskrets sier meg at du bør holde deg langt unna, veldig langt unna. Det er mange måter å ødelegge eller skape store vanskeligheter for et forhold. Det er jo ingenting i det du skriver som skulle tilsi at "din venn" ønsker å "gjøre noe" sammen med deg. Minst tre stykker involvert her, du, han og hans kone - godt råd - hold deg unna. Slik gjør man for venner!

[LilleBille]

Ja, det er virkelig helt forkastelig!

Ja det er det .. og vil du virkelig ha en sånn mann - som ikke er til å stole på .. Hva sier det om mannen? .. som i et tøff fase i livet (som spebarnstiden er) vil velge å pleie eget ego og få seg litt på si.. ?

Følelser eller ikke .. vi tar alle valg her i verden - og må stå for dem. Personlig har jeg alltid hatt for mye selvrespekt til å velge å gå inn i et sånt forhold.

[Tari]

Æsj, jeg får helt vondt i magen når jeg hører hva du sier.

Jeg vet at min mann har hatt kontakt med ei dame på telefon i noen måneder sist høst (mens moren min lå på sykehuset krefstyk og etterhvert døde..) vi har fått barn for ikke så veldig lenge siden (2 år siden)...og jeg blir virkelig helt uvel av å tenke på at kanskje denne damen har tenkt som deg!

Kom deg vekk!! Dette kommer det ingenting godt ut av!

Om ikke du lager problemer for deg selv i form av kjærligetssorg eller ødelegger forholdet dem i mellom, så kan det hende du er så uheldig og treffer på en som meg som ville ha kjempet for han med nebb og klør og som ikke skyr noen midler for å "knuse" deg!

(Beklager, ikke personlig ment, jeg blir bare så j**** provosert.)

[Gjest -Tiril-]

Jeg er takknemlig for de ærlige tilbakemeldingene dere gir, både fra dere som selv har opplevd å bli betatt av en opptatt mann, og fra dere som befinner dere i kone-situasjonen.

Jeg sanser meg ikke som en trussel mot hans familie. Det kunne aldri ha falt meg inn å f.eks. kreve at han skulle forlate kona si framfor meg. Jeg ser at dersom jeg skulle ha tatt dette et steg videre, ville jeg uansett aldri ha latt det gå så langt som til brudd mellom de to. Jeg ville aldri ha stilt meg i midten og forlangt at han skulle velge. Såpass respekt har jeg for familielivet og jeg ønsker ikke framtida for det lille barnet forkludret på noe vis.

Det er klart det her dreier seg om følelser som bare bruser opp i en uten at tankene i det hele tatt er med i bilde. Dette er ikke et tema jeg orker å diskutere med mine mer fornuftige venninner, for jeg føler meg, iallefall nå, som en dritt som går og lengter etter en gift mann.

Tror ikke jeg fysisk hadde klart å motstå ham dersom han hadde tatt initiativ. Ikke kan jeg garantere at jeg i et svakt øyeblikk ikke hadde tatt initiativet selv. Så det beste er nok å bryte. Føler det som en sorg allerede. Nå har det gått to år uten at jeg har følt noe som helst for en mann omtrent, og så skal jeg havne i en slik følelsestilstand grunnet en gift mann!

Jeg har nok allerede laget meg ulike illusjoner som forsvarer både min egen og hans atferd dersom vi skulle ha innleda et seksuelt forhold. Man innbiller seg jo gjerne at det man har er helt spesielt og at det kan unnskylde det moralsk forkastelige ved situasjonen.

[girlfriend]

Jeg er takknemlig for de ærlige tilbakemeldingene dere gir, både fra dere som selv har opplevd å bli betatt av en opptatt mann, og fra dere som befinner dere i kone-situasjonen.

Jeg sanser meg ikke som en trussel mot hans familie. Det kunne aldri ha falt meg inn å f.eks. kreve at han skulle forlate kona si framfor meg. Jeg ser at dersom jeg skulle ha tatt dette et steg videre, ville jeg uansett aldri ha latt det gå så langt som til brudd mellom de to. Jeg ville aldri ha stilt meg i midten og forlangt at han skulle velge. Såpass respekt har jeg for familielivet og jeg ønsker ikke framtida for det lille barnet forkludret på noe vis.

Det er klart det her dreier seg om følelser som bare bruser opp i en uten at tankene i det hele tatt er med i bilde. Dette er ikke et tema jeg orker å diskutere med mine mer fornuftige venninner, for jeg føler meg, iallefall nå, som en dritt som går og lengter etter en gift mann.

Tror ikke jeg fysisk hadde klart å motstå ham dersom han hadde tatt initiativ. Ikke kan jeg garantere at jeg i et svakt øyeblikk ikke hadde tatt initiativet selv. Så det beste er nok å bryte. Føler det som en sorg allerede. Nå har det gått to år uten at jeg har følt noe som helst for en mann omtrent, og så skal jeg havne i en slik følelsestilstand grunnet en gift mann!

Jeg har nok allerede laget meg ulike illusjoner som forsvarer både min egen og hans atferd dersom vi skulle ha innleda et seksuelt forhold. Man innbiller seg jo gjerne at det man har er helt spesielt og at det kan unnskylde det moralsk forkastelige ved situasjonen.

Jeg syns det virker som om du skjønner alvoret av situasjonen og hva du kan forvente deg av situasjonen.

Jeg var og fornuftig i tankene, men følelsene ble sterkere. Jeg rasjonaliserte også ovenfor meg selv om hvorfor jeg kunne tillate noe sånt å skje.

Mitt problem var og at dette vekte følelser i meg som jeg ikke har hatt, kanskje noen gang. Og når det i tillegg er en veldig sterk fysisk tiltrekning er det ikke lett. Jeg ønsket heller ikke å tvinge frem ett brudd mellom han og det hjemme. Men jeg gikk med et håp om at han ville at det skull bli oss to. Sorgen kan være enda større ovenfor den man aldri kunne få, siden man aldri får bekreftet om det kunne være så fantastisk.

Men klarer du å være sterkere enn meg så er det nok det beste for alle, ikke minst dine egne følelser.

Ønsker du å sende en PM så gjør gjerne det, lykke til..

[Gjest -Tiril-]

Takk, girlfriend..

Jeg har en avtale med ham ikveld, noe jobbrelatert vi skal se på. Er forberedt på å distansere meg der og da, og så bare trekke meg ut av det engasjementet som fysisk bringer oss sammen flere kvelder i uka. Kommer antakelig til å være helt knust etterpå.

[Carmen_]

Jeg hadde aldri rotet meg borti en gift mann med vilje uansett!

Jeg hadde droppet han!

[Gjest ik innl *Fiona*]

Av og til er det folk man har med å gjøre, Carmen - som i en jobbsituasjon. Man er IKKE ute etter noen, men over tid blir man kjent, jobber sammen, får respekt osv - og hvis det er fysisk tiltrekning inne i bildet så har du faktisk en potensielt komplisert situasjon før du vet ordet av det. Tror ikke alle er onde elelr egoistiske.

Man blir ikke egoistisk før man act on it. Et voksent menneske bør skill epå fantasi og virkelighet, og dette er fantasi. Når man spinner videre på det, og attpåtil må omgås denen personen, blir man sugd inn uansett.

Brudd krever styrke, og blir sikkert sårt en stund. Gjør det du kan for å unngå ham der det er mulig. Finn på masse ting med venninner, reis, dra på blind date da vel, finn på noe sprøtt. Ikk edyrk denne tanken.

Og så sa du noe jeg reagerte på - du sa "hvis jeg velger å ta ett steg lenger vil jeg likevel aldri tvinge ham til å velge, av respekt for familielivet og barnet".. noe i den duren.

Har du respekt for hans familieliv og barnet, så TAR DU DET IKKE et skritt videre. Skal han ha to...? Skal du sette ham i den situasjonen å lyve for kona si? Vet du hva det gjør med et forhold, et menneske, over tid?

Putt deg selv ut av denen likningen, du hører ikke hjemme der. Jeg mener ikke å være krass, men du er 23 og kan bedre enn dette!!

Send gjerne PM hvis du trenger det.

Vær beintøff, pass på deg selv, og kom deg ut av dette.

[Gjest hmm]

så visst han hadde kommet med et tilbud og prøvd seg på deg i kveld, så hadde du ikke klart å stått i mot? Selv om han er gift med barn? at noen jenter i det hele tatt gidder å fortsette med når de får høre at han er gift?Dette burde være det største "prevansjonsmiddelet".

Men virker som om det har motsatt effekt på den del kvinner. Må se om de har nok effekt og fortsatt har draget selv på gifte menn. De innvolverer seg, og blir helt satt utenfor når de oppdager at mannen ikke vil forlate kona for seg. Nå blir det gråt og gjerne en sykemelding for å slippe jobb. Stor kjærlighetssorg og alt er bare ræva. Alt kunne vært unngått, om hun bare hadde gått når hun fikk vite at han var gift.

Og det er nok av slike "kvinnfolk" der ute. shame on you

[Lovvi]

.....og at det er nok av gifte og samboende kvinner og menn der ute som ikke respekterer partneren sin byr MEG imot!!!

[Gjest Anonymous]

Siden jeg selv har oplevd å falle for en mann som er opptatt, vil jeg bare ha en ting klart. Det er ikke alle oss som gjør en sport ut av det! det er ikke alle som legger seg etter opptatte menn for å se om vi fortsatt har draget eller noe i den duren. ¨Har dere tenkt på at det faktisk kan være at man blir genuint forelsket i denne mannen? som alle som har vært ordentlig forelsket vet, disse følelsene er mektige og vanskelig å styre.

Viss forelskelse skal kun styres av fornuft og hvilke som strategisk nok er tilgjengelig er det jo følelsene mer styrt av fornuft enn noe annet. Mine følelser kom fra intet og kommer aldri til å komme på den måten igjen.

Dessuten, kjærlighetssorgen man kan føle som den andre part kan være akkurat like vond. I tillegg til at man ikke har forståelse eller muligheten til å 'ha lov' til å ha det vondt.