Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hei.

Jeg og samboeren min har vært sammen i vel to år nå og har nylig kjøpt leilighet sammen i et boligprosjekt som straks er ferdig. Samboeren min har betalt depositumet og foreldrene hans skal hjelpe han med resten av egenkapitalen slik at han får lån til boligen. Samboeren min omtaler det som at VI har kjøpt leilighet sammen, men i realiteten blir jo leiligheten hans. Jeg har foreslått at jeg kan stå som lånetaker, sånn at han trenger mindre egenkapital og slik at jeg eier halvparten jeg også, men dette var ikke noe foreldrene ønsket, da de ville at han skulle beholde leiligheten ved et eventuelt brudd (slik at vi ikke endte opp med å måtte selge leiligheten pga uoverensstemmelser e.l.). Jeg har et veldig godt forhold til svigerforeldrene mine, så jeg ble litt overrasket og usikker på hva jeg skal mene om dette. Foreldrene mente likevel at ved et evt. brudd skulle jeg få 50 prosent av verdiøkningen siden jeg tross alt hadde bodd der og vært med på å skape et hjem der. Men syns likevel det er vanskelig å se på det som min leilighet også når samboer strengt tatt eier alt og vi på papiret ikke er likestilte. Eller burde jeg være like glad for å slippe å ta opp boliglån og slippe alt "styret" med det? Noen som har noen tanker rundt dette? Takk på forhånd. 

Anonymkode: f15a2...803

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg og samboeren min har vært sammen i vel to år nå og har nylig kjøpt leilighet sammen i et boligprosjekt som straks er ferdig. Samboeren min har betalt depositumet og foreldrene hans skal hjelpe han med resten av egenkapitalen slik at han får lån til boligen. Samboeren min omtaler det som at VI har kjøpt leilighet sammen, men i realiteten blir jo leiligheten hans. Jeg har foreslått at jeg kan stå som lånetaker, sånn at han trenger mindre egenkapital og slik at jeg eier halvparten jeg også, men dette var ikke noe foreldrene ønsket, da de ville at han skulle beholde leiligheten ved et eventuelt brudd (slik at vi ikke endte opp med å måtte selge leiligheten pga uoverensstemmelser e.l.). Jeg har et veldig godt forhold til svigerforeldrene mine, så jeg ble litt overrasket og usikker på hva jeg skal mene om dette. Foreldrene mente likevel at ved et evt. brudd skulle jeg få 50 prosent av verdiøkningen siden jeg tross alt hadde bodd der og vært med på å skape et hjem der. Men syns likevel det er vanskelig å se på det som min leilighet også når samboer strengt tatt eier alt og vi på papiret ikke er likestilte. Eller burde jeg være like glad for å slippe å ta opp boliglån og slippe alt "styret" med det? Noen som har noen tanker rundt dette? Takk på forhånd. 

Anonymkode: f15a2...803


Men har du råd til å kjøpe leilighet sammen med han? I såfall så hadde jeg blitt irritert. Hvorfor er det han som skal tjene på å bo der? Da får du heller kjøpe din egen leilighet om det skal være sånn.

Anonymkode: 5d470...6c3

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at det er din samboer som kjøper denne leiligheten. Jeg ville også tatt opp min del av lån etc for å begynne å komme meg inn i boligmarkedet. Jeg skjønner at foreldrene vil at han skal slippe å selge ved et brudd, det er jo veldig praktisk for ham men du vil likevel stå dårligere i forhold til å ha etablert et selvstendig forhold til bank og lån. Og hva skal du gjøre da ved et brudd? Du må starte på bunnen selv om du får en del av verdistigningen.

 

Anonymkode: f0109...5cc

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ca. 150 000 i egenkapital og er ferdig utdannet lærer om et år, så da regner ikke med det blir altfor vanskelig å få lån?

Anonymkode: f15a2...803

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har kjøpt hus med samboer nå. Eier 50/50, men har skrevet kontrakt på at han har forkjøpsrett ved et evnt brudd, fordi det er barndomshjemmet hans. 

Anonymkode: 2e4a6...a66

Gjest Blondie65
Skrevet

Som foreldre har de gitt sin sønn et fornuftig råd. Jeg skjønner likevel ikke helt problemstillingen deres:

Hvis han har råd til å kjøpe bolig nå uten at du er medeier så har han også råd til å betale deg ut ved et hypotetisk fremtidig brudd dersom han betaler ned på lånet hver måned.

Dersom han ikke har råd til boligen nå må du jo inn som medlåntaker.

Skrevet (endret)
1 time siden, Blondie65 skrev:

Som foreldre har de gitt sin sønn et fornuftig råd. Jeg skjønner likevel ikke helt problemstillingen deres:

Hvis han har råd til å kjøpe bolig nå uten at du er medeier så har han også råd til å betale deg ut ved et hypotetisk fremtidig brudd dersom han betaler ned på lånet hver måned.

Dersom han ikke har råd til boligen nå må du jo inn som medlåntaker.

Akkurat det jeg tenkte. 

Jeg hadde krevd å få kjøpe meg inn når jeg fikk muligheten, men egentlig burde det ikke være nødvendig å kreve. Han burde skjønne at du ønsker det. Kanskje dere kan skrive i en samboerkontrakt at han har førsterett til å kjøpe deg ut ved brudd.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ca. 150 000 i egenkapital og er ferdig utdannet lærer om et år, så da regner ikke med det blir altfor vanskelig å få lån?

Anonymkode: f15a2...803

Det er ikke vanskelig å få lån, nei. Du trenger jo ikke å kjøpe deg inn i halvparten heller om du ikke får nok.

https://www.dnb.no/privat/laan/kalkulator/laaneevne.html

https://www.penger.no/boliglan/hvor-mye-kan-jeg-lane.html#step1

Endret av penny_
AnonymBruker
Skrevet
21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Jeg og samboeren min har vært sammen i vel to år nå og har nylig kjøpt leilighet sammen i et boligprosjekt som straks er ferdig. Samboeren min har betalt depositumet og foreldrene hans skal hjelpe han med resten av egenkapitalen slik at han får lån til boligen. Samboeren min omtaler det som at VI har kjøpt leilighet sammen, men i realiteten blir jo leiligheten hans. Jeg har foreslått at jeg kan stå som lånetaker, sånn at han trenger mindre egenkapital og slik at jeg eier halvparten jeg også, men dette var ikke noe foreldrene ønsket, da de ville at han skulle beholde leiligheten ved et eventuelt brudd (slik at vi ikke endte opp med å måtte selge leiligheten pga uoverensstemmelser e.l.). Jeg har et veldig godt forhold til svigerforeldrene mine, så jeg ble litt overrasket og usikker på hva jeg skal mene om dette. Foreldrene mente likevel at ved et evt. brudd skulle jeg få 50 prosent av verdiøkningen siden jeg tross alt hadde bodd der og vært med på å skape et hjem der. Men syns likevel det er vanskelig å se på det som min leilighet også når samboer strengt tatt eier alt og vi på papiret ikke er likestilte. Eller burde jeg være like glad for å slippe å ta opp boliglån og slippe alt "styret" med det? Noen som har noen tanker rundt dette? Takk på forhånd. 

Anonymkode: f15a2...803

Dette er jo bare tull. Etter denne modellen er det verken du eller samboer som kjøper leilighet: det er banken og samboer sine foreldre. Dere to er bare leietakere, dere.

om dette er det samboer har råd til: forlang at dere leier til han har solid nok økonomi til å betale 50% av egenkapitalen og 50% av låneutgiftene. Sett ned foten ovenfor typen - foreldrene har ikke noe med huskjøpet deres å gjøre. Si fra, ts. Ikke vær tøffel og la deg tråkke på.

Anonymkode: e9699...074

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar. 

Det virker som at samboer tenker at dette er en vinn-vinn situasjon for meg, siden jeg slipper å spare egenkapital men samtidig er leiligheten "min". Han sier til alle at det er vi sammen som har kjøpt og at jeg jeg har frie tøyler med tanke på innredning osv, men som sagt, så er det jo ikke det uansett ikke jeg som eier den. Per dags dato har ikke samboer egenkapitalen han trenger (han trenger rundt 400 000). Han har verdier i form av firma osv, men foreldrene ønsket ikke at han skulle bruke dette, så de skal derfor gi han et privat lån til egenkapitalen dersom han klarer å spare litt selv i tillegg. Men i og med at han ikke har klart det og står i fare for å ikke få lån alene, syns jeg det er rart de ikke tenker på at jeg og faktisk er med i bildet. På en måte er det greit å slippe å involvere meg med bank og søknader og alt det, men syns likevel det er spesielt at jeg ikke får tilbudet om å kjøpe halve engang. 

TS

Anonymkode: f15a2...803

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ble samboer i fjor. Da gikk han inn med 200.000 og 450.000 i pant fra foreldrene. Ved brudd skal samboeren min ha igjen de 200.000 og hvis boligen har økt i verdi så skal vi dele den summen som er økning 50/50. Jeg står på papiret som deleier og vi har felles økonomi så jeg betaler like mye utgifter, i tillegg har jeg høyere inntekt. Foreldrene hans krevde samboerkontrakt hvis de skulle hjelpe. Jeg ble rådet av banken å spare opp 200.000 slik at vi sto likt og la mine oppsparte 250.000 bli stående på konto. Jeg har ikke spart opp ny egenkapital, men om ikke så lenge har jeg lagt 200.000 av mine utbetalinger i oppussing og da skal vi skrive ny kontrakt om at vi står likt. 

Anonymkode: a7239...09d

Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. 

Det virker som at samboer tenker at dette er en vinn-vinn situasjon for meg, siden jeg slipper å spare egenkapital men samtidig er leiligheten "min". Han sier til alle at det er vi sammen som har kjøpt og at jeg jeg har frie tøyler med tanke på innredning osv, men som sagt, så er det jo ikke det uansett ikke jeg som eier den. Per dags dato har ikke samboer egenkapitalen han trenger (han trenger rundt 400 000). Han har verdier i form av firma osv, men foreldrene ønsket ikke at han skulle bruke dette, så de skal derfor gi han et privat lån til egenkapitalen dersom han klarer å spare litt selv i tillegg. Men i og med at han ikke har klart det og står i fare for å ikke få lån alene, syns jeg det er rart de ikke tenker på at jeg og faktisk er med i bildet. På en måte er det greit å slippe å involvere meg med bank og søknader og alt det, men syns likevel det er spesielt at jeg ikke får tilbudet om å kjøpe halve engang. 

TS

Anonymkode: f15a2...803

Men du må jo ta det opp! Det er bedre å ta papirarbeidet nå enn å ikke sitte igjen med noe hvis han bestemmer seg for å kaste deg ut. Ikke nøy deg med å leie av han om du vil kjøpe.

AnonymBruker
Skrevet

Jeg tok det opp med han nå nettopp, og tanken hans var at jeg skulle bo der gratis, men i praksis kommer nok jeg til å betale andre utgifter, sånn at det går opp i opp. Han sa også at foreldrene hans ville ikke at han skulle måtte kjøpe meg ut ved et evt. brudd fordi da leiligheten steget i verdi og han hadde kanskje ikke råd til å kjøpe meg ut. Spesielt hele greien. 

Anonymkode: f15a2...803

Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok det opp med han nå nettopp, og tanken hans var at jeg skulle bo der gratis, men i praksis kommer nok jeg til å betale andre utgifter, sånn at det går opp i opp. Han sa også at foreldrene hans ville ikke at han skulle måtte kjøpe meg ut ved et evt. brudd fordi da leiligheten steget i verdi og han hadde kanskje ikke råd til å kjøpe meg ut. Spesielt hele greien. 

Anonymkode: f15a2...803

Spesielt, ja. Akkurat det med brudd er jo en risiko man må ta, mener jeg.

AnonymBruker
Skrevet

Å bo gratis er jo ingen investering. Du bør absolutt investere i fremtiden. For meg virker det ut som du lever på lånt tid. Hva om dere får barn? Skal du stå på bar bakke hvis du har brukt alle dine penger på "deres" hjem. I så fall spar opp en FET buffer. Og hvis han skal være alene om denne leiligheten så hadde jeg ikke lagt mer penger enn på kun nødvendig inventar. Nå er det heldigvis bare snakk om en leilighet, men sånn som vi som har hus så kommer det mye utgifter for å fikse ute og inne slik vi vil ha det. Jeg hadde aldri giddet å bygget garasje, legge stein, asfaltert, malt og beiset osv hvis han skulle ha sittet igjen med det meste etter jeg hadde pakket kofferten og tatt med meg noe inventar. 

Anonymkode: a7239...09d

  • Liker 1
Skrevet
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok det opp med han nå nettopp, og tanken hans var at jeg skulle bo der gratis, men i praksis kommer nok jeg til å betale andre utgifter, sånn at det går opp i opp. Han sa også at foreldrene hans ville ikke at han skulle måtte kjøpe meg ut ved et evt. brudd fordi da leiligheten steget i verdi og han hadde kanskje ikke råd til å kjøpe meg ut. Spesielt hele greien. 

Anonymkode: f15a2...803

Men de sa jo du skulle få halvparten av verdistigning? Får du nå ingenting ved evt. brud?

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Snakk med mennesker som har peiling. Ikke samboeren din og hans foreldre. Bestill time hos advokat. Det gjorde vi. Jeg har kjent på følelsen av å ikke eie likt og den kommer til å gnage litt helt til vi er 50/50. Ved evt. brudd her så har jeg en sønn å forsørge etter på også så finner meg ikke at jeg skal kommer dårligere ut enn nødvendig. 

Anonymkode: a7239...09d

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dere har jo ikke kjøpt leilighet sammen, det er han som har kjøpt seg leilighet. Jeg synes dette er en merkelig løsning, du får jo ikke muligheten til å investere i noe som er ditt.
Hva hvis dere gifter dere og får barn?

Anonymkode: 39097...52f

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Rart at han vil la deg bo gratis, men at du skal få frie tøyler til å styre med innredningen. Typisk "kvinnefella", dessverre. Hva skal du med X antall pynteputer og vaser når han stikker av med hele boligen deres, da? Ikke for å være negativ, men om dere har vært sammen i 2 år og ikke klarer å bli enige om dette, hva skjer da ved evt barn, flytting, jobb, hobbyer osv? 

Anonymkode: 24eed...e80

Skrevet

Hvis du kjøper inn noe til boligen som du ikke kan ta med deg, eller er med å ordne boligen, for eksempel legge plen eller lage platting slik at den får høyere verdi, er dette tapte penger i form av tapt arbeidsfortjeneste eller rene tapte penger.

En eks av meg (tidligere samboer) ville ikke ta opp lån med meg da vi måtte flytte og et hus dukket opp. Jeg kjøpte et eget hus alene. Han hjalp til med oppussingen, men siden han ikke ville være med å kjøpe huset, så fikk han ikke en krone da vi gikk fra hverandre.

Skrevet (endret)

Jeg må bare si at dette en veldig dårlig situasjon du kommer i. Blir det brudd etter 10 år ( hypotetisk), vil du stå på på bar bakke, da du blant annet ikke har en kontrakt som viser at du skal ha halve verdiøkningen ( som uansett ikke vil gi deg mye).

 Ved et brudd kan gjerne ting bli sårt og en muntlig avtale kan være vanskelig å "bevise", hvis den andre parten nekter. Du må ikke la dem gjennomføre dette, uten å være medeier/lånetaker på papiret, du ingen rettigheter. Sett hardt mot hardt og si at dere skal eie leiligheten sammen. Lag eventuelt en avtale at når du er ferdig utdannet og får tatt opp et lån, så skal du betale halvparten av det leiligheten kostet NÅ ved kjøp. Hvis din samboer skulle falle fra, vil du også måtte flytte fra leiligheten, da du igjen ikke har rettigheter/ eierinteresser og ingen arv vil gå til deg. Uansett ved samboerskap bør dere sette opp en samboerkontrakt og testamentet gir dere gjensidige rettigheter. 

Lykke til 😊

Endret av Spesialpedagog

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...