Fødselsangst - stopper meg i prøvingen

[AnonymBruker]

Vi har snakket frem og tilbake om at vi vil ha barn, men det er JEG som holder igjen nemlig mtp fødselen. Jeg har nok hørt for mange skrekk historier. Jeg har vært i praksis på føden i min utdanning så jeg burde jo ha blitt litt beroliget av dette men det har kommet krypende de siste årene. Er idag 28 år og var psykisk (mtp redsel) mer klar for å få barn som 25 åring enn nå. Noen som har hatt eller hat det lignende å komme med trøstende ord?

Jeg har jo vurdert å bare hoppe i det så er det forseint å snu, og så ta samtale med jordmor eller lege. for barn ønsker jeg meg virkelig.

Anonymkode: 1c58e...8b8

[AnonymBruker]

Redd selv. Skulle ønske jeg kunne slippe å føde selv. Redd for å revne, problemer med lekkasje og aldri kunne gå normalt på do igjen, hengehud som kun kan fjernes med bukplastikk (og arr etter det), dårlig sex (og nedsatt følelse nedentil), fødselsdepresjon, andre fysiske problemer. Uff er så mye man risikerer, og kjenner mange personlig som har opplevd mye av det jeg nevner og som kommer til å slite livet ut. Forhold blir vanskeligere, alltid sette en baby forran dine egne behov, gi slipp på mye. Altså det er jo mange positive sider med å få barn, men føler det er fler negative, og blir så redd.. Drømmer om en virkelighet hvor menn kunne føde og vi slippe  (tuller) 

 

Men skjønner deg godt, er så mange skrekkhistorier, og blir skremt over hvor vanlig mange av disse plagene er. 

Anonymkode: e7818...953

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Redd selv. Skulle ønske jeg kunne slippe å føde selv. Redd for å revne, problemer med lekkasje og aldri kunne gå normalt på do igjen, hengehud som kun kan fjernes med bukplastikk (og arr etter det), dårlig sex (og nedsatt følelse nedentil), fødselsdepresjon, andre fysiske problemer. Uff er så mye man risikerer, og kjenner mange personlig som har opplevd mye av det jeg nevner og som kommer til å slite livet ut. Forhold blir vanskeligere, alltid sette en baby forran dine egne behov, gi slipp på mye. Altså det er jo mange positive sider med å få barn, men føler det er fler negative, og blir så redd.. Drømmer om en virkelighet hvor menn kunne føde og vi slippe  (tuller) 

 

Men skjønner deg godt, er så mange skrekkhistorier, og blir skremt over hvor vanlig mange av disse plagene er. 

Anonymkode: e7818...953

Hadde passet meg perfekt om han kunne føde og jeg slapp unda (blir vekk halshogget bare for si det, kvinnekroppen er fantastisk som kan bære frem liv ikke misforstå). Jeg gruer meg meg bare så vanvittig til jeg en gang skal fødet, det jeg er mest redd for er vell i grunn blodet og smertene. Jeg har ikke tenkt så mye på plagene etterpå, selv om man risikerer en god del for barn. Jeg har sett på litt fødsler på nettet, og husker tilbake til de emosjonelle øyeblikkene når de fikk barnet på magen. Men det er det som kommer før som skremmer meg fælt. Får trene meg i god form før jeg blir gravid!

 

Anonymkode: 1c58e...8b8

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har snakket frem og tilbake om at vi vil ha barn, men det er JEG som holder igjen nemlig mtp fødselen. Jeg har nok hørt for mange skrekk historier. Jeg har vært i praksis på føden i min utdanning så jeg burde jo ha blitt litt beroliget av dette men det har kommet krypende de siste årene. Er idag 28 år og var psykisk (mtp redsel) mer klar for å få barn som 25 åring enn nå. Noen som har hatt eller hat det lignende å komme med trøstende ord?

Jeg har jo vurdert å bare hoppe i det så er det forseint å snu, og så ta samtale med jordmor eller lege. for barn ønsker jeg meg virkelig.

Anonymkode: 1c58e...8b8

Jeg er 29 år og er i dag mindre klar for barn enn jeg var som 25 åring. Jeg tenker mer over hva som kan skje. Kanskje fordi jeg fikk et barn da jeg var 25 år og ser nå hva det er som kommer og det hele blir enda mer skummelt om det skulle skje noe.

Da det kommer til fødselsangst så var jeg ille, hadde det ikke vært for at jeg ble uplanlagt gravid hadde jeg nok enda gått rundt og vært redd. 

Da jeg ble gravid så ble det plutselig så mye annet å tenke på (var jo uplanlagt, men så absolutt velkomment) så når jeg tenkte på fødselen så ble det på en måte noe som måtte skje for at jeg skulle treffe barnet. Da fødselen startet med at vannet gikk på natten, og riene startet, så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg kun gledet meg og frykt var ikke i mine tanker. Min fødsel ble jo litt lang, der var vondt og jeg var sliten. Men jeg hadde gått igjennom det dagen etter om det kunne skaffet meg en til.. 

Jeg sier ikke at alle som har fødselsangst har det sånn, men jeg tror at hvis du fortsatt er redd som gravid, så kan du få hjelp og støtte av jordmor/lege. Da man sitter her med et barn, så er det vanskelig å ikke råde deg til å ta sjansen 😉

Anonymkode: 73ee0...a60

[Ruccula]

Jeg er snart 33 og har hatt fødselsangst hele livet. Jeg har pratet om min angst til leger og gynokologer i mange år og de har alle sagt at de nærmest kan garantere meg et ks, det beroliger meg litt.  Jeg sier ikke at jeg skal ta ks hvis jeg blir gravid,  men er godt å ha som en nødløsning i tilfelle jeg ikke klarer tanken på fødsel som er det mest groteske jeg kan forestille meg. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Redd selv. Skulle ønske jeg kunne slippe å føde selv. Redd for å revne, problemer med lekkasje og aldri kunne gå normalt på do igjen, hengehud som kun kan fjernes med bukplastikk (og arr etter det), dårlig sex (og nedsatt følelse nedentil), fødselsdepresjon, andre fysiske problemer. Uff er så mye man risikerer, og kjenner mange personlig som har opplevd mye av det jeg nevner og som kommer til å slite livet ut. Forhold blir vanskeligere, alltid sette en baby forran dine egne behov, gi slipp på mye. Altså det er jo mange positive sider med å få barn, men føler det er fler negative, og blir så redd.. Drømmer om en virkelighet hvor menn kunne føde og vi slippe  (tuller) 

 

Men skjønner deg godt, er så mange skrekkhistorier, og blir skremt over hvor vanlig mange av disse plagene er. 

Anonymkode: e7818...953

Hvis utseendet på magen din er så viktig, så kan det være greit og vente til prioriteringene er annerledes før du får barn. Beklager altså, men det ble bare for dumt da det er mellom å aldri kunne gå på do normalt igjen og ødelagt sexliv.

Jeg kjenner ei som revnet så mye at hun måtte operere for å klare å gå på do igjen normalt. Hun er helt normal i dag. Hun ble gravid på nytt et par år senere, så hun mente vel at det var verdt det.

Jeg hadde aldri opplevd vaginalorgasme før fødsel, men absolutt etterpå. Jeg føler meg mer følsom og sexen har gått fra å være veldig bra, til å være helt sinnsykt bra til tider. Så for min del er ikke sexlivet blitt verre, mulig sjeldnere da.. Jeg var som deg og trodde sexlivet var tapt, men ingen sier noe om at det faktisk er en del som får bedre sexliv. Men selvfølgelig finnes det noen av begge varianter..

Anonymkode: 73ee0...a60

[AnonymBruker]

Dette kan du aldri få kontroll over uansett hvor mange historier du får og hvor mye du analyserer det.

Du må faktisk bare enten prøve, eller velge la være å få barn resten av livet fordi du er redd for noe som skjer over relativt få timer. 

Det er konsekvensen i praksis.

Anonymkode: 93ee2...1d8