Uenig om barneoppdragele -Familievernkontoret?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har i utgangspunktet like verdier, håp og ønsker for barna våre, men vi har noen utfordringer som stadig blir større:

Eldstejenta på 8 år har et veldig krevende temperament. Hun blir utrolig urimelig og sint(roper) for småting, før hun blir selvbebreidende og full av anger og destruktiv skyldfølelse etterpå. 

Jeg var akkurat lik som barn, og mitt mål er derfor å vise at jeg aksepterer henne, og unngå at hun skal (videre)utvikle et negativt og skamfullt selvbilde.

Mannen min er skrudd sammen helt annerledes, og han takler derfor disse utbruddene dårlig (mener jeg). Han kjefter, og har som mål at hun skal tape diskusjonen/innse at hun tar feil (han mener at hun alltid vinner diskusjoner med meg, fordi jeg ignorerer at hun roper til meg, og sjelden kjefter på henne).

Han mener at dette er atferd vi må plukke av henne, mens jeg mener at dette er personlighetstrekk som vi må akseptere, for så å forsøke å hjelpe henne til å finne andre strategier for å takle sinnet sitt.

Det siste er han forsåvidt med på, men vi klarer det ikke alene. Vi er jo ikke eksperter på barnepsykologi. Samtidig går det veldig utover familielivet at vi er så polarisert i konfliktene med henne.

Er dette noe vi kan få hjelp med hos familievernkontoret?

Anonymkode: 61bdf...9ca

[AnonymBruker]

Din datter trenger hjelp. La henne få profesjonell hjelp. Du og din mann kan dra på helsestasjonen i første omgang for råd og tips. De vet hvor dere går videre om det ikke løser seg.

Anonymkode: 097c1...1f8

[AnonymBruker]

'.....for så å forsøke å hjelpe henne til å finne andre strategier for å takle sinnet sitt' Dette har du helt rett i  Det hjelper sjelden å rope og kjefte når barn går 'i lås'. 

Datteren min kan også få noen sinnsyke utbrudd. Eneste som hjelper er å holde meg rolig og klemme henne. Når hun roer seg snakker vi om det og hva hun kan gjøre når hun blir så sint. Min 'jobb' er å hjelpe henne slik at hun selv blir istand til å regulere følelsene sine. Jeg hjelper henne ikke ved å kjefte og bli sint. Min datter tar sakte, men sikkert i bruk verktøyene jeg gir henne. Slik at hun også i møte med andre klarer å regulere seg på en god måte. 

Kanskje mannen din og du kan melde dere på et foreldrekurs? Stødige, trygge og samkjørte voksne er utrolig viktig. 

Anonymkode: 845c1...904

[AnonymBruker]

Ja, og profesjonelle fagpersoner.

Mannen din er på villspor.

Anonymkode: 5b322...d96

[Gjest Snuppi]

Dere er på villspor begge to og bør derfor få veiledning om hvordan dere skal takle utbruddene hennes. Har hun disse utbruddene på skolen også? 

[AnonymBruker]

Synes igrunn dere begge er på villspor....dere burde oppsøke veiledning fra profesjonelle.

Anonymkode: 16d6b...b24

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes igrunn dere begge er på villspor....dere burde oppsøke veiledning fra profesjonelle.

Anonymkode: 16d6b...b24

Ja, det er jo det jeg spør om: Hvor kan vi få veiledning?

Anonymkode: 61bdf...9ca

[AnonymBruker]

Jeg synes du har et mer rasjonelt og konstruktivt syn på det. Jeg synes absolutt at dere bør få hjelp fra en tredjepart, for det hver av dere holder på med er ikke særlig fruktbart i lengden. I tillegg skaper det jo gnisninger når dere er så uenige. Jeg synes imidlertid dere bør oppsøke noen som har god fagkompetanse på atferdspsykologi. Familievernkontoret er ikke en dum idé for å bedre samkjøringen deres, men å oppsøke en psykolog heller jeg nok en knapp på når det gjelder atferdsmønsteret hos barnet. Dere kan jo uansett starte på familievernkontoret for videre veiledning dersom dere er litt usikre begge to. 

Jeg synes for øvrig dere begge bør ha et åpent syn på hvordan dere skal takle det. Dere bør begge innse for hverandre at det dere gjør nå ikke fungerer. 

Anonymkode: d83b6...348