Har noen snudd/klart å endre samvær før fylte tolv år?

[AnonymBruker]

Ønsker å høre om det vil være mulig å endre samvær. Mor har hovedomsorg og far har annenhver helg. Barnet har det IKKE greit hos mor og ønsker å bo hos far. Syv år gammel. 

Mor vil nok selvsagt stille seg mot at barnet flytter en time unna og at mor kun får samvær annenhver helg (om barnet ønsker det), men dette vil være til det beste for barnets psyke, utvikling og for å ha det stabilt og føle seg elsket. 

Men vil det være mulig? Har noen andre opplevd dette selv eller kjenner noen som har snudd om på samvær? 

Anonymkode: 6f7fa...db7

[AnonymBruker]

Barnet kan uttale seg nå som han er 7. Far har ett ansvar å ta tak i barnets beste så han må ta det videre. La fagfolk se på saken.

Anonymkode: 7aa13...898

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Men vil det være mulig? Har noen andre opplevd dette selv eller kjenner noen som har snudd om på samvær? 

Anonymkode: 6f7fa...db7

Det er vanskelig å svare på det uten å vite hvorfor gutten ikke har det bra hos mor. Uansett vil det måtte bli rettsak hvis mor ikke er enig, derfor er grunnen så relevant. 

Anonymkode: 69f1e...78f

[AnonymBruker]

Min samboer har barn med eksen, og barnet er 7 år. Barnet bor fast hos mor, ca 1 1/2 times kjøretur unna oss, så h*n er hos oss annenhver helg og i alle ferier. Før h*n begynte på skolen var h*n her fra annenhver onsdag til søndag. Barnet ønsker veldig gjerne å bo hos oss, far har foreslått det for mor flere ganger, men hun vil ha barnet boende hos seg selv. Barnet gråter hver gang h*n drar fra oss, og har ved flere anledninger sagt at "mamma ikke har tid til meg" etc, da mor har vært på flere ferier bare i år, og er travelt opptatt på jobb. I disse periodene har barnet hatt "ekstrasamvær" med oss.

Mor er alene, mens vi er to stk med stabile inntekter, vi har et stort hus, og jeg har også et barn på samme alder som barnet til samboeren min. Barna er veldig glade i hverandre. Barnet til samboeren min har også alle sine besteforeldre like i nærheten av oss, likevel føler ikke mor at det er en god løsning at barnet bor hos oss. 

Det har vært masse styr mellom min samboer og hans eks, hvor mor har dratt barnet inn i konflikten. Ved levering av barnet, er mor mer opptatt av å kjekle med far enn av barnet, selv om hun ikke har sett ungen på 14 dager. Vi undres på hvor god omsorgsperson hun er, selv om alt ser "perfekt" ut utad.. 

Veldig vanskelig situasjon! Vet ikke hva vi skal gjøre, vil bare si at jeg skjønner situasjonen din, og håper det ordner seg for dere! ☺️

Anonymkode: f5e99...531

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet om tilfeller der det har skjedd. Det måtte rettsak til da, men far vant etter noen tøffe runder.

Anonymkode: 93d24...dda

[maria.magdalena83]

Regner med at flytting også innebærer ny skole, nytt miljø etc. Det vil gjøre det svært vanskelig da status quo prinsippet står sterkt. Hvis far derimot er villig til å flytte til barnets nærmiljø vil han stå mye sterkere. Blir det rettsak bør en sakkyndig involveres.

[AnonymBruker]

Skal noe gjøres så må man skrape sammen en god sum hvis mor ikke er enig. Rettslig er ikke billig.. taper man kan man også måtte betale mors del.

Anonymkode: 7aa13...898

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til et tilfelle der det har gått fra den ordningen du har til 50/50 med annenhver uke. Det var rettsak i bildet der også. 

Anonymkode: f07b5...b04

[AnonymBruker]

Sakyndig ligger vel på 40-50.000

Anonymkode: 7aa13...898

[AnonymBruker]

50/50 er nok ikke en løsning her så far må gå for hovedomsorgen i tilfelle

Anonymkode: 7aa13...898

[AnonymBruker]

8 minutter siden, maria.magdalena83 skrev:

Regner med at flytting også innebærer ny skole, nytt miljø etc. Det vil gjøre det svært vanskelig da status quo prinsippet står sterkt. Hvis far derimot er villig til å flytte til barnets nærmiljø vil han stå mye sterkere. Blir det rettsak bør en sakkyndig involveres.

I den saken jeg refererte til før innlegget ditt, innbar det flytting og ny skole og nytt miljø. Faren vant fordi retten så at barnet ikke hadde det så bra hos mor som det kunne få hos sin far. 

Anonymkode: 93d24...dda

[maria.magdalena83]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sakyndig ligger vel på 40-50.000

Anonymkode: 7aa13...898

Sakkyndig er gratis, det dekkes av staten.

[Zienna]

Jeg kjenner til et tilfelle der barnet var 7 år.  Mor hadde hovedomsorgen.  Barnet var veldig mye hos far, mye mer enn samværsavtalen tilsa.  Han gråt og gjemte seg når han skulle tilbake til mor  Fars advokat mente likevel at han ikke ville få hovedomsorgen så lenge mor sørget for at gutten hadde det trygt der han var (hos faren).  Han ble rådet til å alltid være på tilbudssiden når mor ønsket.  Det rådet fulgte han. 
Først da skolen sendte bekymringsmeldinger til barnevernet, ble det en endring.  Uten rettsak.  Far fikk hovedomsorgen og mor annen hver helg. 

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min samboer har barn med eksen, og barnet er 7 år. Barnet bor fast hos mor, ca 1 1/2 times kjøretur unna oss, så h*n er hos oss annenhver helg og i alle ferier. Før h*n begynte på skolen var h*n her fra annenhver onsdag til søndag. Barnet ønsker veldig gjerne å bo hos oss, far har foreslått det for mor flere ganger, men hun vil ha barnet boende hos seg selv. Barnet gråter hver gang h*n drar fra oss, og har ved flere anledninger sagt at "mamma ikke har tid til meg" etc, da mor har vært på flere ferier bare i år, og er travelt opptatt på jobb. I disse periodene har barnet hatt "ekstrasamvær" 

Det har vært masse styr mellom min samboer og hans eks, hvor mor har dratt barnet inn i konflikten. Ved levering av barnet, er mor mer opptatt av å kjekle med far enn av barnet, selv om hun ikke har sett ungen på 14 dager. Vi undres på hvor god omsorgsperson hun er, selv om alt ser "perfekt" ut utad.. 

Dette beskriver situasjonen ganske bra. Men mor her har en samboer som barnet ikke kan fordra. Og en stesøster hun ikke takler, men blir tvinge til å passe på/leke med (6 år). 

Barnet får ikke sove om natten hos oss, er utrygg og har et overdrevent sterkt behov for nærhet av far. Samt bekreftelse. Jeg (stemor) har fått barn, og mannens barn er lei seg for ikke å kunne følge opp sin søsken og at babyen får lov til å være her hele tiden. 

Barnet forteller mye om mistrivsel og det er svært synlig blant bekjente far har i barnets hjemby. Men 'dessverre' ikke nok til at mor vil bli meldt til barnevernet. Emestevmor gjør galt er å holde barnet vekk fra sin far.

Problemet er at barnet har en bedre tilknytning og relasjon til sin pappa, noe mor ikke forstår og er sjalu på. Men barnet er såpass stor nå og forstår mer av alt det dumme mora har gjort de siste årene.  

Synd at det må rettens vei. Hverken tid eller penger er ønskelig å bruke på noe som mor burde se er en selvfølge for at barnet skal få det bra.  Ja, skjønner at det er vondt for en mor å se at barnet heller vil bo hos far, men burde ikke barnets beste være i fokus? Barnet har det virkelig ikke bra og begynner å 'ta skade' av det. Utagerer, gråter, klenger, er spydig mot mor, ytrer meningen ogbruker ordet hater til egen mor.... 

Synd at mødre skal ha så forbasket mye makt

Anonymkode: 6f7fa...db7

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, skjønner at det er vondt for en mor å se at barnet heller vil bo hos far, men burde ikke barnets beste være i fokus?

Anonymkode: 6f7fa...db7

Men så kan man diskutere hva som er barnets beste, og det kan hende at mor har en helt annen mening enn dere om hva som er til barnets beste. 

Anonymkode: 164eb...b6b

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så kan man diskutere hva som er barnets beste, og det kan hende at mor har en helt annen mening enn dere om hva som er til barnets beste. 

Anonymkode: 164eb...b6b

Mor SER at fars hjem er til det beste, og vet godt at barmet ønsker å bo hos sin far. men hun er.... en egoist! Hun vet godt hva hun driver med, og barnet selv har fortalt mange ganger sin mening, men blir ikke hørt så mye som å få ringe pappa eller være her noe ekstra når mor har samvær. Om far spør om å få levert bare én time senere om det er noe spesielt (familieselskap etc) så blir mor sint for "at du våger å i det hele tatt spørre, tidspunkt står i avtalen. Punktum."

Barnet gråt mye når far flyttet ut og nektet å skulle bo med mora si. Barnehage og skole har kommentert at barnet er en helt annen de dagene far henter. 

Anonymkode: 6f7fa...db7

[maria.magdalena83]

Hvis det er barnets beste å bo hos far så bør ikke tid å penger være til hinder. Og hvis det er slik at både barnehage og skole legger merke til at barnet har det bedre når det er hos far stiller dere sterkt ved en eventuell rettsak. Hva har dere å tape på å gå rettens vei? Det høres ikke ut som det er noe samarbeid mellom far og barnemor uansett....

Men dere må ha en meklingsattest som er under 6 måneder gammel for å kunne stevne henne, så en tur til familievernkontoret er det første dere burde gjøre. 

Lykke til! 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette beskriver situasjonen ganske bra. Men mor her har en samboer som barnet ikke kan fordra. Og en stesøster hun ikke takler, men blir tvinge til å passe på/leke med (6 år). 

Barnet får ikke sove om natten hos oss, er utrygg og har et overdrevent sterkt behov for nærhet av far. Samt bekreftelse. Jeg (stemor) har fått barn, og mannens barn er lei seg for ikke å kunne følge opp sin søsken og at babyen får lov til å være her hele tiden. 

Barnet forteller mye om mistrivsel og det er svært synlig blant bekjente far har i barnets hjemby. Men 'dessverre' ikke nok til at mor vil bli meldt til barnevernet. Emestevmor gjør galt er å holde barnet vekk fra sin far.

Problemet er at barnet har en bedre tilknytning og relasjon til sin pappa, noe mor ikke forstår og er sjalu på. Men barnet er såpass stor nå og forstår mer av alt det dumme mora har gjort de siste årene.  

Synd at det må rettens vei. Hverken tid eller penger er ønskelig å bruke på noe som mor burde se er en selvfølge for at barnet skal få det bra.  Ja, skjønner at det er vondt for en mor å se at barnet heller vil bo hos far, men burde ikke barnets beste være i fokus? Barnet har det virkelig ikke bra og begynner å 'ta skade' av det. Utagerer, gråter, klenger, er spydig mot mor, ytrer meningen ogbruker ordet hater til egen mor.... 

Synd at mødre skal ha så forbasket mye makt

Anonymkode: 6f7fa...db7

Av hvem er det du har fått vite dette? Jeg har inntrykk av at mye er rykter og "sladder" her. 

Vet du at mor er sjalu? Har hun sagt det, eller er det din egen tolkning? 

Og hvorfor fortstår barnet mer av alt det "dumme" mor har gjort de siste årene? Hvem forteller barnet om det? Og hvilke dumme ting er det? 

Blir mer skeptisk av det utdypende innlegget ditt, måten du skriver på tilsier ikke at dere legger til rette for særlig godt samarbeid. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mor SER at fars hjem er til det beste, og vet godt at barmet ønsker å bo hos sin far. men hun er.... en egoist! Hun vet godt hva hun driver med, og barnet selv har fortalt mange ganger sin mening, men blir ikke hørt så mye som å få ringe pappa eller være her noe ekstra når mor har samvær. Om far spør om å få levert bare én time senere om det er noe spesielt (familieselskap etc) så blir mor sint for "at du våger å i det hele tatt spørre, tidspunkt står i avtalen. Punktum."

Barnet gråt mye når far flyttet ut og nektet å skulle bo med mora si. Barnehage og skole har kommentert at barnet er en helt annen de dagene far henter. 

Anonymkode: 6f7fa...db7

Har mor fortalt at hun ser det? Eller hvordan vet du at hun ser det? 

Hvis barnet er sju år nå, hvordan kan det stemme at barnet gråt og nektet å bo med mor da far flyttet ut? Altså, dere har rukket å få barn i mellomtiden, så da må jo barnet ha vært max 4-5 år gammel. Og dere må ha satt igang med samboerskap og baby ganske fort, noe som fort resulterer i sjalusi fra barnet, og økt behov for nærhet av far. 

Anonymkode: 69f1e...78f

[AnonymBruker]

Tror det hadde vært spennende å høre mors side i denne saken ☺

Anonymkode: 2e47e...167

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Av hvem er det du har fått vite dette? Jeg har inntrykk av at mye er rykter og "sladder" her. 

Vet du at mor er sjalu? Har hun sagt det, eller er det din egen tolkning? 

Og hvorfor fortstår barnet mer av alt det "dumme" mor har gjort de siste årene? Hvem forteller barnet om det? Og hvilke dumme ting er det? 

Blir mer skeptisk av det utdypende innlegget ditt, måten du skriver på tilsier ikke at dere legger til rette for særlig godt samarbeid. 

Har mor fortalt at hun ser det? Eller hvordan vet du at hun ser det? 

Hvis barnet er sju år nå, hvordan kan det stemme at barnet gråt og nektet å bo med mor da far flyttet ut? Altså, dere har rukket å få barn i mellomtiden, så da må jo barnet ha vært max 4-5 år gammel. Og dere må ha satt igang med samboerskap og baby ganske fort, noe som fort resulterer i sjalusi fra barnet, og økt behov for nærhet av far. 

Anonymkode: 69f1e...78f

Takk for at du stiller deg kritisk. Kan prøve å forklare litt.

De gikk fra hverandre når barnet var to, men hadde samværet i barnets hjem første året. Da 50/50, hvor barnet plutselig ikke skulle se far mer en annenhver helg (via mekling, 'best for barnet') da de sluttet med dem ordningen.

Far har flere han kjenner i nærområdet som ser forskjell på barnets væremåte med mor og far og har reagert på det. Ikke sladder, men spurt far om "hva greia er" og forklart at de har vondt av barnet. 

Barnet ytrer selv ønske om å bo hos far, men 'mor sier ingenting og bare går sin vei', mor ser hvor glad barnet er i far og ved forestillinger etc er det stor forskjell på hvordan barnet er mot dem. Mor har ved flere anledninger fått frem sjalusien hun bærer på over at barnet vil være hos sin pappa og far selv forteller at det kommer frem gjennom kommunikasjonen seg imellom. Og generelt den at om barnet får noe her, får barnet det dobbelte hos mor rett etterpå... 

Vår felles er forresten kun to måneder gammel, så det er ikke noe jeg ville ansett som å 'ha rukket '.  Det er ikke nærheten til far, men ønske om å ha barndommen og livet barnet vil få hos oss som er ønskelig, dersom det gir mening å si. Far har snakket mye om hva det ville innebært å flytte, endre på samvær og alt rundt det, men barnet ønsker virkelig dette sterkt. Far er veldig forsiktig med hvordan han ordlegger seg, og har aldri lagt ord i munnen på barnet. Det som har blitt sagt hele veien er at det er opp til mor, men at barnet er velkommen til å være her så ofte barnet ønsker. Om barnet ønsker å flytte,  har far sagt at det er greit, men at det ikke er opp til han alene å bestemme. Etter fire år har han sluttet å si at det ikke går, for nå er barnet så stort at det forstår og ser ting annerledes. 

Ja, vet at syv år ikke er store alderen, og at det er en grunn til at barn ikke kan bestemme slikt selv i så ung alder, men jeg lurer som sagt bare på om noen har opplevd å få dette til og om det fungerte bra. For det er virkelig vondt å se at barnet har det slik (slik = en del som kan gjenkjennes som jeg ikke vil skrive her, men som klart viser at barnet ikke har det bra eller blir 'godt nok' tatt vare på der). 

TS

Anonymkode: 6f7fa...db7