Flere her som har en overkritisk mor?

[AnonymBruker]

Jeg er så lei. Drittlei. Min mor har igjen klart det å snu en veldig fin dag til å føle meg mislykket og uverdig.

Hun sliter sånn med å si at hun er stolt av meg og jeg har lidd under hennes kritikk hele livet. Det er den som har fått meg til å tro at jeg ikke er bra nok, at jeg er mindreverdig. Det er pga dette jeg hele tiden jobber for å få hennes anerkjennelse men aldri får det til.

Anonymkode: 2325d...5f5

[Anastasha]

Hei.

Ubehagelig situasjon. Løsningen blir vel en kombinasjon av å sette henne på plass, la være å ha kontakt med henne, eller prøve å bli mest mulig likegyldig til det hun sier til deg.

Kanskje oppsøke profesjonell hjelp, vet ikke, men dersom hun har vært slik overfor deg hele livet kan det jo være at det har satt såpass dype spor i deg at du kunne trenge å deale med det terapeutisk profesjonelt.

Vanskelig å si noe mer utifra de opplysningene du gir.

Lykke til med å prøve deg frem i saken.

Mvh meg

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Ja har også tenkt tanken om terapi.

Men ønsker også å høre om flere har det sånn og hva de gjør med det=!

Anonymkode: 2325d...5f5

[AnonymBruker]

Ja. Har også forsøkt å ta dette opp på flere måter, nå er jeg ferdig med det. Forsøker heller å holde en avstand. Bor langt unna og har rundet 40. Hun elsker også å gjøre narr av meg foran andre, familie eller slektninger. Prøver å fokusere mer på mennesker jeg har møtt som voksen, der opplever jeg at jeg får bekreftelse på at jeg er en ok person.

Anonymkode: 4c8d2...d49

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Har også forsøkt å ta dette opp på flere måter, nå er jeg ferdig med det. Forsøker heller å holde en avstand. Bor langt unna og har rundet 40. Hun elsker også å gjøre narr av meg foran andre, familie eller slektninger. Prøver å fokusere mer på mennesker jeg har møtt som voksen, der opplever jeg at jeg får bekreftelse på at jeg er en ok person.

Anonymkode: 4c8d2...d49

familie eller fremmede skulle det stå...

Anonymkode: 4c8d2...d49

[AnonymBruker]

Huff samme her. Kan ha hatt en fantastisk dag, men når jeg besøker henne for en kopp te og kommer bort kjøkkenskapet (bruker håndtakene, men dersom en finger glipper) får jeg virkelig høre hvor ekkel, uhygienisk jeg er og at kun opptatt av mine egne ting. 

Ikke lett. 

Anonymkode: 7ed61...6ea

[AnonymBruker]

Ikke på den måten din mor er. Men min mor gjorde at jeg ble redd folk fort. Hun er og hqr altid vært; "pass deg for hvem du er med",  "er de til og stole på" "ikke bli med uten at noen du kjenner er med da" "ikke gå alene".  Helvetes irriterende. Jeg har blitt redd for å bli kjent med folk, ser en fare i alle. 

Anonymkode: ec2ec...181

[AnonymBruker]

Min mor var sånn en periode etter jeg flyttet ut da jeg var 18. Varte i noen år, helt til jeg fortalte henne at det var nok. Sa det til henne rett ut "nå er det nok". Jeg var ikke lenger interessert i å høre på mobbingen hennes om min vekt og mine valg ellers i livet. Så snakket vi ikke på litt over en uke, før hun ringte meg og vi snakket lenge om hvordan hennes oppførsel hadde påvirket meg. Hun var ikke klar over hvor mye jeg ble påvirket, sa hun mente alt i beste mening og bare ville hjelpe. Etter en lang samtale fikk jeg henne endelig til å forstå at hvis hun ville hjelpe fikk hun komme råd og ikke kritikk hele tiden.

Anonymkode: 1d452...86d

[Freshsister]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Har også forsøkt å ta dette opp på flere måter, nå er jeg ferdig med det. Forsøker heller å holde en avstand. Bor langt unna og har rundet 40. Hun elsker også å gjøre narr av meg foran andre, familie eller slektninger. Prøver å fokusere mer på mennesker jeg har møtt som voksen, der opplever jeg at jeg får bekreftelse på at jeg er en ok person.

Anonymkode: 4c8d2...d49

Å gjøre narr av det går jo bare ikke an! Så kjipt. Jeg for min del er blitt så mye kritisert av henne at jeg er blitt superfølsom for den minste kritikken fra henne.

Når vi kjøpte oss hus så var hennes eneste kommentar "Åh herregud! Hvor har dere fått alle pengene fra?" Ingen gratulasjoner ingen stolthet eller glede. Jeg kjenner at det holder nå. Er så lei av dette;(

[Variert skydekke]

Jeg har også en sånn mor. Det går ikke an å ta opp med henne hvordan hun har oppført seg, for da setter hun seg selv i offerrollen og sier ting som "du husker jo BARE de dårlige tingene fra barndommen din,hva med alle de bra tingene?". Etterhvert har hun også blitt ekstremt overfølsom på ting jeg sier til henne,og tar alt som kritikk. Da sier hun ting som "du har alltid vært ute etter å kritisere meg,du!" Jeg har bare begynt å drite i henne og forholder meg bare til henne når jeg må. Jeg sier heller aldri hemmeligheter eller vanskelige ting til henne, for dette kan bli brukt mot meg senere. Hvis du har en mor du kan prate ut med,som innser hva hun har gjort galt,beklager og slutter med det hele,så ville jeg først prøvd det. Går ikke det,så ville jeg ikke giddet å ha mye kontakt med henne. Mødre som holder på sånn er rett og slett noen skikkelige drittkjerringer. 

[AnonymBruker]

Svigermor er av samma ulla. Mannen min sliter mye på grunn av det. Han kuttet kontakten i et år, og vi har satt henne skikkelig på plass flere ganger begge to. Fæl dame, men skjønner det ikke selv! Tar ingen selvkritikk. Føler med dere som opplever det samme!

Anonymkode: 5908a...b84

[AnonymBruker]

Har også en veldig kritisk mor. Hun kommer på besøk å kritiserer alt som er galt i hjemmet mitt, "den gardina er krøllete!, den hylla der er skeiv!" osv. Noen ganger sier hun sånt som; "burde du spise den der?". Vet virkelig ikke hvorfor noen mødre er slik.. Det er veldig merkelig 

Anonymkode: fa5ed...298

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik, bare at jeg ser hun er berettiget det hun sier. Men det gjør vondt likevel. Handler mye om vekta mi, at jeg er overvektig, og hun jobber i helsevesenet. Annenhver dag nå i sommer måtte hun komme med en eller annen negativ kommentar i forhold til det. Ja, jeg ser det selv. Men hun klarer ikke å koble det fysiske med det psykiske. Hun ser bare det utvendige. Jeg tror nok hun sa hun var stolt av meg da jeg var ferdig med bachelorgraden min, men det er noen år siden det nå. Og når hun hakker og hakker på dette med vekta uten at man kan snakke med henne om de faktiske årsakene bak det, så er det bare med på å skyve henne fra meg. Hun ser jo ikke det heller. Men det er ett par av kommentarene hennes som er med på å gi meg mye av drivkraften til å leve sunnere nå de siste par ukene. Jobber med å være standhaftig på alle områder, og den dagen jeg klarer målet mitt skal hun få en salig lekse om at hun må se hele mennesket, og ikke bare sykdommen (overvekten). Har nå vært fire dager uten noe slags brus/energidrikker, kutter drastisk ned på brød i kostholdet mitt, kjøper kun godteri på lørdager fra nå av etc. Men den dagen folk ser at jeg faktisk har gått ned mye i vekt, for den dagen skal komme denne gangen, da skal jeg ha svært lite med min mor å gjøre.

Anonymkode: 90c3b...89e

[AnonymBruker]

Og når vi får barn, blir vi lik dem....

Anonymkode: 59052...3d5

[Pås]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og når vi får barn, blir vi lik dem....

Anonymkode: 59052...3d5

Nei, vi blir ikke det! Jeg leste denne tråden med interesse ettersom jeg selv har vokst opp med en i overkant kritisk mor, og utallige ganger sa jeg til meg selv at en slik mor skulle ikke jeg bli, og det har jeg ikke blitt! Jeg gjør sikkert andre ting feil altså, mener ikke at jeg er perfekt eller noe, men de feilene hun gjorde gjentar ikke jeg!

[AnonymBruker]

Ikke overkritisk -heller "overbeskyttende" som i borte bra men hjemme best, men hjemme får man aldri vært seg selv, der blir man "dullet med" i den forstand at hun ikke forventer noe av oss når det kommer til å leve selve livet. Hennes måte å leve på er den riktige og hun har lite/ingen interesse for barnas interesser. Hun har heldigvis blitt mer "aksepterende" med årene da, men det er lite å hente av støtte. Tror min mor nesten hadde vært mer glad om jeg havnet i kassa på Rimi i stedet for å forsøke å gå etter egne interesser. Hun er av de som unnskylder/forklarer alt hun gjør og sier med at det er "godt ment", selv om det sårer og gjør vondt for den andre parten.

Anonymkode: 00e73...e47

[AnonymBruker]

18 timer siden, Pås skrev:

Nei, vi blir ikke det! Jeg leste denne tråden med interesse ettersom jeg selv har vokst opp med en i overkant kritisk mor, og utallige ganger sa jeg til meg selv at en slik mor skulle ikke jeg bli, og det har jeg ikke blitt! Jeg gjør sikkert andre ting feil altså, mener ikke at jeg er perfekt eller noe, men de feilene hun gjorde gjentar ikke jeg!

Neivel! Det er greit!

!!!

Anonymkode: 59052...3d5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Neivel! Det er greit!

!!!

Anonymkode: 59052...3d5

Du må gjerne utdype 

Anonymkode: 4c8d2...d49

[asterix]

Jeg kuttet kontakten med moren min for mange år siden og har aldri angret på det.