AnonymBruker Skrevet 6. august 2016 #1 Skrevet 6. august 2016 For snart et år siden måtte vi avlive hunden vår, han betydde alt for meg, vi gjorde alt sammen. Jeg tenker på ham hele tiden og er lei meg veldig ofte. Jeg synes ikke jeg har noen jeg kan snakke med dette om, og vurderer psykolog for å jobbe meg gjennom sorgen på en eller annen måte og ha noen å snakke med om det. Er det noen som har erfaringer med å gå til psykolog etter å ha mistet et kjæledyr? Hva fikk du ut av det? Og var det verdt det? Anonymkode: 10ec2...d9e
AnonymBruker Skrevet 6. august 2016 #2 Skrevet 6. august 2016 Hvis du føler at du trenger det så skal du så klart snakke med feks psykolog om det alle reagerer ulikt på sånne ting. Å det som for andre kanskje er en "filleting" kan være svært traumatisk for noen. Vedder på at det kommer kjepphøye folk her som skal gni inn at "dette er noe du visste ville skje", "det er da bare en hund" osv osv. Ikke hør på dem! Jeg syns at du skal gjøre det som føles riktig for deg. Hva du skal tenke og lle om denne situasjonen er det ingen her som kan si noe om stor klem til deg Anonymkode: 862c7...14b
AnonymBruker Skrevet 9. august 2016 #3 Skrevet 9. august 2016 Det var jo en hund og ikke et barn. Vil du kaste bort penger på psykolog værsågod Anonymkode: 46213...eda 2
Kan litt om mye:) Skrevet 22. august 2016 #4 Skrevet 22. august 2016 Synes du skal høre med fastlegen din og hva den sier. Den kan om nødvendig henvise deg videre til psykolog. Det behøver ikke bety at du f.eks kun skal prate om hunden din, men også litt om hvorfor den var så viktig for deg osv. Noen ganger hjelper deg å få innspill fra noen som er litt utenforstående, men start hos fastlegen og hør ser. Om du blir henvist er det mest sannsynlig en psykolog som du bare betaler egenandeler på så du vil ikke kaste bort penger for du får frikort etter hvert om du ikke har det allerede lykke til
Sulosi Skrevet 22. august 2016 #5 Skrevet 22. august 2016 En psykolog eller en psykiatrisk sykepleier kan hjelpe deg til å snu tankene slik at det blir lettere å leve med de. Måten du tenker på virker inn på sorgen. Kanskje det er ting som har skjedd før som virker inn på sorgen slik at den blir ekstra vanskelig å komme seg gjennom...det kan du og få hjelp til. Samtidig, ett år er ikke så veldig lenge å sørge. Hvis det var ett barn og ikke en hund ville ikke ett år vert lenge, for deg var kanskje hunden din nermest på samme måte som ett barn er for andre. Hvis du vil ha hjelp kan du gå via fastlegen men det skal også finnes ett lavterskeltilbud i kommunen din du kan bruke og der skal det være enklere å få hjelp enn hos feks dps.
AnonymBruker Skrevet 26. august 2016 #6 Skrevet 26. august 2016 Jeg tror det er mer hensiktsmessig og mindre kostbart for deg å få en ny hund enn å gå til psykolog for dette. Anonymkode: 34a63...edc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå