Større sjanse for samlivsbrudd ved mange barn?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke noe om statistikk rundt dette, men har gjort noen observasjoner selv. Og ser at par som gjerne har 3-4 barn oftere har gått fra hverandre enn de med bare 1-2 barn. Kjenner til personlig minst 4 par hvor det er tilfelle. Er det flere som har observert det samme? Kan det skyldes at det sliter mer på forholdet jo flere barn man har pga lite tid til pleie av seg selv og forhold, trangere økonomi, man er mer sliten osv? Ikke mening å støte noen med dette, men lurer på om flere har tenkt det samme.

Anonymkode: 783d6...9b7

[Macro]

Jeg har motsatt observasjon. Vansklig å si. Folk lever sine egne liv uavhengig av statistikk.

[Peter007]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke noe om statistikk rundt dette, men har gjort noen observasjoner selv. Og ser at par som gjerne har 3-4 barn oftere har gått fra hverandre enn de med bare 1-2 barn. Kjenner til personlig minst 4 par hvor det er tilfelle. Er det flere som har observert det samme? Kan det skyldes at det sliter mer på forholdet jo flere barn man har pga lite tid til pleie av seg selv og forhold, trangere økonomi, man er mer sliten osv? Ikke mening å støte noen med dette, men lurer på om flere har tenkt det samme.

Anonymkode: 783d6...9b7

Ja du har et poeng her. Jeg tenker også dette. Men jeg har også et inntrykk av at foreldre som har barn med spesielle behov, har enda større andel samlivsbrudd, Dette sliter også mer på forholdet både mentalt og fysisk.

[AnonymBruker]

Hvis vi skal bruke "jeg kjenner"-argumentasjonen, så er jeg uenig. I min omgangskrets har det vært et veritabelt ras av ganske ferske tobarnsforeldre som skiller seg. Jeg blir like overrasket hver gang, for det har fulgt samme oppskrift nesten alle sammen. Flytte sammen, gifte seg, lykke, første barn, lykke, alt er så bra, andre barn, far flytter ut. Så jeg lurer på hva som skjer mellom lykkerusen over første barn og skilsmissen når nummer to ennå er baby...

Men hvem man kjenner er jo helt tilfeldig og kan være stikk i strid med all statistikk. Mener å ha lest at flere barn gir lavere risiko for skilsmisse, og det gir jo mening. De færreste får barn nummer fire eller fem hvis forholdet skranter, og tenk på den logistikken og de utgiftene ved brudd... Men jeg skal ikke være bastant, mener bare å ha lest noe om det i avisen.

Anonymkode: 35572...e4b

[Aamu]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke noe om statistikk rundt dette, men har gjort noen observasjoner selv. Og ser at par som gjerne har 3-4 barn oftere har gått fra hverandre enn de med bare 1-2 barn. Kjenner til personlig minst 4 par hvor det er tilfelle. Er det flere som har observert det samme? Kan det skyldes at det sliter mer på forholdet jo flere barn man har pga lite tid til pleie av seg selv og forhold, trangere økonomi, man er mer sliten osv? Ikke mening å støte noen med dette, men lurer på om flere har tenkt det samme.

Anonymkode: 783d6...9b7

Det er så utrolig langt ifra "bare" å ha 1-2 barn. Noen sier: "ett er som ingen, to er som ti". Jeg sier heller: "ett er som tyve og to er som femogtyve" Mas er det uansett. Mas, stress, nattevåk, grining og skriking, krangling, høyt nivå fra morgen til kveld. Samme det, vel, om det kommer en 3.mann, når det allikevel er stress og mas fra før av. 

Jeg har ikke sett det samme, de som har skilt lag av de jeg kjenner som har barn er de som har 1-2 barn sammen. De som har holdt sammen er de med 3 barn.

Men jeg skal innrømme at jeg har tenkt tanken selv også, at man skulle tro at hvis en har 7 barn sammen så blir det null egentid. Men jeg tror det blir mye hva en gjør det til selv også, man skal ikke og kan ikke få barn for å "redde ekteskapet", noe jeg vet noen gjør. Det funker ikke. 

[AnonymBruker]

Jeg merker at mannen og meg er på randen til å gå fra hverandre til tider. Og vi har ett (og annenhver helg-barn). Mange netter med lite søvn skaper irritable par. Men vi skal komme gjennom småbarnsperioden og holder oss positive på hvor utrolig heldige vi er som har fått en liten venn ❣ 

Kjenner også noen som har 3 barn, og de har det veldig fint. Ett par fikk tre tette (fy faen, hvordan de klarer det...!). Og de er lykkelige. Barna er nå 1, 2 og 4. Med ett barn som krever sitt, fatter jeg ikke hvordan de klarer tre. 

Anonymkode: 17179...a53

[Gjest Gjestinnom]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke noe om statistikk rundt dette, men har gjort noen observasjoner selv. Og ser at par som gjerne har 3-4 barn oftere har gått fra hverandre enn de med bare 1-2 barn. Kjenner til personlig minst 4 par hvor det er tilfelle. Er det flere som har observert det samme? Kan det skyldes at det sliter mer på forholdet jo flere barn man har pga lite tid til pleie av seg selv og forhold, trangere økonomi, man er mer sliten osv? Ikke mening å støte noen med dette, men lurer på om flere har tenkt det samme.

Anonymkode: 783d6...9b7

Har sett motsatt: at de med 3-4 barn holder sammen under samme tak mens de med 1-2 i langt større grad har avtalt å bo i samme nabolag med delt bosted og 50/50.

Er kun egne observasjoner dette...men de jeg ser som har valgt å få 1 barn (og noen 2) så er disse karrieremennesker som valgte å få barn sent i livet (typisk kvinnen 42 og mannen 52 da barnet ble født). Disse har svært god økonomi, reiser en del og har mest vært vant til Me, Myself and I: disse valgte raskt "delt bosted/50/50. Ser ut til å fungere svært godt for de det gjelder.

[Zienna]

Kjenner ikke til statistikk som viser at faren for samlivsbrudd øker ved antall barn.  Derimot forteller statistikk at faren er aller størst i barnløse samliv (faktisk 3 ganger høyere).   

Man har også funnet ut at ansvaret for små barn holder familier sammen.  Men fra barna er 7 år er risikoen like stor for samlivsbrudd som for de som ikke har barn. 

[Gjest chiki]

De jeg kjener som har flyttet fra hverandre er de som fikk barn veldig tidlig i forholdet, de har gjort det slutt når barnet er rundt 1 år

[AnonymBruker]

Nå tipper jeg bare, men jeg tror også at det skje noe med parforholdet når du velger å få "mange" barn, på den måten at det er et aktivt valg. Jeg kjenner flere med ett eller to barn som ønsker å fortsette livet som før, eller vil innlemme barnet i det som allerede er. Det er umulig når du får fire eller fem barn, da må begge være innstilt på at det blir barna først en lang periode og ikke så mye tid til egne interesser og behov. Dermed blir man heller ikke så skuffet når hverdagen blir mye logistikk og lite egentid og selvrealisering, som man vil kunne bli hvis man håper å fortsette livet som vanlig, bare med barn?

Kun en teori, altså.

Anonymkode: 35572...e4b

[AnonymBruker]

I min utvidede omgangskrets har jeg også motsatt observasjon. Kjenner ingen med 3 barn eller mer som har gått fra hverandre, men kjenner flere med 1-2 sol har gjort det.

Anonymkode: 820fb...a75

[asterix]

Vi holdt sammen i over 20 år med mange barn før vi vokste fra hverandre. 

[Zienna]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå tipper jeg bare, men jeg tror også at det skje noe med parforholdet når du velger å få "mange" barn, på den måten at det er et aktivt valg. Jeg kjenner flere med ett eller to barn som ønsker å fortsette livet som før, eller vil innlemme barnet i det som allerede er. Det er umulig når du får fire eller fem barn, da må begge være innstilt på at det blir barna først en lang periode og ikke så mye tid til egne interesser og behov. Dermed blir man heller ikke så skuffet når hverdagen blir mye logistikk og lite egentid og selvrealisering, som man vil kunne bli hvis man håper å fortsette livet som vanlig, bare med barn?

Kun en teori, altså.

Anonymkode: 35572...e4b

Jeg har tenkt det samme.  En mor eller far kan takle ett og to barn alene i hverdagen, om de ikke er veldig små, men fire-fem barn er det verre med.  Tror mange par som velger å få mange barn er bevisste på at de velger familie, og er innstilt på at egenbehov ofres.   

Og skulle det skjære seg, så tror jeg at den moralske forpliktelsen kjennes større jo flere barn man har.  "Han forlot kona og fem barn" høres jo unektelig verre ut enn ".. kona og ett barn"?   

 

[AnonymBruker]

6 timer siden, chiki skrev:

De jeg kjener som har flyttet fra hverandre er de som fikk barn veldig tidlig i forholdet, de har gjort det slutt når barnet er rundt 1 år

Motsatt her...de som har vært sammen i 7-10 år gikk fra hverandre mens de andre fremdeles er sammen under samme taket.

Anonymkode: 2add2...dd9

[Gjest chiki]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Motsatt her...de som har vært sammen i 7-10 år gikk fra hverandre mens de andre fremdeles er sammen under samme taket.

Anonymkode: 2add2...dd9

Virkelig? Jeg snakker type termin på årsdagen for første gang de møttes

[AnonymBruker]

11 minutter siden, chiki skrev:

Virkelig? Jeg snakker type termin på årsdagen for første gang de møttes

Ja, er slik...

Anonymkode: 2add2...dd9

[AnonymBruker]

De som får mange barn trives bedre som småbarnsforeldre og holder derfor også lettere ut hverdagen med småbarn og hverandre? De som får et og to barn trivdes kanskje ikke og blir da skilt.

Anonymkode: b100d...e77

[AnonymBruker]

Den Saturday, August 06, 2016 at 8.36, AnonymBruker skrev:

Hvis vi skal bruke "jeg kjenner"-argumentasjonen, så er jeg uenig. I min omgangskrets har det vært et veritabelt ras av ganske ferske tobarnsforeldre som skiller seg. Jeg blir like overrasket hver gang, for det har fulgt samme oppskrift nesten alle sammen. Flytte sammen, gifte seg, lykke, første barn, lykke, alt er så bra, andre barn, far flytter ut. Så jeg lurer på hva som skjer mellom lykkerusen over første barn og skilsmissen når nummer to ennå er baby...

Men hvem man kjenner er jo helt tilfeldig og kan være stikk i strid med all statistikk. Mener å ha lest at flere barn gir lavere risiko for skilsmisse, og det gir jo mening. De færreste får barn nummer fire eller fem hvis forholdet skranter, og tenk på den logistikken og de utgiftene ved brudd... Men jeg skal ikke være bastant, mener bare å ha lest noe om det i avisen.

Anonymkode: 35572...e4b

Sånn er det blandt de vi kjenner også. De vi kjenner har i tillegg fått alt dette veldig fort. Studier-reise-jobb-hus-gifte seg-barn, sånn helt slag i slag. Tenker også at folk med flere barn automatisk blir nødt til å roe ned tempo og har det ganske travelt med "bare" å være en familie, altså får de mer tid sammen.

Anonymkode: 85fbb...2f3