Noen som har barn med autisme?

[AnonymBruker]

Jeg er så redd for at sønnen vår skal ha autisme eller lignende diagnose... Han er 3år nå, og vi sliter skikkelig med samspillet og dermed hele familielivet. 

Barnehagen ser ikke noe unormalt, de sier bare at alle barn er forskjellige, og at han bare er ekstremt viljesterk og tester grenser. Helsesøster ser oss så sjeldent at hun ikke har grunnlag for å mene noe. Hun snakker om å være konsekvent og legge oppmerksomheten på det positive, og det gjør vi virkelig, uten resultat. Håper selvfølgelig de har rett, men er så redd for at de bagatelliserer et problem. 

Har nå lest om kjennetegn på autisme og kjenner igjen så mange av punktene!  Blir så trist og lei meg. Hva gjør vi nå? Snakker med fastlege, eller helsesøster igjen?

Anonymkode: 508d6...9ed

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd for at sønnen vår skal ha autisme eller lignende diagnose... Han er 3år nå, og vi sliter skikkelig med samspillet og dermed hele familielivet. 

Barnehagen ser ikke noe unormalt, de sier bare at alle barn er forskjellige, og at han bare er ekstremt viljesterk og tester grenser. Helsesøster ser oss så sjeldent at hun ikke har grunnlag for å mene noe. Hun snakker om å være konsekvent og legge oppmerksomheten på det positive, og det gjør vi virkelig, uten resultat. Håper selvfølgelig de har rett, men er så redd for at de bagatelliserer et problem. 

Har nå lest om kjennetegn på autisme og kjenner igjen så mange av punktene!  Blir så trist og lei meg. Hva gjør vi nå? Snakker med fastlege, eller helsesøster igjen?

Anonymkode: 508d6...9ed

Ikke gi deg. Få PPT til BHG for å observere barnet. Her var det BHG så ville kontakte PPT og da de var for å observere h*n var det rett før de gikk der i fra uten å mene at det var noe "unormalt" med barnet. "Heldigvis" oppsto det en hendelse som BHG så ofte og PPT gikk der i fra med ett ønske om utredning. Det gikk i fra ingen hjelp til 100% assistent og pedagog. Jeg er veldig takknemlig for det i dag. Vi var innom BUP da h*n var 4, men de kunne ikke si om det var noe der eller om det var h*n som bare var sen. Mitt barn er nå 7 og PPT mener at BUP ikke er nødvendig på ny igjen, men lærerne og pedagog er heldigvis enig i at ny utredning er nødvendig. Så jeg sier bare ikke gi deg.

Anonymkode: 4a29e...aec

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi deg. Få PPT til BHG for å observere barnet. Her var det BHG så ville kontakte PPT og da de var for å observere h*n var det rett før de gikk der i fra uten å mene at det var noe "unormalt" med barnet. "Heldigvis" oppsto det en hendelse som BHG så ofte og PPT gikk der i fra med ett ønske om utredning. Det gikk i fra ingen hjelp til 100% assistent og pedagog. Jeg er veldig takknemlig for det i dag. Vi var innom BUP da h*n var 4, men de kunne ikke si om det var noe der eller om det var h*n som bare var sen. Mitt barn er nå 7 og PPT mener at BUP ikke er nødvendig på ny igjen, men lærerne og pedagog er heldigvis enig i at ny utredning er nødvendig. Så jeg sier bare ikke gi deg.

Anonymkode: 4a29e...aec

Takk! Blir så skremt, har ikke vært forberedt på noe slikt. Hvor "ille" er det å ha et barn med autisme egentlig? Hjertet mitt gråter for vår lille bare jeg tenker på det. Håper så inderlig at han bare er ekstremt trassig og utprøvende.

Anonymkode: 508d6...9ed

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Blir så skremt, har ikke vært forberedt på noe slikt. Hvor "ille" er det å ha et barn med autisme egentlig? Hjertet mitt gråter for vår lille bare jeg tenker på det. Håper så inderlig at han bare er ekstremt trassig og utprøvende.

Anonymkode: 508d6...9ed

Det finnes mange "grader" så det trenger ikke å være så galt. Her er h*n som alle andre helt til det skjærer seg i konflikter eller andre sammenhenger som å stå i kø. Man merker at h*n er mer umoden. Å forstå alt er ikke like enkelt og følge alt som er forventet av ett barn i den alderen h*n er i. Jeg har vært bekymret på fremtiden om h*n kommer til å klare seg slik at h*n kan jobbe, få seg familie osv, men jeg må bare kvele tankene og fokusere på nåtiden. Jeg merker det er utfordrende på tålmodighet og at det er sårt at h*n ikke mestrer hverdagen og situasjoner like bra som de andre barna, men h*n er supersmart og veldig flink faglig så h*n har mange gode egenskaper. H*n er så omsorgsfull og god og veldig enkel å ha med å gjøre når vi får tilrettelagt. Det går mye i forberedelser for unngå utbrudd. Man må forklare mye i forveien. Vi har hatt masse hjelp via bilder så det er masse å lære for å gjøre ting enklere for barnet. På skolen holder h*n seg mest med de eldre så synes det er dumt at h*n ikke har like lett for å ha kontakt med de på sin alder, men det er nok fordi h*n synes de er enklere å forholde seg til da de føyer seg mer og følger mitt barns tempo. Vi har hatt mange kamper så det har vært godt å få veiledning selv uten en diagnose :-)

Anonymkode: 4a29e...aec

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes mange "grader" så det trenger ikke å være så galt. Her er h*n som alle andre helt til det skjærer seg i konflikter eller andre sammenhenger som å stå i kø. Man merker at h*n er mer umoden. Å forstå alt er ikke like enkelt og følge alt som er forventet av ett barn i den alderen h*n er i. Jeg har vært bekymret på fremtiden om h*n kommer til å klare seg slik at h*n kan jobbe, få seg familie osv, men jeg må bare kvele tankene og fokusere på nåtiden. Jeg merker det er utfordrende på tålmodighet og at det er sårt at h*n ikke mestrer hverdagen og situasjoner like bra som de andre barna, men h*n er supersmart og veldig flink faglig så h*n har mange gode egenskaper. H*n er så omsorgsfull og god og veldig enkel å ha med å gjøre når vi får tilrettelagt. Det går mye i forberedelser for unngå utbrudd. Man må forklare mye i forveien. Vi har hatt masse hjelp via bilder så det er masse å lære for å gjøre ting enklere for barnet. På skolen holder h*n seg mest med de eldre så synes det er dumt at h*n ikke har like lett for å ha kontakt med de på sin alder, men det er nok fordi h*n synes de er enklere å forholde seg til da de føyer seg mer og følger mitt barns tempo. Vi har hatt mange kamper så det har vært godt å få veiledning selv uten en diagnose :-)

Anonymkode: 4a29e...aec

Takk igjen, og masse lykke til fremover 

Anonymkode: 508d6...9ed

[AnonymBruker]

Min datter skal utredes for autismespekter nå. Hun er også under utredning for adhd. Tester utført av ppt, viser at hun bør utredes - selv om behandler hos bup, barnehage og jeg tviler på at hun er innen autismespekteret. Det som er helt tydelig for alle, er at hun er høysensitiv. 

Det er mange tegn/symptomer som er sammenfallende for autismespekter, adhd, høysensitivitet og sikkert flere andre diagnoser. 

Uansett, er du bekymret så bør dere få undersøkt om barnet har spesielle utfordringer. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med ppt og høre hvordan du kan gå frem. Hos oss var det bhg som meldte opp til ppt i samarbeid med oss foreldre, men jeg tror dere som foreldre kan melde barnet opp til ppt på egenhånd - og da må bhg bare samarbeide slik at ppt får gjort de observasjoner de trenger for å vurdere om barnet har behov for utredning hos bup eller andre tiltak. Det er for eksempel ppt som har skrevet sakkyndig vurdering som gir vesla rett på spesialpedagog og assistent i barnehagen. 

Anonymkode: a179b...a93

[Missy1]

Det kan være vanskelig å bli hørt når man har bekymringer og mistenker at det er en diagnose innenfor autismespekteret. Det er så lite kunnskap der ute om autisme. 

Jeg vil anbefale deg å kjempe for å få barnet utredet. Om det viser seg å ikke være autisme så er det bare fint og flott, men om man ikke utreder og det viser seg senere at det faktisk var autisme så har barnet gått glipp av ekstremt viktige tiltak. Tidlig intervensjon er ekstremt viktig når det gjelder autisme. 

Min gutt fikk diagnosen barneautisme rett før han fylte 2år. Jeg sleit med å bli hørt om mine bekymringer, ble sett på som hysterisk osv. Fikk også beskjed om å ikke sammenligne og at barn utvikler seg forskjellig. 

På den tiden han fikk diagnosen, før vi startet med trening, så var han helt bortevekk. Han hadde ingen utvikling, han var umulig å få kontakt med, han klarte ikke leke osv. Nå, 4år senere har vi en gutt som nå har lært seg mye. Han kan virke som et helt vanlig barn for folk som ikke kjenner han. Han vil nok aldri klare å "ta igjen" andre på hans alder når det gjelder utvikling, han er laaangt bak der han skulle vært, men hvis vi ikke hadde fått diagnosen tidlig og startet med trening, så ville det sett mye mørkere ut. 

Nå vet ikke jeg hvilket fylke du bor i og hva slags instanser dere har- ikke alle har god nok kompetanse dessverre. Noen fylker har egne avdelinger innenfor spesialisthelsetjenesten som er eksperter på autisme, og der vil det nok være lettere å bli hørt enn i fylkene der de såvidt har hørt om autisme. Be legen om henvisning, vær bestemt og tydelig på at dette vil dere få undersøkt. 

Du kan skrive en pm til meg hvis du vil snakke med noen

[Gjest insta72]

Min fikk diagnose i autist spekteret veldig sent.. Da var mye skade skjedd.  Men etter diagosen kom og bytte av skole skjedde mirakler .Så stå på søk om hjelp begynn med fastlege viss du ikke synes barnehage eller helsesøster hjelper. Vil bare si det er ikke verdens undergang å få et barn med autisme . Man må bare lære seg å tenke litt mere som dem Det beste jeg har lært er at det er jeg og vi som er rundt barnet som må forandre, hvordan vi behandler det . Barnet sitter gjerne fast i sine metoder og må lures litt ut av de. Men snakk med lege og forbered deg på att dette kommer å ta tid . Men det går bra .

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar. Vi skal helt klart be om utredning når ferien er over! 

Jeg har lest endel i dag, og både kjenner og kjenner ikke igjen tegnene hos gutten vår. Jeg kan bli så fortvilet over han, og ikke minst sint og maktesløs, uten at det går utover han. På mange måter ville det vært enklere for oss om han hadde en diagnose, for nå blir han hele tiden sammenlignet med alle andre barn, og det holder på å bli et tema hvor vanskelig han er. Blant annet besteforeldrene sammenligner han med søsken og søskenbarn, og de mener vi gjør noe feil i barneoppdragelsen. Gutten er jo mye mer krevende enn de andre, og det blir veldig slitsomt. Sikkert flere som har opplevd lignende. 

Anonymkode: 508d6...9ed

[AnonymBruker]

Så fint at dere har øynene åpne, og ønsker at gutten deres skal få den hjelpen han trenger! Autisme kan være tungt og det kan være lett. Vanskene kan være få, og vanskene kan være mange. Og på noen dager kan det være verre enn andre. Det er også med slike variasjoner dere ser litt om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Det er viktig å fokusere på hva nettopp DIN gutt trenger hjelp til, og ikke tro at han blir sånn som andre med autister du har sett. Har de samme vansker som din gutt, så er det litt av et sammentreff. Etterhvert som han blir eldre, vil autismevansker bli mer og mer synlig. Spesielt det sosiale i barnehagen når det forventes mer og mer på den biten. Da er det gjerne lettere å kartlegge hva nettopp DIN gutt trenger hjelp til. Har man litt kunnskap til autisme, kan man gjerne få litt aha-opplevelser på hvorfor gutten reagerer slik og slik da og da. Og hvordan man kan hjelpe barnet til å bli sitt beste og få et godt liv! Et barn med autisme som har det bra, vil mestre mer. En god sirkel!

Anonymkode: 84d97...916

[Peter007]

Den 4.8.2016 at 0.18, AnonymBruker skrev:

Jeg er så redd for at sønnen vår skal ha autisme eller lignende diagnose... Han er 3år nå, og vi sliter skikkelig med samspillet og dermed hele familielivet. 

Barnehagen ser ikke noe unormalt, de sier bare at alle barn er forskjellige, og at han bare er ekstremt viljesterk og tester grenser. Helsesøster ser oss så sjeldent at hun ikke har grunnlag for å mene noe. Hun snakker om å være konsekvent og legge oppmerksomheten på det positive, og det gjør vi virkelig, uten resultat. Håper selvfølgelig de har rett, men er så redd for at de bagatelliserer et problem. 

Har nå lest om kjennetegn på autisme og kjenner igjen så mange av punktene!  Blir så trist og lei meg. Hva gjør vi nå? Snakker med fastlege, eller helsesøster igjen?

Anonymkode: 508d6...9ed

Hei TS. 

Jeg forstår din bekymring. Snakk med fastlegen, og få henvisning om nødvendig for utredning hos "Barne-habilitering" på sykehuset der dere bor. Dette gjøres på egen avdeling. Det er fastlegen som søker om der mistanke. Det kan tenkes fastlegen vil ha en uttalelse fra PPT. men det avgjør legen. Legen kan kontakte PPT.

Det ikke sikkert barnehagen klarer se det hele. De har mange barn og forholde seg til. Det kan være forskjellig kompetanse på personalet. Helsesøster ser gutten i korte perioder,ikke lett. Det veldig forskjellig nivå på autisme spekteret. Det er heller er ikke like godt å oppdage like tidlig. A-typisk autisme ser en først etter en tid slik som nå. En har også asberger som er en del av autisme spekteret. Forskjeller fra "normalen blir større til eldre gutten blir.

Det er også viktig at dere som foreldre (far og mor) innser at om det skulle være noe, er det den samme gutten som dere er så glad i. Det er svært vanskelig for mange foreldre å innse at deres eget barn har et såkalt avvik fra normalen. Her er vel den største utfordringen for mange familier.

Personer innen autisme spekteret har vansker med å tilpasse seg "vårt normalsamfunn" synes vi. En stor årsak er at de blir stresset av av situasjoner som kan føles truende. Det er vanskelig å forstå for en autist, det utvikler stress hos person som er på "tå hev hele" tiden. Dette er utrolig slitsomt, og det kan lett føre til aggresjon når en er utslitt.Tenk deg selv om du var redd hele tiden. Dette sliter på deg du blir før eller siden så sliten at det føre til at du blir aggressiv, og vil ha viljen din gjennom.

Om det skulle være saustime har autismeforeningen i Norge råd og hjelp til dere.

Men først håper jeg dere finner ut av det hele. Det er mye som er normalt, og innenfor de tillatte veggene (A4). Vi er ingen like.

Lykke til.

Endret 5. august 2016 av Peter007

[AnonymBruker]

6 timer siden, Peter007 skrev:

Hei TS. 

Jeg forstår din bekymring. Snakk med fastlegen, og få henvisning om nødvendig for utredning hos "Barne-habilitering" på sykehuset der dere bor. Dette gjøres på egen avdeling. Det er fastlegen som søker om der mistanke. Det kan tenkes fastlegen vil ha en uttalelse fra PPT. men det avgjør legen. Legen kan kontakte PPT.

Det ikke sikkert barnehagen klarer se det hele. De har mange barn og forholde seg til. Det kan være forskjellig kompetanse på personalet. Helsesøster ser gutten i korte perioder,ikke lett. Det veldig forskjellig nivå på autisme spekteret. Det er heller er ikke like godt å oppdage like tidlig. A-typisk autisme ser en først etter en tid slik som nå. En har også asberger som er en del av autisme spekteret. Forskjeller fra "normalen blir større til eldre gutten blir.

Det er også viktig at dere som foreldre (far og mor) innser at om det skulle være noe, er det den samme gutten som dere er så glad i. Det er svært vanskelig for mange foreldre å innse at deres eget barn har et såkalt avvik fra normalen. Her er vel den største utfordringen for mange familier.

Personer innen autisme spekteret har vansker med å tilpasse seg "vårt normalsamfunn" synes vi. En stor årsak er at de blir stresset av av situasjoner som kan føles truende. Det er vanskelig å forstå for en autist, det utvikler stress hos person som er på "tå hev hele" tiden. Dette er utrolig slitsomt, og det kan lett føre til aggresjon når en er utslitt.Tenk deg selv om du var redd hele tiden. Dette sliter på deg du blir før eller siden så sliten at det føre til at du blir aggressiv, og vil ha viljen din gjennom.

Om det skulle være saustime har autismeforeningen i Norge råd og hjelp til dere.

Men først håper jeg dere finner ut av det hele. Det er mye som er normalt, og innenfor de tillatte veggene (A4). Vi er ingen like.

Lykke til.

Tusen takk! Det er nesten skremmende å høre slike beskrivelser, for jeg kjenner så godt igjen gutten vår i det du skriver.

Anonymkode: 508d6...9ed