Føler meg uvelkommen hjemme pga. stefar

[AnonymBruker]

Jeg er 16 år og bor hos min mor. Hun har vært sammen med en mann i omtrent 5 år nå, som ikke bor hos oss, men er her stort sett hele tiden, med mindre han er bortreist pga. jobb. I begynnelsen var forholdet mellom oss helt ok, men han har alltid vært vanskelig å prate med da han bare interesser seg for et fåtall spesifikke ting (biler, elektronikk og én musikksjanger), som igjen er langt utenfor min liste av interesser. Jeg har prøvd fra starten av å likevel vise interesse de få gangene han har tatt initiativ til å føre en samtale med meg eller vise meg noe som omhandler f.eks biler. Problemet er at m.t.p. manglende kunnskap om temaet kan jeg umulig komme med gode svar tilbake, og han har i alle disse settinger derfor nærmest blitt småfurt på meg. Han bryr seg ikke, og har heller aldri brydd seg, om ting jeg liker.

Hvis min mor og jeg fører en samtale, enten det gjelder sminke eller verdensproblemer, griper han inn og blir sur fordi "han ikke er inkludert" eller fordi han mener min mor bruker for mye tid på meg/bryr seg mer om meg/ikke bryr seg om han, og i visse tilfeller nesten befaler oss å stoppe samtalen eller skifte tema, fordi han ikke er interessert i å snakke om det. Hvis vi skulle se en film sammen en kveld, aksepterte han aldri at noen andre enn han skulle velge hvilken. Hvis vi skal høre på musikk i bilen er det bare hans musikk som skal spilles. Han kjeftet meg huden full en gang jeg hadde mobilen tilstede ved middagsbordet fordi jeg ventet på en viktig melding, men sitter selv på mobilen og tekster, sjekker facebook eller tar "viktige" jobbsamtaler. 

Jeg begynte etter kanskje 1,5 - 2 år å trekke meg mer bort fra han fordi han tapper meg for energi. Oppholdt meg ikke noe særlig i stua sammen med de, men var så å si konstant på rommet mitt og kom bare ut ved middagstider for å spise sammen. Slik er det fremdeles. Da begynte jeg å overhøre at han snakket dritt om meg på kveldene og klaget til mamma om hvor uvelkommen han følte seg fordi jeg behandlet han så dårlig, at jeg var frekk som aldri var sammen med de, hvorfor jeg kunne tilbringe tid med min mor når han var på jobb, men ikke sammen med begge osv... 

Vi har verdens dårligste forhold og jeg kan ærlig si at jeg husker ikke sist vi hadde en samtale sammen. I det siste har jeg spist middag på rommet fordi jeg ikke orker å sitte inne med han å bli stygt beglodd for hver ting jeg gjør eller sier. Mamma vet litt om hvordan jeg føler det og aksepterer derfor at jeg trekker meg tilbake, men det som sårer meg er at hun ikke gjør noe for å endre på noe. Jeg forlanger ikke at hun skal slå opp, jeg er ikke en sjalu tenåring som ikke tåler å dele på "mammas oppmerksomhet", det er ingenting jeg vil mer enn at hun skal være lykkelig og ha noen som bryr seg om henne. Problemet er bare at det er HAN. Mamma er fantastisk på så mange måter og hun fortjener så mye bedre enn det hun har nå, uten å gå mer i detaljer på hvorfor. Vi har hatt et utrolig tett forhold da min far forsvant ut av bildet når jeg var 8 år, men etter den nye kjæresten ble en del av hverdagen har alt bare snudd. Vi har nesten ikke noe tid sammen fordi han blir sjalu, hun dras frem og tilbake mellom meg og han fordi hun er glad i oss begge. Vi krangler nærmest annenhver dag om de dummeste småting, hvor jeg starter mange av kranglene fordi jeg har så mye undertrykket sinne fordi jeg føler hun "svikter meg" i de periodene jeg kunne trengt henne som mest. 

Dette ble kanskje langt og litt rotete, og jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje bare få lette på hjertet til noen. 

Anonymkode: 790bc...20d

[AnonymBruker]

Kan du vise dette innlegget til din mor? Uten at hun blir sint eller sur på deg? Tror du hun vil forstå at du savner henne og vil føle deg velkommen i ditt eget hjem? 

Anonymkode: cdd79...864

[Mheihei]

Du må fortelle det til moren din på en ordentlig måte. Dette er IKKE greit. Hadde moren min oppført seg sånn hadde jeg blitt sinnsykt skuffa over at hun ikke sier ifra til stefaren din?! Han kan jo umulig være helt frisk. Ta en laaaang samtale med moren din om akkurat det du skrev her så kanskje hun forstår deg bedre. Håper det! 

[Fru Uperfekt]

Du kan jo spør henne om dere kan gå i familie terapi

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du vise dette innlegget til din mor? Uten at hun blir sint eller sur på deg? Tror du hun vil forstå at du savner henne og vil føle deg velkommen i ditt eget hjem? 

Anonymkode: cdd79...864

 

4 minutter siden, Mheihei skrev:

Du må fortelle det til moren din på en ordentlig måte. Dette er IKKE greit. Hadde moren min oppført seg sånn hadde jeg blitt sinnsykt skuffa over at hun ikke sier ifra til stefaren din?! Han kan jo umulig være helt frisk. Ta en laaaang samtale med moren din om akkurat det du skrev her så kanskje hun forstår deg bedre. Håper det! 

Hun kommer neppe til å bli direkte sint eller sur, men jeg tror uavhengig av hvordan jeg legger det frem, at hun kommer til å dytte det under bordet og prøve å vri det slik at jeg skal "innse" at jeg overreagerer og at "han ikke gjør det". Og det er her jeg kommer til å bli irritert/sint og kranglete, fordi hun ikke aksepterer eller tar på alvor når jeg forteller hvordan jeg føler ang. han. 

 

8 minutter siden, Fru Uperfekt skrev:

Du kan jo spør henne om dere kan gå i familie terapi

Familieterapi er jeg redd mtp. at det er mange ting jeg ikke vil skal komme frem i lyset når det gjelder de siste årene. Jeg frykter andre "hjelpemidler" hadde blitt innkoblet, og det er det siste jeg vil - tror jeg. 

Anonymkode: 790bc...20d

[Lurvetjofsa]

Er stefaren din voldelig? Driver han med ulovlige ting? Jeg synes du skal kontakte familievernkontoret og få i gang en dialog med deg og din mor, uten stefaren din. Han høres helt ufyselig ut, og din mor er dessverre ganske feig som velger han overfor deg.