Budsjett, tips?

[AnonymBruker]

Dere som budsjetterer pengebruken? Hvordan gjør dere dette i praksis? 

Jeg sliter med pengebruken og trenger litt råd.

Jeg må legge til at det ikke er snakk om ekstremt overforbruk her da jeg tjener nok til å klare meg greit, men jeg er lei av at pengene forsvinner ut i det blå og vil gjerne ha mer kontroll. Målet er å kunne spare mer og tenke langsiktig. Ikke leve fra måned til måned. 

Jeg må legge til at jeg klarer å sette opp selve budsjettet helt greit - altså inn/ut-poster. Men lurer litt på hvordan dere som lever etter budsjett gjør det i praksis/hverdager? Hva er suksessfaktoren for å få et fint budsjett til å gå opp i praksis? 

Anonymkode: 496ca...474

[Thorn]

Jeg lager strengt tatt ikke et budsjett, mer et regnskap over forbruk. Har laget det i Excel, fører inn alle inntekter og utgifter (delt inn i faste og variable), og har lagt inn autoutregning på hva jeg sitter igjen med etter bruk. Faste utgifter pluss planlagt matforbruk blir lagt inn og dermed trukket fra inntekten i starten av hver lønnsperiode, slik at den summen jeg sitter igjen med er den potensielle sparesummen. Hver gang jeg bruker penger utover dette legger jeg det inn i skjemaet, og det blir trukket fra den potensielle sparesummen. Det er så ubehagelig å se den summen krympe at ukritisk pengebruk blir mye mindre fristende! Det blir også veldig tydelig hvor pengefellene er, slik at man kan være ekstra bevisst på det. På denne måten klarte jeg å gå fra å gå i null hver måned til å spare mellom 40 000 og 50 000 i året som student (med deltidsjobb, da). 

Edit: hvis jeg vet at jeg får ekstra utgifter en måned (f.eks. planlagt tannlegebesøk, gaver, reelt behov for nye klær etc), legger jeg det inn med en ca-sum samtidig som inntekter og matutgifter i riktig kolonne, og retter til riktig sum etterhvert. Så det er jo litt budsjettaktig også.

Endret 4. august 2016 av Thorn

[AnonymBruker]

Dette er kanskje ikke den beste måten å gjøre det på, men det er veldig effektivt for meg i alle fall. 

Jeg har ikke barn, jobber en turnus som gjør at jeg ikke spiser til faste tider og i tillegg liker jeg å være spontan og sosial i hverdagene, så det "vanlige" rådet om å lage en plan for ukas måltider og handle en gang i uka funker ikke for meg. Det hadde krevd mye planlegging samtidig som det blir alt for lett å avvike fra planen. 

Det jeg i stedet gjør er å sette opp et budsjett hvor jeg først holder av penger til alt fast + sparing. Deretter deler jeg den gjenstående summen (også kalt annet/mat, hehe) på de resterende dagene i uken, la oss si f.eks. 200 kroner dagen. Dette betyr ikke at jeg går på butikken og handler for 200 kr hver eneste dag, men at jeg vet at jeg har 400 å gå på hvis jeg ikke har vært på butikken på en dag, eller 600 hvis det går to dager også videre. Hvis jeg bruker en stor del av summen, men ikke hele (f.eks 150 kroner på en dag) lar jeg være å "overføre" dem til neste dag - på denne måten ender jeg alltid opp under budsjett. Siden jeg allerede har satt av penger til sparing, så unner jeg meg de siste pengene som er igjen til noe jeg har lyst på - en slags end of the month-feiring (i stedet for det som var vanlig for meg tidligere: shoppefest ved lønning og skrapa fant i slutten av måneden). 

Jeg er veldig overasket over hvor lett det er å spare penger på denne måten. Så lenge jeg har dags-summen i hodet og er bevisst på dette så klarer jeg å planlegge dagene ganske greit (f.eks. hvis jeg skal ut å spise - noe som sprenger dagsbudsjettet så vet jeg at jeg må spare inn dagen før - eventuelt dagen etterpå hvis dette er spontant). 

I tillegg har jeg laget meg en habit-tracker i kalenderboka mi, for å hjelpe meg selv med å holde oversikt over dårlige vaner. F.eks. så var jeg ille på å å snuse og kjøpe kaffe på narvesen ol. tidligere og brukte ubevisst aaalt for mye penger på dette. For å få kontroll på dette så laget jeg en grønn prikk for hver dag jeg IKKE kjøpte kaffe og en gul prikk hvor hver dag jeg IKKE kjøpte snus. Å holde oversikt i et større perspektiv (telle opp prikker hver uke og måned) hjalp meg med å slutte helt med begge deler. 

Anonymkode: 496ca...474

[Brøleapen]

Jeg har satt opp en grei oversikt over faste utgifter i l løpet av et år. Da vet jeg hva jeg må sette av i snitt i mnd.

har gjort det så enkelt at jeg har 5 kontoer. Lønnskonto, regningskonto (felles med mannen), felles sparekonto, egen sparekonto og konto til datteren vår.

Har satt opp faste trekk til alle disse kontoene, som går den dagen jeg får lønn. Når alt er trukket har jeg igjen en god slump med penger som skal gå til mat og andre ting jeg har lyst til å bruke penger på i løpet av mnd. Står det igjen penger på kontoen kvelden før jeg får lønn, så flytter jeg det rett over på sparekontoen min.

Så trikset for meg for å klare å holde budsjettet er å trekke alt den dagen jeg får lønn, ikke vente til slutten av mnd for å se hva som er igjen. Det er for meg en mye større terskel å overføre penger tilbake til lønnskontoen igjen, da snakker vi ikke lenger impulsshopping.

[AnonymBruker]

1 time siden, Brøleapen skrev:

Jeg har satt opp en grei oversikt over faste utgifter i l løpet av et år. Da vet jeg hva jeg må sette av i snitt i mnd.

har gjort det så enkelt at jeg har 5 kontoer. Lønnskonto, regningskonto (felles med mannen), felles sparekonto, egen sparekonto og konto til datteren vår.

Har satt opp faste trekk til alle disse kontoene, som går den dagen jeg får lønn. Når alt er trukket har jeg igjen en god slump med penger som skal gå til mat og andre ting jeg har lyst til å bruke penger på i løpet av mnd. Står det igjen penger på kontoen kvelden før jeg får lønn, så flytter jeg det rett over på sparekontoen min.

Så trikset for meg for å klare å holde budsjettet er å trekke alt den dagen jeg får lønn, ikke vente til slutten av mnd for å se hva som er igjen. Det er for meg en mye større terskel å overføre penger tilbake til lønnskontoen igjen, da snakker vi ikke lenger impulsshopping.

Må si trikset ditt hørtes ganske lurt ut, det blir nok mer orden også når man vet hvor mye som går til sparing før neste lønning.

Anonymkode: 01602...c92

[AnonymBruker]

I forhold til å sette opp budsjett synes jeg det er så vanskelig å finne ut hvor mye strøm, telefon osv koster meg i året. Jeg klarer ikke å finne ut hvor mye jeg skal sette av pr måned 😳

Anonymkode: ef5d8...828

[AnonymBruker]

Jeg tar ut det jeg har satt av å bruke på mat, fritid ol. i løpet av uka på mandag. Det er mye lettere å se at pengene forsvinner når man bruker kontanter. 

Anonymkode: 1e75c...988

[Brøleapen]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til å sette opp budsjett synes jeg det er så vanskelig å finne ut hvor mye strøm, telefon osv koster meg i året. Jeg klarer ikke å finne ut hvor mye jeg skal sette av pr måned 😳

Anonymkode: ef5d8...828

Jammen, på strømfakturaen din står jo forbruk for siste år? Hva med tlf, varierer regningen du får så mye at det er umulig å regne ut snittet.

Se på SIFOs referansebudsjett, så kanskje du kan bruke noe av det?

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til å sette opp budsjett synes jeg det er så vanskelig å finne ut hvor mye strøm, telefon osv koster meg i året. Jeg klarer ikke å finne ut hvor mye jeg skal sette av pr måned 😳

Anonymkode: ef5d8...828

Hvis du har DNB så setter den automatisk opp et regnskap over hva du har brukt pengene på hver måned

Anonymkode: dca77...044

[caroprins]

Jeg har 4 kontoer. 

En til gjeld. En til regninger. En til sparing og en til mat , lege, medisiner,  fornøyelser etc.

Når lønn kommer så setter jeg først over det beløpet som banken skal ha for gjeld. 

På forhånd så har jeg gått gjennom faste utgifter som strøm, kommunale avgifter,  tv, tlf, Internett,  bilutgifter og alt det der og regnet ut via kvitteringer /bank trekk hvor mye det er pr år og så delt dette på 12 for å finne månedsbeløpet.

Den totale summen av disse pluss litt ekstra setter jeg fast over på regningekontoen. Da har jeg alltid penger til å betale, regningene også I de månedene som det er mye å betale. Så har jeg autogiro på alt jeg kan så da går det av seg selv.

På den vanlige kortkontoen lar jeg det stå det beløpet som jeg skal bruke på mat pluss en tusenlapp ekstra til eventuellt lege, medisin, en kaffekopp på kafé og slikt.   

Resten av pengene blir satt inn på sparekonto som vokser hver måned .Da har man alltid noe I bakhånd til eventuellt uforutsette utgifter , ferie eller hva man skulle ønske .

Har du gjeld så se på rentene og se om du kan få billigere lån i  en annen bank

Har du forsikringer så sjekk også disse hos et annet selskap , om du kan få bedre pris. Og har du noen du kanskje ikke trenger.

Er du Lo medlem så er du kanskje dobbeltforsikret.

Betaler du for abonnement  du kanskje nesten ikke bruker eventuellt egentlig ikke trenger.  

Treningssenter, Tv kanaler man nesten aldri ser på,flere streamingtjenester, dyrt mobilabonnement osv. Si opp det du egentlig ikke har bruk for.

Mat. Jeg lever godt for 500 kroner uka pr. person. Her handler det om å planlegge, bruke de resurser man har og være veldig pris bevisst i  butikken. 

Egentlig så handler det om å få oversikt, sette opp en plan og holde seg til den. Ikke handle ting og tang som man strengt tatt ikke trenger og være pris bevisst på det du kjøper .   

[Mis(s)Understood]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

I forhold til å sette opp budsjett synes jeg det er så vanskelig å finne ut hvor mye strøm, telefon osv koster meg i året. Jeg klarer ikke å finne ut hvor mye jeg skal sette av pr måned 😳

Anonymkode: ef5d8...828

Som @Brøleapensier så kan du hente forbruket fra fakturaen. Et tips jeg har brukt er å regne 1 krone/kWh som et estimat (strømpris + fastavgift + nettleie).  Telefon har du vel et abonnement som har en kostnad?  Eller bruk den muligheten alle nettbanker har for å sortere overføringer/regninger på mottager eller type. 

Når du har oversikten over hvor mye som gikk til de faste utgiftene i fjor så legger du på f.eks. 10%, og så deler du summen på 10 (det skaffer deg en buffersone på regningskontoen det første året). Om du hadde startet regningskontoen på sommeren så ville jeg tatt en god slump av feriepengene eller potensielle skattepenger og putte inn på regningskontoen, da kunne du delt på 12 fordi buffersonen alt var etablert. Buffersonen på regningskontoen må være der fordi mange av de faste regningene kommer i 'bulk', dvs de forfaller omtrent samtidig og kontoen må ha en buffersone som håndterer de månedene.

Etter et år vil regningskontoen din være oppe og stå på egne bein, og da er det bare justeringer du trenger å gjøre når noen av utgiftene øker mye.

Et budsjett er en oversikt, et 'kart og kompass' system som gir deg oversikt og forutsigbarhet som gjør at du slipper å ha vondt i magen med tanke på februar måned hvert år. Et system som gjør at du alltid har penger til regningene dine, som gjør at du har oversikt. En ren nødvendighet, ikke nødvendigvis et slankeprogram for utgifter eller noe som bare fattige mennesker og folk fra Luksusfellen behøver.

Budsjett gir deg frihet fordi det gir deg stålkontroll slik at du kan planlegge.