Når han ikke vil gifte seg

[Variert skydekke]

Hei! 

Jeg har et problem jeg går mye å funderer på,og vet ikke helt hva jeg skal gjøre med. Jeg er nå 27 år og samboeren min er 30. Vi har vært sammen i 5 år, og har et veldig seriøst forhold. Vi er begge enige om at det er hverandre vi vil ha resten av livet, og vi er begge av den monogame typen som ser tryggheten i å finne én person som man skal være sammen med for alltid. 

Problemet er at jeg er veldig klar for å forlove meg,og etterhvert gifte meg. Vi har allerede snakket gjevnlig om dette temaet i 3 år, og samboeren sier han også ønsker dette etterhvert/i fremtiden. Det som allikevel skremmer meg, er at han har sagt det samme i 3 år; han er ikke klar til å forlove seg akkurat nå,og han vet ikke hvorfor han føler det slik. Jeg har prøvd å få han til å gå i seg selv og finne ut HVORFOR han ikke er klar enda,men han påstår det ikke er noen spesiell grunn. Han vet veldig godt at jeg gjerne vil nyte å være forlovet noen år,så han er klar over at det uansett ikke blir bryllup på noen år enda. Jeg er bare veldig bekymret for at han aldri vil bli klar når han har sagt det samme i 3 år og attpåtil har blitt så voksen som 30 år. Vi har snakket om at det er naturlig at barn kommer etter bryllup,og at det er naturlig å være forlovet en stund før bryllupet. Jeg blir lettere vettskremt når jeg tenker på at tiden plutselig løper fra oss slik at det plutselig er for sent å få barn. Jeg syns også det er en smule merkelig å ikke ville forlove seg når man er 30 år, har funnet den rette og har vært sammen med den rette i 5 år. Han vet også at det er utrolig viktig og en stor drøm for meg å bli gift og få barn før jeg selv fyller 30. Og det kan se ut som om det ikke kommer til å gå.

Er jeg bekymret uten grunn, eller er dette grunn til å gå fra han? Evt.andre tips er ønskelig. 

[AnonymBruker]

er han ikke brukbar før dere er gift eller hva er greien?.. må du gifte deg? er ikke fyren du er sammen med viktigere?

Anonymkode: be1cd...cb1

[AnonymBruker]

Fri til han og se hva han svarer?

Anonymkode: 0f23d...027

[AnonymBruker]

Ekteskap er en dealbreaker - noen vil det, og noen vil det ikke. Jeg synes ikke det ene er riktigere enn det andre, det er simpelthen et spørsmål om å være kompatible. Så viktigheten av ekteskap generelt synes jeg ikke er viktig for denne tråden.

Forstår det slik at ekteskap er noe begge vil og at dette er avklart? I så fall forstår jeg problemstillingen - det er ikke snakk om at han ikke vil gifte seg, men om han vil gifte seg med deg. Du er ung nok til at det egentlig ikke er noe direkte hastverk, men det er klart at du ikke vil kaste bort tiden. 

Kan jeg spørre hva hans situasjon er ellers? De fleste av oss er ganske påvirket av omgivelser og oppvekst. Er foreldrene fortsatt gift? Har han søsken, og hva er deres status? Hva med hans kamerater og kolleger?

Anonymkode: 780ba...695

[Variert skydekke]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

er han ikke brukbar før dere er gift eller hva er greien?.. må du gifte deg? er ikke fyren du er sammen med viktigere?

Anonymkode: be1cd...cb1

For meg er det viktig med den forpliktelsen forlovelse/ekteskap innebærer. Og jeg liker ikke helt at han ikke er klar for denne forpliktelsen enda,etter 5 år sammen. 

[Variert skydekke]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fri til han og se hva han svarer?

Anonymkode: 0f23d...027

Det går nok ikke, han er jo som sagt ikke klar til å forlove seg  enda. Og han har også gjort det klart at han ikke vil bli fridd til.

[Gjest Holititten]

Vil han også ha barn?

[Variert skydekke]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ekteskap er en dealbreaker - noen vil det, og noen vil det ikke. Jeg synes ikke det ene er riktigere enn det andre, det er simpelthen et spørsmål om å være kompatible. Så viktigheten av ekteskap generelt synes jeg ikke er viktig for denne tråden.

Forstår det slik at ekteskap er noe begge vil og at dette er avklart? I så fall forstår jeg problemstillingen - det er ikke snakk om at han ikke vil gifte seg, men om han vil gifte seg med deg. Du er ung nok til at det egentlig ikke er noe direkte hastverk, men det er klart at du ikke vil kaste bort tiden. 

Kan jeg spørre hva hans situasjon er ellers? De fleste av oss er ganske påvirket av omgivelser og oppvekst. Er foreldrene fortsatt gift? Har han søsken, og hva er deres status? Hva med hans kamerater og kolleger?

Anonymkode: 780ba...695

Faren er dessverre død,men foreldrene var gift til han gikk bort. Det er ingen skilsmisser i nær familie. Han har én søster som er i et relativt ferskt forhold. Flertallet av venner/kolleger på hans egen alder er vel ikke gift,men et mindretall er gift/forlovet og/eller har barn.

[AnonymBruker]

Man må gå hverandre i møte mener nå jeg... Jeg synes det er litt spesielt at han har sagt til deg flere ganger at ja han vil forlove seg og gifte seg, men ikke er klar enda etter 5 år... Da ville jeg jo sagt til han det at, det er et veldig stort ønske for deg og forlove deg snart. Og se hva han svarer på det. Fortell hva du føler.... 

Anonymkode: 4bbba...137

[Variert skydekke]

3 minutter siden, Holititten skrev:

Vil han også ha barn?

Han sier så, men han er heller ikke klar for det enda. 

[herremann]

er han villig til å gifte seg på tinghuset med kun nødvendige vitner? for mange er bryllup mye stress og mas som man vil unngå.

[Variert skydekke]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man må gå hverandre i møte mener nå jeg... Jeg synes det er litt spesielt at han har sagt til deg flere ganger at ja han vil forlove seg og gifte seg, men ikke er klar enda etter 5 år... Da ville jeg jo sagt til han det at, det er et veldig stort ønske for deg og forlove deg snart. Og se hva han svarer på det. Fortell hva du føler.... 

Anonymkode: 4bbba...137

Grunnen til at jeg ikke kommer noen vei, er fordi jeg har faktisk sagt dette mange ganger. Han vet AKKURAT hva jeg føler,men han er allikevel ikke klar. 

[Variert skydekke]

6 minutter siden, herremann skrev:

er han villig til å gifte seg på tinghuset med kun nødvendige vitner? for mange er bryllup mye stress og mas som man vil unngå.

Jeg tror nok han syns et stort bryllup er unødvendig og stressende,ja,men han vet at det er helt greit for meg med et lite bryllup. Det er jo tross alt det at man blir gift som er viktig for meg, og det vet han godt.

[AnonymBruker]

Jeg tror at selv om de fleste drømmer om et romantisk frieri så må man noen ganger være realistisk. Det er ganske mange par som snakker sammen om ekteskap og tar beslutningen som et par, ikke går og venter på at noen går på kne. Jeg ville lagt min sårbarhet på bordet og sagt at du helt ærlig er litt nervøs for at dette ikke er noe han enda har bragt på bordet. Du vet det er noe han ultimat sett vil, dere kjenner hverandre godt nok og den eneste årsaken du kan se er at han er i tvil. Og om han fortsatt tviler på om "du er den rette", vil du gjerne vite det. Det verste han kan gjøre er ikke å dumpe deg, men å kaste bort tiden din.

Anonymkode: 780ba...695

[Variert skydekke]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror at selv om de fleste drømmer om et romantisk frieri så må man noen ganger være realistisk. Det er ganske mange par som snakker sammen om ekteskap og tar beslutningen som et par, ikke går og venter på at noen går på kne. Jeg ville lagt min sårbarhet på bordet og sagt at du helt ærlig er litt nervøs for at dette ikke er noe han enda har bragt på bordet. Du vet det er noe han ultimat sett vil, dere kjenner hverandre godt nok og den eneste årsaken du kan se er at han er i tvil. Og om han fortsatt tviler på om "du er den rette", vil du gjerne vite det. Det verste han kan gjøre er ikke å dumpe deg, men å kaste bort tiden din.

Anonymkode: 780ba...695

Jeg har luftet tanken på at vi bare skal bestemme oss for å forlove oss,altså null frieri,også. Dette ville han heller ikke. Tro meg, jeg har lagt all min sårbarhet på bordet og sagt alt hva jeg har på hjertet. Problemet er at dette ikke hjelper. Han vet NØYAKTIG hva jeg tenker og føler om temaet, men det hjelper ikke. Han påstår han vil være med meg for resten av livet, og han påstår han vil ha ekteskap og barn etterhvert, bare ikke akkurat NÅ. Det jeg sliter med,er å se hvorfor han ikke er klar til å forlove seg nå,når han ikke er imot det. Jeg er også litt redd for at dette er noe han bare "skyver foran seg" og aldri blir klar for. Bør man ikke være klar til å forplikte seg til den rette etter 5 år? Jeg er enig i at det værste han kan gjøre er å kaste bort tiden min,og det har jeg faktisk også sagt til han. Han holder fast ved at jeg er den rette og at han vil forlove seg etterhvert. 

[AnonymBruker]

Og hva legges i å være klar? Er det en følelse han venter på? Den store "jeg-er-klar-følelsen"?

Eller skal et stort lys gå opp for ham og vise ham at nå, nå er han klar som et egg?

Eller er han ikke helt garantert sikker på at ikke noe annet og bedre kan dukke opp?

ps. kan godt være jeg er en smule kynisk

Anonymkode: a8fb7...ea8

[AnonymBruker]

Viss jeg var i et forhold med deg hadde jeg gått. Takler ikke når kvinner har ekteskap som mål og ikke meg. Jeg blir veien til målet, istedet for målet. Det er klart lysten til å forlove og gifte seg da...Finn enn mann som kan gi deg bryllup. Så kan han finne seg ei dame som vil ha HAN.

Anonymkode: 9ec50...b47

[Variert skydekke]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Viss jeg var i et forhold med deg hadde jeg gått. Takler ikke når kvinner har ekteskap som mål og ikke meg. Jeg blir veien til målet, istedet for målet. Det er klart lysten til å forlove og gifte seg da...Finn enn mann som kan gi deg bryllup. Så kan han finne seg ei dame som vil ha HAN.

Anonymkode: 9ec50...b47

Hvis du er mann,er det interessant å vite hvorfor du ikke ser på ekteskap som så viktig? Og hvis du mener han bare bør gå; han har da absolutt fått mulighet til å velge meg bort hvis han ikke vil gifte seg. Og selvfølgelig er mannen viktig! Jeg har tross alt vært sammen med han i 5 år. Det er fordi han er viktig jeg ønsker at han skal vise at han tar forbeholdet seriøst,ellers kaster jeg jo bare bort tiden min.

Det er ikke selve bryllupet og festen som er viktig for meg, men forpliktelsen. Det er kanskje ekstra viktig å få denne bekreftelsen fordi jeg har en samboer som ikke viser særlig mye følelser. Han gir aldri komplimenter eller ros. Slik har han alltid vært, og jeg tror det skyldes oppveksten. Han har ikke vokst opp med at det er normalt å gi komplimenter osv. Derfor er det spesielt viktig for meg at han viser hva han føler gjennom handling. 

[Variert skydekke]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og hva legges i å være klar? Er det en følelse han venter på? Den store "jeg-er-klar-følelsen"?

Eller skal et stort lys gå opp for ham og vise ham at nå, nå er han klar som et egg?

Eller er han ikke helt garantert sikker på at ikke noe annet og bedre kan dukke opp?

ps. kan godt være jeg er en smule kynisk

Anonymkode: a8fb7...ea8

Det kan dessverre se ut som om han venter på den "følelsen". Ikke vet jeg om den noen gang dukker opp...

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt problemet. Jeg har faktisk selv vært i den situasjonen at jeg maste og gav han tidsfrister osv, men det endte bare med at et forhold som egentlig var bra nesten ble avsluttet. Det ble utrolig dårlig stemning av all masingen min. Vi brukte lang tid på å få forholdet på rett kjøl igjen, og når jeg tenker tilbake på det er det med skrekk jeg tenker på at jeg lagde så dårlig stemning for noe som betyr så lite. Man kan forplikte seg på andre måter som er mye mer forpliktende:barn, hus osv. Dersom han ikke ønsker noen av de sistnevnte ville jeg heller vært bekymret!

Anonymkode: 090e4...c8b